Yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring i tråd med fagfornyelsen Programplan

En student med fullført og bestått årsstudium i design og kommunikasjon digitale medier har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om produksjon, anvendelse og kommunikasjon gjennom ulike digitale bildeuttrykk
• har grunnleggende kunnskap om bruk av visuelle virkemidler
• har kunnskap om digitale verktøy for læring, kunnskapsdeling og samhandling
• har kjennskap til digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag

Ferdigheter

Studenten:

• kan fremstille tekst, bilde, illustrasjoner og historiefortelling i ulike digitale presentasjonsformer med kompetanse i tilhørende programvare
• kan gjennomføre en prosess fra idé til ferdig produkt på en slik måte at design, uttrykk og struktur understøtter innholdet og gjør budskapet tilgjengelig for mottakerne
• kan anvende enkel programmering
• kan anvende ulike metoder for idé-, tekst- og konseptutvikling

Generell kompetanse

Studenten:

• har kritisk refleksjon og analytisk forståelse for den rolle digitale medier har i organisasjoner og samfunn
• kan reflektere over teknologien muligheter og begrensninger i arbeidet med å formidle, dele kunnskap og samhandle
• har kunnskap om juridiske rammer for bruk av og kommunikasjon gjennom digitale medier
• er oppmerksom på etiske dilemmaer knyttet til deling av informasjon
• kjenner til nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium med undervisning fordelt over to år. Studiet er bygget opp av fire emner som hver har et omfang på 15 studiepoeng.

Emnene tas som avsluttede faglige enheter, som til sammen utgjør årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier. Studiet kan tas som en frittstående årsenhet (60 studiepoeng) eller som del av en bachelorgrad (180 studiepoeng).

ZDB Digitale bilder

• digitale bilder og visuelle virkemidler
• bildebehandling, foto og grafisk layout
• idèutvikling i grupper
• utstyr og programvare
• opphavsrett og personvern

DKDM1200 Digitale presentasjoner og informasjonsarkitektur

• illustrasjon og informasjonsgrafikk
• idè-, tekstutvikling og dramaturgi
• enkel koding og programmering
• dokumenttyper og strukturer som er karakteristiske for Internett
• programvare for nett, opptak, redigering og publisering av video, lyd og animasjon
• intellectual property rights (IPR) og digital rettighetsadministrasjon (DRM)

ZKDM Kommunikasjon i digitale medier

• kommunikasjon og interaktiv formidling
• utvikling av digitale formidlingsressurser
• ide- og manusutvikling
• presentasjon med levende bilder
• utprøving av sosiale medierprint-, trykkerihåndtering og utskriftsmuligheter

DKDM1400 Interaktivtet og design

• interaktivitet og samhandling
• sosial design
• idè- og konseptutvikling
• koding og programmering for multimodal, mobil og interaktivt kommunikasjon
• gjenbruk og kobling av digitale objekter
• utviklingsarbeid i digitale medier

Studiet er nett- og samlingsbasert (hybrid) og tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Du kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må du ha tilgang til pc aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt.

Det enkelte emnet i studieplanen går over et semester med ca. en kveld i uken. Hvert emne er 15 studiepoeng. Hvert emne omfatter 350 arbeidstimer for studentene hvorav om lag 80 timer er undervisning og veiledning med kurslærer på samlinger. De øvrige timene omfatter individuell veiledning, problembasert arbeid i grupper, oppgaveløsning, prosjektarbeid, kommunikasjon mellom kurslærer og studenter.

I studiet blir det lagt vekt på at studentene tilegner seg teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudium og praktisk arbeid. Studiet tar i bruk digitalt verktøy, medier og læringsplattformer som høgskolen til enhver tid har tilgjengelig.

Det utarbeides undervisningsplan med utgangspunkt i emneplanene. Denne gir nærmere informasjon om arbeidskrav og eventuell undervisning med krav om tilstedeværelse. Videre gir den informasjon om tidsplan for samlinger.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se OsloMets nettsider student.oslomet.no

Vurderingen skal sikre dokumentasjon av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan ha en eller to sensorer og kan påklages.

På karakterutskrift for årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier, 60 studiepoeng, føres avsluttende vurdering for hvert emne. Studentene kan også få karakterutskrift for hvert avlagt emne. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng.

