YPDFO6100 Prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om ulike teorier om lek i et dannelsesperspektiv
• kunnskaper om lekens og teatrets elementer som grunnlag for pedagogisk arbeid med barn 0-5 år
• kunnskaper om lekens estetiske uttrykk og lærings- og erkjennelsesprosesser i dramatisk lek
• kunnskaper om dramatisk lek i lys av alder, kjønn, kulturell bakgrunn og funksjonsnivå
• kunnskaper om barnehagen som ramme for barns dramatiske lek - muligheter, begrensninger og utfordringer

Ferdigheter

Studenten kan

• utvikle eget dramatisk uttrykk
• bruke lekens og teatrets elementer som inspirasjon for kunstpedagogiske arbeidsformer
• lede det pedagogiske arbeidet for å skape godt lekemiljø i barnehagen
• formidle betydningen av og kunnskaper om dramatisk lek til avdelingens personale og foreldregruppe
• observere, analysere og vurdere barns estetiske uttrykk i lek og dokumentere sitt arbeid med dramatisk lek i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek (i sin samtid)
• forstår lekens egenverdi og viser omsorg for og skaper rammer for barns lekekultur
• har forståelse for og kan vurdere kvalitet i teater for barn og dramapedagogisk arbeid
• ser barn som kompetente aktører og kan ta i bruk barnehagens lokale kunst og kulturarenaer i kunstpedagogisk arbeid med barn.

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Arbeidsmåtene vil være praktisk undervisning, forelesninger, kollokviearbeid, diskusjoner, individuelt skriftlig arbeid, studiebesøk, gruppearbeid med fremlegg, drama/teaterverksted og teaterbesøk.

I studiet vil studentene observere, delta og tilrettelegge for lek med utgangspunkt i spontane situasjoner og i mer planlagte estetiske forløp i barnehagehverdagen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Presentasjon av prosjektarbeid i gruppe på 4-6 studenter (ca. 45 minutter) med individuell vurdering.

Hensikten med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og å gi studenten tilstrekkelig tilbakemelding og faglig veiledning. Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisning

Det er krav om minimum 70 prosent tilstedeværelse.

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret. Eksamen består av to deler:

• Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Omfang 2500 ord (+/- 10%).

• Praktisk/muntlig eksamen i gruppe. Den muntlige eksamen tar utgangspunkt i en gruppevis dramatisering for en aldersbestemt barnegruppe (varighet inntil 15 minutter pr. gruppe). Muntlig eksamen gjennomføres deretter som en samtale i gruppe med individuell vurdering (varighet 40 minutter pr. gruppe).

Begge eksamensdeler må være bestått for å få samlet karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ved stryk/dokumentert gyldig fravær på én av eksamensdelene avlegges ny eksamen i den aktuelle delen. Kandidater som får ikke bestått resultat på del 1 leverer en bearbeidet versjon av semesteroppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave. Kandidater som får ikke bestått på del 2, kan gjennomføre eksamen individuelt dersom det ikke kan dannes en gruppe.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng) ellerhttp://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Skikkethetsvurdering for nærmere informasjon.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det gis én samlet karakter for del 1 og 2. De to delene vektes likt (50/50).

Del 1 vurderes av to interne sensorer. Del 2 vurderes av to interne og én ekstern sensor.

Innholdet i fordypningen består av følgende tre hovedtemaer:

1. Dramatisk lek- læring og erkjennelse

• Lek i et historisk, kulturelt og samtidig perspektiv
• Dramatisk lek som et estetisk uttrykk
• Dramatisk lek i lys av læring, omsorg og erkjennelse
• Barns lekekultur

2. Drama og dramatisering som inspirasjon til dramatisk lek

• Ulike uttrykksformer i teater
• Dramafaglig egenutvikling
• Ulike dramapedagogiske arbeidsformer
• Vurdere teater for barn

3. Dramatisk lek i barnehagens hverdag

• Ledelse av det pedagogiske arbeidet på avdelingen for å fremme barns dramatiske lek i barnehagens hverdagsliv, inne og ute.
• Lede prosesser som beriker barns dramatiske lek
• Barnehagen som kulturarena
• Leketøy og rom som inspirasjon til dramatisk lek

To interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet