KJVE3510 Analytical Chemistry II Course description

Studentene skal tilegne seg inngående kunnskap om viktige instrumentelle analysemetoder, prøvetaking og prøveopparbeiding i analytisk kjemi. Videre skal studentene få opplæring i prinsipper for metodeutvikling og metodevalidering, kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet. Emnet bygger på KJPE1300 Generell kjemi, KJFP1400 Organisk kjemi, KJM1500 Fysikalsk kjemi, og KJTF Analytisk kjemi I. Det anbefales å ha bestått eksamen i KJTF Analytisk kjemi I

For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJTS2100 Kjemiteknikk, KJTF Analytisk kjemi og KJTP Biokjemi og mikrobiologi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan redegjøre for:

• teoretiske og praktiske prinsipper for bruk av kromatografiske teknikker med hovedvekt på gasskromatografi og væskekromatografi
• teoretiske og praktiske prinsipper for kapillærelektroforese
• teori og virkemåte for massespektrometri, grunnleggende tolkning av massespektre
• generelle prinsipper for prøvetaking samt praktiske teknikker for prøvetaking av gasser, væsker og faste materialer
• sentrale teknikker for prøveopparbeiding for kromatografiske analyse, herunder ekstraksjon, preparativ kromatografi og teknikker for oppkonsentrering
• prinsipper for metodeutvikling, optimalisering og metodevalidering for kromatografi
• prinsipper for kvalitetskontroll og kvalitetskontroll i det kjemiske laboratoriet
• viktigheten av å planlegge og å forberede laboratoriearbeidet

Ferdigheter

Studenten:

• kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
• kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
• kan velge riktig laboratorieutstyr og bruke dette på en korrekt og selvstendig måte
• kan gjøre egne vurderinger i forbindelse med valg av prøveopparbeidingsteknikker og analyseteknikker
• kan dimensjonere kalibreringsstandarder og lage kalibreringskurver der det stilles krav til kurvenes kvalitet
• kan lese vitenskapelige artikler og søke i vitenskapelige tidsskriftdatabaser for å finne relevant litteratur i forbindelse med metodeutvikling og metodeimplementering
• kan bruke statistiske metoder for å tolke og kvalitetskontrollere måleresultater
• kan bestemme identiteten til ukjente analytter ut fra kromatografiske og massespektrometriske analyser

Generelle kompetanse

Studenten:

• har innsikt i anvendelse og begrensinger i vanlige kromatografiske, kapillærelektroforetiske og massespektroskopiske analyseteknikker
• har innsikt i kravene til god laboratoriepraksis
• har kjennskap til prinsippene for utvikling av nye analysemetoder der både prøvetaking, prøveopparbeiding, kvalitativ og kvantitativ analyse inngår
• har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
• har bakgrunn for å forstå utvikling og fremtidsperspektiver innenfor fagfeltet
• kan formidle sine egne resultater i skriftlig og muntlig form

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 8 dagers laboratoriekurs er obligatorisk med 3 skriftlige arbeider (gruppe på 2-4 studenter, 10-20 sider pr arbeidskrav)
• Enkelte øvingstimer i tilknytning til laboratoriekurset vil være obligatoriske. Disse timene vil bli kunngjort særskilt.
• Før en laboratorieøvelse kan påbegynnes skal det avholdes et veiledningsmøte hvor studentene legger frem en skriftlig plan for gjennomføring av øvelsen.
• En skriftlig samarbeidsoppgave i form av et case-studie (gruppe på 2-4 studenter). Muntlig presentasjon av løsningen på case-oppgaven (4-6 timer).

Individuell skriftlig eksamen på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.