MEST4320 Project in Practice Course description

Det kan tilrettelegges for å ta emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid. Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. Masterstudiet i biomedisin har spesielle samarbeidsavtaler med University of Salford i England og Technische Universität Dresden i Tyskland. 

I masteroppgaveåret kan studentgruppen bli internasjonalt sammensatt dersom studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner velger å ta masteroppgaven her. Språket vil være engelsk dersom utenlandske studenter deltar på masteroppgaveseminarene. 

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, skriftlige oppgaver og praktisk test

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse ved laboratoriekurs og ferdighetstrening, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav.  Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.   

Praktisk test

I emnet MABIO4500 Nukleærmedisin skal studentene gjennomføre en praktisk test i aseptisk arbeidsteknikk. Dersom studenten ikke får godkjent testen, vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Samtlige emner avsluttes med eksamen, se tabellen nedenfor. Vilkårene for å kunne fremstille seg til eksamen er beskrevet i den enkelte emneplan.

De fleste emnene har individuell skriftlig eksamen fordi læringsutbyttene går på naturvitenskapelig faktakunnskap og forståelse. Et bredt utvalg av utbyttene må testes for å kvalitetssikre studentenes kompetanse, og det må skje uten bruk av hjelpemidler. To emner har læringsutbytter som egner seg for muntlig prøving, og har derfor muntlig eksamen.

Karakterskala A-F brukes på alle eksamener, der A-E er bestått og F ikke-bestått. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet.

Emneplanene angir hvilken sensorordning som brukes på hver enkelt eksamen.

Alle masteroppgaver blir vurdert av ekstern og intern sensor.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Undervisningen består i forelesninger som presenterer sentrale tema i emnet og prosjektarbeid i workshops hvor både gruppearbeid og eget, selvstendig arbeid inngår. Det gis individuell veiledning og gruppeveiledning. Studentene deltar i undervisningen og i gruppearbeid. Det stilles store krav til selvstendig, kreativt arbeid og kritisk refleksjon. Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner for workshops, prosjekt og forelesninger med utgangspunkt i emneplanen.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• En plan for presentasjon og visning av eget prosjekt som følges av praktisk-estetisk materiale og dokumentasjon av estetiske referanser.

Praktisk-estetisk presentasjon.

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Eksamensresultat kan ikke påklages.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

NB ! De ulike studieretningen har ulike pensumlister:

Prosjekt i praksis for studieretning FKD - Fagdidaktikk: kunst og design

Pensumlisten gjelder kun for FKD. Antall sider: 612.

Adamson, G. (2010). Section Introduction. In G. Adamson (Ed.), The Craft Reader (pp. 9-10). Oxford, New York: Berg. (2 s.)

Adamson, G. (2007). Thinking through craft (pp. 1-7). Oxford, New York: Berg. (7 s.)

Berg, A. (2014). Artistic research in public space. Participation in material-based art. (Aalto University publication series. Doctoral dissertations. Vol. 33/2014). Aalto University, Helsinki. (pp. 21-65). Retrieved from https://shop.aalto.fi/media/attachments/72722/Berg.pdf (44 s.)

Durling, D. (2004). Discourses on Research and the PhD in Design. In L. M. Nielsen (Ed.), DesignDialog : designforskning i et demokratisk perspektiv . HiO-rapport (trykt utg.) (Vol. 22, pp. 27-38). Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. Retrieved from http://media.wix.com/ugd/9bb887_1b9e1efafdb74954be4a7818e288f1b5.pdf. (11 s.)

Frayling, C. (1993/1994). Research in Art and Design. London: Royal College of Art. Retrieved from transart.org/wp-content/uploads/group-documents/79/1372332724-Frayling_Research-in-Art-and-Design.pdf (5 s.)

Jones, P. (2014 ). Relating Systems Thinking and Design II. Theoretical Evolution in Systemic Design.FORMakademisk, 7 (4). doi: http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.1237 (4 s.)

Friedman, K. (2008). Research into, by and for design. Journal of Visual Arts Practice, 7 (2), 153-160. doi:10.1386/jvap.7.2.153/1 (7 s.)