• Emne YPDF6100/YPDFO6100: Emnet omhandler prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring, basert på nytt kompetansebegrep og andre føringer i fagfornyelsen. Videreutvikling av egen undervisningspraksis og å utvikle yrkesrelevante læringsoppgaver med vurderingskriterier er sentralt i studiet.

• Emne YPDF6200/YPDFO6200: Emnet legger vekt på å utvikle kvaliteten av undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Nettverksbygging, ny teknologi, bærekraft, teamarbeid og elevens medvirkning i læringsarbeidet vektlegges.

Faglige innholdsmomenter gjennom hele studiet

• Yrkesdidaktikk spesielt rettet mot yrkesdifferensiering, veiledning og vurdering.
• Yrkesdidaktikk som grunnlag for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner.
• Analyse av yrkene i utdanningsprogrammene som grunnlag for valg av innhold i Vg1 og brede Vg2. Valgene skal sikre relevant og meningsfull utdanning for alle elever.
• Kompetanse i læreplananalyse, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av faglig arbeid og yrkesrelevant opplæring.

Grunngrunnleggende fokusområder i studiet

• Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning, basert på skolens virksomhet og den enkelte students behov for kompetanse for å undervise på brede Vg1 og Vg2 programfag i den videregående skole. Studiet skal være fleksibelt tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med å videreutvikle sin kompetanse knyttet til den daglige praksis ved skolen. Den opplæringen studentene skal tilrettelegge for og lede, er forankret i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og elevenes fremtidige yrkesvalg. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene, yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes fremtidige fagarbeid.
• Yrkesfaglig praksis i bedrifter eller virksomheter som er naturlige for opplæringen i utdanningsprogrammet. Studentene skal gjennomføre og dokumentere praksis fra virksomheter innenfor de yrkene eller et utvalg av yrkene som inngår i utdanningsprogrammet de underviser i. Dette skal danne grunnlag for å analysere fellestrekk og særtrekk yrkene imellom, og de skal få innsyn i de ulike yrkenes arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom praksis med tilhørende oppgaver opparbeide kompetanse i å veilede elever til å ta rett yrkesvalg. De skal også kunne lage varierte undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. Et annet viktig mål med praksis er at studentene etablerer et nettverk av yrkesutøvere som kan brukes i samarbeid skole og bedrift (prosjekt til fordypning og felles programfag).

• Utvikling av god hverdagsdokumentasjon. Studiet baseres på aktiv utvikling og bruk av hverdagsdokumentasjon fra skolehverdagen der det å få reell innsikt i students utvikling av det daglige undervisnings-, vurderings- og læringsarbeid står sentralt. Bruk og utvikling av hverdagsdokumentasjon har flere mål, blant annet:

• Gi innsikt i yrkesfaglærerstudentens læringsarbeid som grunnlag for veiledning og vurdering.
• Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han/hun har behov for i sin lærerhverdag (ikke bare rapporter og artikler).
• Forenkle arbeidet med dokumentasjon.
• Gi høgskolen innsikt i studentens daglige arbeid på skolen knyttet til det å lage oppgaver, hvordan de gir framovermeldinger og arbeider med vurdering generelt (vurdering for og av læring), hvordan de arbeider med elevmedvirkning, hvordan de samarbeider med kolleger for å få til yrkesretting av fellesfag og programfag, hvordan de integrerer grunnleggende ferdigheter osv.
• Gi universitetet bedre grunnlag for vurdering av studentens videreutvikling av egen lærerkompetanse.
• Yrkesfaglærernes hverdagsdokumentasjon som både viser lærernes undervisning og det som elevene har arbeidet med, skal i stor grad erstatte rapporter i form av fortellinger om undervisning og læring. De skal lære å arbeide systematisk med utvikling av egen undervisning, og lære å bidra til utvikling av egen arbeidsplass, samt tilrettelegging og fagutvikling i et samfunnsperspektiv.

Studiet er samlingsbasert med introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling. Mellom samlingene forutsettes det at deltakerne deltar i nettbasert samhandling og utfører studierelaterte oppgaver på eget arbeidssted.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med nettverksbygging og samarbeid med arbeidslivet. Det skal gjennomføres 8-10 dager yrkesfaglig praksis pr. emne i bedrift/virksomhet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav som stilles stiller til lærere og andre som organiserer opplæring. Universitetet benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen

Godkjent av rektor 8.05.2012

Redaksjonelle endringer 12.11.2014

Endringer godkjent av prodekan for studier 20.01.2017

Endringer godkjent av prodekan for studier 30.01.2020