RAB2000 Pathology, Diagnostics and Treatment Course description

Language of instruction: Norwegian

Knowledge of pathology, diagnostics and treatment is crucial to radiography practice and necessary to be able to meet the needs of the patient in a satisfactory manner. Nuclear medicine and mammography are used for diagnostic imaging, while interventional radiography and radiation therapy are used in treatment and therapy. The introduction of new examinations and treatment methods bring new tasks and areas of responsibility for radiographers. The course provides an introduction to pathological conditions and diseases that are important in diagnostic and therapeutic examinations.

Passed first year of the programme or equivalent. RAB1050 is exempt from the progression requirement.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student can

• explain the aetiology, symptoms, diagnosis and treatment of diseases of the digestive and circulatory systems, the central nervous system, the kidneys and the urinary tract, and endocrine and age-related disorders
• explain the aetiology, epidemiology, symptoms, diagnosis and treatment and prognosis of the most common forms of cancer
• explain psychological theories and phenomena related to stress, crises, grief and coping
• describe symptoms of and treatment of mental disorders such as anxiety, depression and psychosis
• explain procedures for subcutaneous and intramuscular injections and for insertion of peripheral venous catheter (PVC)
• explain guidelines for sterile procedures
• explain the construction, function and use of mammography, nuclear medicine, interventional radiography and radiation therapy equipment
• explain radiation dose levels, radiation protection and patient care for the modalities in question
• explain principles of radiation biology, effects and the most common treatment-related side effects of radiation therapy
• explain physical principles of nuclear medicine and the production, preparation, administration and waste management of radionuclides/radiopharmaceuticals
• describe structure and enhancement in nuclear medicine images
• describe general principles for screening, including sensitivity and specificity
• describe procedures for quality control and documentation for mammography, nuclear medicine, interventional radiography and radiation therapy
• explain radiation and radiation protection in relation to human beings and the environment

Skills

The student can

• assess imaging criteria in mammography
• calculate skin dose on the basis of airkerma (AK) and dose area product (DAP)

General competence

The student can

• assess how different pathological conditions and indications determine the choice of diagnostic and therapeutic examinations in relation to nuclear medicine, mammography, interventional radiography and radiation therapy

Emnet munner ut i en større reportasje fra et internasjonalt miljø som studenten ikke har arbeidet med tidligere. Emnet bygger videre på journalistiske ferdigheter studenten har tilegnet seg i løpet av studiet, ikke minst innen reportasje- og undersøkende journalistikk, kildekritikk og research. Studenten skal sette seg inn i relevante teorier om globalisering og internasjonale forhold samt tilegne seg kunnskaper om spesifikke land og tema. Studentene skal gjennom emnet bli dyktige til å drive research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø.

Emnet JB2900 må være bestått

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• globale utviklingstrekk, som krig og konflikt, fattigdom, urbanisering og migrasjon og klima- og miljøspørsmål
• kritiske perspektiver på journalistiske framstillinger av andre land i verden
• praktisk journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø, inkludert kildevern og sikkerhet

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre research om globale forhold og utvalgte land
• kan analysere og definere problemstillinger knyttet til arbeid i ukjent miljø
• evner å fortelle journalistisk om overordnete tema
• kan arbeide som journalist under ukjente forhold og håndtere kritiske situasjoner
• behersker utvikling av fortelling, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform

Generell kompetanse

Studenten har styrket sin

• evne til å jobbe selvstendig journalistisk i ukjente miljøer
• forståelse av så vel global ulikhet som universelle menneskerettigheter

Undervisningen består av forelesninger i teori og metode, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, gruppegjennomganger, selvstudium, feltarbeid og gruppearbeid. Feltarbeid i ukjent miljø tillegges særlig vekt, både metodisk og teoretisk.

