Ledelse i den norske arbeidslivsmodellen Programplan

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker spesialpedagogisk kompetanse. Emnet passer godt for deg som ønsker å legge til rette for et inkluderende læringsmiljø i barnehagen gjennom tilpasning og mestring for barn med ulike læringsforutsetninger. Studiet legger vekt på dialog, samhandling og refleksjon knyttet til ulike temaer, slik at du får et godt grunnlag til refleksjon rundt problemstillinger du møter i ditt pedagogiske arbeid i egen barnehage.

Utdanningen retter seg mot ansatte i barnehage som har relevant bachelorutdanning og som ønsker å utvikle egen kompetanse i emnet. Studiet inneholder ulike teoretiske innfallsvinkler til det spesialpedagogiske området og kjennetegnes av en breddetilnærming til inkludering og tidlig innsats, med mål om at studentene utvikler evne til kritisk og analytisk tenkning og handlingskompetanse. Studiet omhandler kunnskap om å tilrettelegge for et allmennpedagogisk tilbud av god kvalitet for barn som trenger ekstra støtte og spesialpedagogisk hjelp.

Spesialpedagogikk i barnehagen (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført utdanning kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Spesialpedagogikk i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 24 og 25. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i refleksjon, kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap og utprøving på eget arbeidssted. Det er derfor et krav at studenten arbeider i barnehage, eller har kontakt med en barnehage der det er mulig å gjennomføre arbeidskrav som er del av videreutdanningen, under hele studiet. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver, eller barnehagen der arbeidskrav skal gjennomføres.

Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):

• grunnskolelærer for trinn 1–7 eller tidligere allmennlærerutdanning
• faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
• spesialpedagog, barnevernspedagog eller kateket
• Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.

For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn ledige studieplasser, rangeres søkere etter karakterpoeng fra bachelorutdanning. Søkere som har fått innvilget tilretteleggingsmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).

Fra søkere med utenlandsk barnehagelærerutdanning eller lærerutdanning kreves godkjenning av NOKUT (fra og med 2020) eller Utdanningsdirektoratet/Udir (til og med 2019). For mer informasjon, se NOKUTS nettsider (nokut.no).

En kandidat med fullført forskerlinje i helsevitenskap har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet og kan kritisk vurdere kunnskapsfronten innenfor sitt spesielle forskningsfelt
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder spesielt for sitt forskningsområde
• kan diskutere relevante etiske problemstillinger i sitt forskningsprosjekt
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i helsevitenskapelig forskning
• kjenner til kvalitetskravene og prosessene for publisering innen helsevitenskapelig forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre et helsevitenskapelig forskningsprosjekt
• kan begrunne valg av relevante design og metoder
• kan anvende metodiske verktøy på en selvstendig måte
• kan gjennomføre selvstendig bearbeiding og analyse av data
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål innenfor sitt prosjekt
• kan tolke helsevitenskapelige data og forstå vitenskapelig litteratur

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve kritisk tenkning, inkludert å kunne kritisk vurdere egne og andres forskningsresultater/publikasjoner
• kan utøve sin forskning i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• har oversikt over nasjonale og internasjonale formidlingskanaler innenfor sitt forskningsområde
• kan formidle egne forskningsprosjekter og forskningsresultat i relevante formidlingskanaler
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap og praksis innen eget fagfelt
• kan delta konstruktivt i faglige debatter

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Etter alle fire emnene har kandidaten kunnskap om

• anvendt forskning i ledelses- og organisasjonsfaget
• den norske arbeidslivsmodellens oppbygging og virkemåte
• bygging og vedlikehold av organisasjonsstrukturer i den norske konteksten
• anvendelse av ulike ledelses- og styringsformer i norsk arbeidsliv
• arbeidslivets lov- og avtaleverk som premiss for organisasjon og ledelse

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende kunnskapene i praksis på egen arbeidsplass og i samarbeid med andre på alle nivå i virksomheten.

• Identifisere problemer og problemstillinger på arbeidsplassen
• Føre dialog og samarbeide med ledere og medarbeidere om å identifisere problemer
• Bruke samarbeidsmodellen med partssamarbeid og medbestemmelse i planleggings- og gjennomføringsprosesser
• Praktisere medbestemmelse i beslutningsprosesser
• Identifisere og løse samarbeidsproblemer og konflikter
• Identifisere sammenhenger mellom organisasjons- og ledelsesformer og resultater

Generell kompetanse

Kandidaten har styrket evne til

• kommunikasjon av organisasjons- og ledelsesfaget
• å formidle og forklare problemstillinger og faglige perspektiver
• å samhandle med andre i drifts og utviklingsprosesser
• å anvende etiske retningslinjer
• å bidra til nyskaping og innovasjon
• kritisk refleksjon

Læringsutbyttene i studiet omfatter avanserte kunnskaper, komplekse ferdigheter og høy grad av generell kompetanse innen det helsevitenskapelige området. Dette betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte forskerlinjestudentenes læringsprosess fram mot oppnådde læringsutbytter.