Lave, J. & Wenger, E. (2000). Legitim perifer deltagelse. I P. Mikkelsen, R. Damkjær & K. Illeris (Eds.),Tekster om læring (pp. 181-190). Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (11 s.)

Molander, B. (1993). Kunskap i handling . Göteborg: Daidalos. (302 s.)

Morrison, A. & Sevaldson, B. (2010). Editorial. ¿Getting Going¿ - Research by Design. FORMakademisk, 3(1), 1-7. Retrieved from doi: http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.136 (7 s.)

Reitan, J. B. (2007). Improvisation in tradition: a study of contemporary vernacular clothing design practiced by Iñupiaq women of Kaktovik, North Alaska. (Dr. ing. avhandling), Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, [Oslo]. Retrieved fromhttps://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/298633/Janne%20Beate%20Reitan.pdf?sequence=1&isAllowed=y (pp. 64-82 + 173-192) (37 s.)

Reitan, J. B. (2014). Learning by watching. Vernacular Iñupiaq-Inuit design learning as inspiration for design education. Techne series: Research in sloyd education and crafts science. A, 21 (2), 1-20. vasa.abo.fi/NordFo/techne/index.htm (20 s.)

Rose, G. (2007). Visual Methodologies. An Introduction to the Interpretation of Visual Materials. (4th ed.) . (pp. 307-329). London: Sage. (22 s.)

Salomon, O. (2010). 'Introductory Remarks', from The Teacher's Handbook of Slöyd. In G. Adamson (Ed.),The Craft Reader (pp. 11-15). Oxford, New York: Berg. (5 s.)

Schön, D. A. (1987). Educating the reflective practitioner . San Francisco, CA: Jossey-Bass. (pp. 3-79) (76 s.)

Sevaldson, B. (2011). GIGA-mapping: Visualisation for complexity and systems thinking in design. Nordes 2011 - Making Design Matter, May 29, 2011 - May 31, 2011. Helsinki, Finland: School of Art & Design, Aalto University. Retrieved from http://www.nordes.org/opj/index.php/n13/article/view/104/88 (20 s.)

Sevaldson, B. (2010). Discussions & Movements in Design Research. A systems approach to practice research in design. FORMakademisk, 3 (1), 8-35. doi:http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.137 (27 s.)

Sevaldson, B. & Ryan, A. J. (2014). Relating Systems Thinking and Design I. Practical Advances in Systemic Design. FORMakademisk, 7 (3). doi: http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.1233 (5 s.)

Prosjekt i praksis for studieretningene Kunst i samfunnet, drama og teaterkommunikasjon, mote i samfunnet

Bull, Stephen (2010): Photography . London and New York: Routledge. (40 sider)

Gjærum Gürgens, R. Vollan, I., Bjerkestrand Brunvathne, K. (2015). Levd skuespillerliv og rolletildeling. En studie av kvinner i norsk institusjonsteater. InFormation - Nordic Journal of Art and Research.Vol. 4. (13 sider)

Kagan, S. (2012) Toward Global (Environ)Mental Change: Transformative Art and Cultures of Sustainability . Berlin: Heinrich Boell Stiftung. (42 s.)

Lehrdal, E. (2007) Slagkraft. Håndbok i idéutvikling (20-55) (35 sider)

Nochlin, L. (1971): Why have there been no great woman artists? New York: Basic Books (26 s.)

Meyer, S. (2016). Kunst og Etikk. Oslo: Cappelen Damm. (s. 47-62) og 99-120 (35 s. til sammen)

Rush, M. (2005): New Media in Art. London: Thames and Hudson. s. 7-117 (80 sider tekst)

Serres, M. (1985/2008). The Five Senses. Estetikk London: Continuum. S. 1-16 og s. 311-345 (49 sider)

Stryken Scharning, H., Aakre, J. (2016) Prosjekthåndboka 3.0. Verktøykasse for kreative team. Oslo:Universitetsforlaget (s. 37-226) (189 sider)

Welch, W. (1999). Transculturality - the Puzzling Form of Cultures Today . I: Spaces of Culture: City, Nation, World. Mike Featherstone and Scott Lash (red.) London: Sage (s. 194-213) (19 sider)

(Pensumliste ajour: Juni 2016)