Feltarbeidet skal fortrinnsvis foregå i utlandet, men kan også foregå i Norge. Feltarbeidet skal behandle en selvvalgt problemstilling som relaterer seg til en eller flere overordnete globale problemstillinger (fortrinnsvis migrasjon, urbanisering, turisme, krig og konflikt, fattigdom, sosial utvikling, klima og miljø).

Studenten kan reise på feltarbeid alene, eller samarbeide med én medstudent. Samarbeid fordrer at vanskelighetsgraden på det journalistiske arbeidet heves, både hva angår innhold og teknisk utførelse.

Før avreise skal studentene gjennomføre et obligatorisk førstehjelpskurs i regi av utdanningen. Dersom en student kan dokumentere å ha gjennomført et slikt kurs tidligere, frafaller dette kravet. Manglende gjennomføring av kravet kan få konsekvenser for godkjenning av arbeidskrav 3 (se under).

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Emnet har totalt fire arbeidskrav. Tre arbeidskrav er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den internasjonale reportasjen (på selvvalgt medieplattform). Før feltarbeidet skal studentene levere tre individuelle oppgaver der hensikten er å forberede studentene både metodisk, kunnskapsmessig og praktisk. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Den første individuelle oppgaven handler om å presentere en idé, et pensum og kilder/kontakter/eksperter (tre til fem sider).
• Arbeidskrav 2: Den andre individuelle oppgaven er en fagtekst på ca. seks sider.
• Arbeidskrav 3: I den tredje individuelle oppgaven presenterer studentene detaljerte planer for gjennomføringen (fire til seks sider). Det obligatoriske førstehjelpskurset inngår som et delkrav til godkjenning av dette arbeidskravet.
• Arbeidskrav 4: Arbeidskravet er et gruppearbeid som er knyttet til fellespensum. Studentene får gruppevis ansvar for en del av pensum som de skal presentere for de andre studentene etter anvising av faglærer. Hver gruppe presenterer i 45 minutter.

Alle arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studentene kan gå opp til avsluttende, muntlig eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent, kan levere omarbeidet versjon én gang. Ved sykdom eller annen tvingende grunn kan studenten avtale en egen frist med faglærer.

Teoriundervisningen gis intensivt i løpet av fire uker. Det kreves 80% tilstedeværelse på forelesninger. Ved fravær ut over 20% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Gruppemøter, førstehjelpskurs og pensumseminar er obligatoriske. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen.

Eksamen er todelt, og består av 1. skriftlig eksamen og 2. muntlig eksamen. Del 1, den skriftlige eksamenen, består også av to deler, der 1a er den store reportasjen/dokumentaren, og 1b er en individuell analyseoppgave (åtte til ti sider). Analyseoppgaven skal ha skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Reportasjens omfang vil variere etter hvilke plattformer som benyttes, men alle reportasjer skal leveres som en nettside med tittel, presentasjonstekst og foto. Hvis reportasjen hovedsakelig er basert på skrift, bør teksten bør være på mellom 10.000 og 15.000 tegn (med mellomrom). Både en radioreportasje og en videoreportasje bør være på mellom 7 og 15 minutter. Det er lov å blande medietyper.

1a, reportasjen, og 1b, analysen, vurderes samlet etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Den journalistiske produksjonen og refeksjonen vektes likt. Hvis kandidaten vipper mellom to karakterer, er det reportasjen som vektes tyngst. Hvis enten 1a eller 1b vurderes i seg selv til F, vil kandidaten stryke til eksamen.

Etter at sensuren på del 1 er publisert, holdes del 2, som er en justerende muntlig eksamen, der kandidaten får spørsmål fra pensum, undervisning og/eller eksamen. Studentene må ha fått bestått karakter på del 1 for å kunne gå opp til del 2, muntlig eksamen. Karakteren fra del 1 kan til muntlig justeres ett trinn opp eller ned.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan levere ny, utsatt eksamen. Kandidaten må da også fremstille seg til ny muntlig eksamen.

Klage kan fremsettes etter at sensur har falt på begge eksamensdeler.