Arbeids- og undervisningsformene i dette studiet veksler mellom forelesninger, seminarer, praktisk anvendelse av metodologi, forskningsarbeid, veiledning og deltakelse i forskergruppens aktiviteter.

For ph.d.-emnene vil arbeids- og undervisningsformene variere avhengig av hvilke emner forskerlinjestudenten velger. Følgende er mest aktuelle:

Forelesninger

I forelesningene gjennomgås sentrale temaer innenfor emnene, og det formidles aktuelle problemstillinger og nye forskningsresultater.

Arbeidsseminarer

Organisert arbeid i grupper innebærer at forskerlinjestudentene sammen med ordinære ph.d.-studenter diskuterer gitte problemstillinger med utgangspunkt i emnets tematikk og på bakgrunn av egen fagbakgrunn. Dette vil gi forskerlinjestudentene mulighet til refleksjon over flerfaglige og tverrfaglige problemstillinger. Resultatet av seminarene presenteres og drøftes i plenum, noe som vil gi forskerlinjestudentene trening i både faglig formidling og fagfellevurdering.

Praktisk anvendelse av metodologi

I praktiske øvelser anvendes ulik type metodologi, for eksempel forskningsintervju, kvalitative og kvantitative analyser og ulike typer programvare. Dette gir studentene praktisk erfaring slik at de kan håndtere for eksempel komplekse analyser.

I forskerlinjens egne emner inngår i hovedsak følgende arbeids- og undervisningsformer:

Deltakelse i fakultetets forskningsgrupper

Forskerlinjestudentens prosjekt knyttes primært til en av fakultetets etablerte forskningsgrupper. Aktiv deltakelse vil gi forskerlinjestudentene innblikk i forskningsledelse, erfaring med flerfaglig og tverrfaglig forskningssamarbeid og anledning til å diskutere problemstillinger og design, utfordre etablert kunnskap og praksis og presentere eget prosjekt. Forskerlinjestudentene vil få mulighet til å etablere og videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsseminar og formidling

Forskerlinjestudenten skal legge fram sitt prosjekt i seminarer ved oppstart, midtveis og mot slutten av studiet. Det forventes videre at forskerlinjestudenten deltar på minst én internasjonal vitenskapelig konferanse. Dette gir forskerlinjestudentene kompetanse i å delta i vitenskapelige diskusjoner innen sitt helsevitenskapelige forskningsområde i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsarbeid

Arbeidsformene for forskerlinjeprosjektet består i stor grad av selvstudier og forskningsaktiviteter. Selvstudier innebærer student-initierte aktiviteter slik som individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter og forskere. Forskningsaktivitetene omfatter planlegging og gjennomføring av egen forskning og behandling av resultatene samt utforming av prosjektet. Denne delen er det viktigste bidraget til å gi forskerlinjestudentene forskningskompetanse.

Veiledning

Hovedveileder skal ha det faglige hovedansvaret for forskerlinjestudenten. I tillegg kan forskerlinjestudenten ha en medveileder. Hver forskerlinjestudent har rett til samlet 21 timers veiledning. Ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledning på prosjektet skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i metodene som benyttes. Veiledning kan gis dels i gruppe og dels individuelt.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

Se emneplanen.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene i dette studiet består av obligatorisk deltakelse på seminarer med tilhørende presentasjoner av eget arbeid, deltakelse på midveisevaluering og veiledning. Videre kreves det at studenten skal utarbeide et individuelt, skriftlig forskerlinjeprosjekt i form av en artikkel. Arbeidet med artikkelen utgjør en vesentlig del av studiet og har som hensikt å bidra til å gi forskerlinjestudenten forskningskompetanse. Hensikten med de øvrige arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Ved ikke godkjent artikkel i forskerlinjeprosjektet FORSK8900 kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 mnd.

For øvrige arbeidskrav, der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav som beskrevet i emneplan, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig/programansvarlig.

Nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

Spesialpedagogikk i barnehagen

Special Needs Early Childhood Education

Videreutdanning for barnehagelærere

30 studiepoeng

Godkjent av utdanningsutvalget 17.12.2019.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 12.12.2022, gjeldende fra høstsemesteret 2023.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

Emnekode: BSPE6000