M1GNA2200 Science Education 1, Part 2 Course description

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret og består av følgende eksamen:

Individuell muntlig eksamen på inntil 30 minutter. Eksamen vurderes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur. Det gis gradert karakter(A-F).

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

• A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.
• B: Meget god. Meget god prestasjon som ligger klart over gjennomsnittet. Studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.
• C: God. Gjennomsnittlig prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.
• D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.
• E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i det som presenteres når det gjelder fagkunnskap og fagforståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene.
• F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Pensum

Christoffersen, L., & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanninger. Kap. 7 Kvalitative intervjuer (8 sider)

Gjøsund, P., & Huseby, R. (2009). To eller flere-: basiskunnskaper i gruppepsykologi Cappelen Akademisk Forlag Kap. 3, 4, 5, 6, 8 og 9 (128 sider)

Hauge, An-Magrit (2014): Den felleskulturelle skolen, Universitetsforlaget. Kap. 1,2,3, 7 og 8 (170 sider)

Haug, P. (2011) God opplæring for alle - eit felles ansvar . Norsk pedagogisk tidsskrift, Nr. 2, 2011 (s. 129-140) (12 sider) Kan hentes fra http://www.idunn.no/ts/npt/2011/02/art04?mode=print&skipDecorating=true&textSize

Ohnstad, F.O. (2010). Profesjonsetikk i skolen - Lærerens etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget Kap. 1, 2 og 3 (75 sider)

Skagen, K. (2012). Neste time: innføring i grunnskolepedagogikk . Bergen: Fagbokforlaget Kap. 2, 3 og 6 (45 sider)

Wilson, D., Hausstätter, R. S. & Lie, B. (2010). Spesialundervisning i grunnskolen . Bergen: Fagbokforlaget Kap. (s.13-140) (125 sider)

Woolfolk, A. (4.opplag 2010). Pedagogisk psykologi . Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kap. 2-11 (295 sider) eller engelsk utgave: Woolfolk, A. E. (2013). Educational psychology . Boston: Pearson.

Wølner, Tor Arne (2013). Kriteriebasert vurdering . Universitetsforlaget (130 sider)

Samlet: ca. 1000 sider

Til praksis

Grepperud, G. & Skrøvset, S. (2012). Undervisningslære. Eksempler, ideer og refleksjoner Gyldendal Norsk Forlag

Fellespensum

Dysthe,O., Hertzberg F. og Løkensgard Hoel,T. (2010) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning (2. utgave). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 4 og 9 (40 sider)

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Naturfag 2 krever fullført Naturfag 1 eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjennomføre begynneropplæring i naturfag og tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har kunnskap om hvordan drive dialogisk undervisning om menneskekroppen, helse og livsstil for de yngste elevene og elever i begynnende pubertet har kunnskap om viktigheten av å fokusere på livsprosesser i celler og oppbygging av celler til grupper av organismer og arter som er tilpasset norsk natur
• har kunnskap om hvordan å undervise elever på barnetrinnet om økologi og bærekraftig utvikling gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om bruk av partikkelmodellen for å konkretisere oppbygging av kjente stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
• har kunnskap om hvordan sentrale systemer som organsystemer, økosystemer og solsystemet kan introduseres for elever på barnetrinnet ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har kunnskap om læring av sentrale begreper som bevaring, overføring og kvalitet ved ulike energiformer gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om hvordan krefter og vekselvirkninger mellom legemer eller partikler danner grunnlag for elevers læring på barnetrinnet av mekanikk og elektrisitet
• har kunnskap om praktisk og variert undervisning av de yngste elevene som gir forståelse av at bølger, lyd og lys påvirker livsprosesser
• har kunnskap om viktigheten av å bruke ulike modeller for å visualisere ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre målinger inne og ute med relevant utstyr, vurdere nødvendige sikkerhetstiltak og gjøre enkle beregninger med og uten digitale verktøy

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter ved å fokusere på undring og utforskning
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Studenten kan i dette emnet omarbeide/gjøre arbeidskravet inntil tre ganger.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Det er krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Felles i temaene Fysikk 1-2, Kjemi 1-2, Jorda 1 og Kroppen 1-2:

• Individuell praktisk prøve i laboratorieteknikker og praktisk arbeid (30 minutter)

I temaet Jorda 1-2:

• Individuell test i arter og objekter (20 minutter)

I temaet Naturfagdidaktikk 1-2:

• Lage en ¿omvendt undervisning¿-sekvens (Flipped classroom) fra valgfritt praktisk arbeid. Grupper på 2-3 studenter (omfang 3-5 minutters undervisningssekvens)

Aktiviteter med obligatorisk deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det knyttet 100 % deltakelse til aktivitetene som er nevnt nedenfor. Det er svært vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid i naturen på egen hånd. Derfor er denne delen av undervisningen obligatorisk. Dersom studenten har gyldig fravær fra feltkurset, vil det bli tilrettelagt for ny gjennomføring.

I temaet Jorda 1-2:

• Feltkurs med for- og etterarbeid i Oslo-området uten overnatting (omfang 3-4 dager)

Eksamensform

Eksamen består av en 4-timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Kalkulator - ikke programmerbar.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
• har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
• har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
• har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
• har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
• har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

Ferdigheter

Studenten

• kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
• kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer
• kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
• kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
• kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer når det gjelder elevenes læring
• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

I studiet vil studentene møte ulike arbeidsmåter, som for eksempel individuelt studiearbeid, gruppe- og klassearbeid, vurderingssamtaler og andre vurderingsprosesser, digitalt arbeid, skriftlig og muntlig arbeid, formidling/presentasjon, seminardeltakelse, undervisningsøvelser, arbeid med case og rollespill.

Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og kan være én - eller flerfaglig. Det legges også vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap skal kobles til praksisopplæringen.

Flerfaglig samarbeid

I andre studieår er det flerfaglige temaperioder knyttet til fag 1 og 2:

• Kulturelt og språklig mangfold i skolen.
• Barn, ungdom og helse.
• Elevenes grunnleggende ferdigheter - samarbeid med fag 2.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til 5.-7. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisning og praksisopplæring (jf. praksisplanen).

• Kulturelt og språklig mangfold.
• Jenter og gutter i skolen.
• Samhandling og gruppeprosesser.
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning.
• Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere.
• Vurdering for læring.
• Profesjonsetikk.