OsloMet-rektor Christen Krogh blir intervjuet i Stortingets vandrehall etter fremleggingen av Statsbudsjettet 2006. Foto: Ståle Grøtte, OsloMet.

Statsbudsjettet 2026: Høyere prioritering av forskning og utdanning enn på lenge
Forskning og høyere utdanning får en liten økning i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, som er nøkternt på mange viktige samfunnsområder. OsloMet får likevel en liten realnedgang på 0,1 prosent.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 gir universiteter og høyskoler 48,2 milliarder kroner, noe som utgjør en realvekst på 0,1 prosent når det korrigeres for forventet prisvekst. Tilsvarende foreslår regjeringen en total vekst i bevilgningene for forskning og utvikling på 51,3 milliarder kroner, noe som utgjør en realvekst på 1,8 prosent.
– Årets statsbudsjett viser andre takter enn de foregående fire statsbudsjettene for høyere utdanning og forskning, sier rektor Christen Krogh.
– Dette er viktig for Norge. Investeringene i høyere utdanning og forskning vi gjør nå vil i stor grad bestemme hvor godt samfunn vi vil få i framtida, sier han.
– Spesielt viktig er det med langsiktig investering i forskning, og utdanningskapasitet på samfunnskritiske områder, og vi noterer oss at regjeringen foreslår satsinger både på muliggjørende teknologier og kvanteteknologi, fortsetter rektor.
OsloMet får 3,230 milliarder kroner i rammetildeling i statsbudsjettet for 2026. I dette ligger det ny finansiering til studieplasser på flere områder. Selv om det er drøye 100 millioner kroner mer enn i fjor, medfører det totalt sett likevel en realnedgang på 0,1 prosent etter lønns- og prisjustering.
– Det betyr at det fremdeles er et stramt budsjett for OsloMet, sier rektor Christen Krogh.
– Nå skal vi jobbe videre med budsjettet for å unngå at det går ut over våre utdanninger og vår forskning, sier han.
50 studieplasser til sykepleieutdanningen
Regjeringen tildeler finansiering til 155 studieplasser til sykepleieutdanning, og OsloMet får 50 av disse studieplassene.
– Det er positivt og svært viktig at regjeringen investerer i sykepleieutdanning. Behovet for sykepleiere i arbeidslivet er stort både nå og fremover, sier Krogh.
– OsloMet er den største institusjonen innenfor sykepleieutdanning i Norge og har mange av de viktigste helseprofesjonsutdanningene. Vi er glade for å ha fått ny finansiering til 50 studieplasser innen sykepleie. Med riktig finansiering har vi kapasitet til å gjøre enda mye mer for mange helseprofesjoner, sier han.
60 studieplasser til barnehagelærerutdanningen
OsloMet har også fått ny finansiering til 60 studieplasser i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU).
– Dette er en viktig investering i barnehagene, og vi er glade for å kunne bidra enda sterkere til å utdanne kvalifiserte barnehagelærere. Det er helt essensielt at vi har god nok kompetanse hos de som skal ta vare på barna våre i de viktige første årene, sier rektor Christen Krogh.
Tildelingen forutsetter at OsloMet klarer å flytte ledig kapasitet fra ordinær barnehagelærerutdanning over til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, noe som innebærer ca. 50 prosent finansiering av studieplassene.
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag
OsloMet har dessuten fått viderefinansiering av 125 studieplasser i lærerutdanning i praktisk og estetiske dag.
Dette er en videreføring av Stortingets vedtak fra 2024 om fullfinansiering av lærerutdanningene innenfor praktiske og estetiske fag etter overgangen til femårig utdanning.
Utfasing av studieplasser
Budsjettforslaget viser at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser tildelt i Utdanningsløftet fra 2020, og ekstra studieplasser som ble tildelt som følge av krigen i Ukraina. Dette har konsekvenser også for OsloMet.
OsloMet bidrar gjerne i viktige satsinger
– Budsjettet for 2026 er fremdeles stramt, og vi hadde håpet å unngå realnedgangen på 0,1 prosent, sier rektor Christen Krogh.
– OsloMet er en av Norges viktigste institusjoner for forskning og utdanning innenfor teknologi- og ingeniørfag. Det samme er miljøer vi samarbeider tett med i instituttsektoren. Vi skulle derfor gjerne sett at regjeringen ønsket å bruke større deler av den muskelen som universitets- og instituttsektoren utgjør når de satser på kvanteteknologi og muliggjørende teknologier. Dette ser vi fram til å ha samtaler med politisk ledelse om, sier Krogh.