Videreutdanning i velferdsteknologi Programplan

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Studiets målgruppe er personer som ønsker spesialkompetanse innen velferdsteknologi.

For opptak kreves det bachelorgrad innen helsefag, ingeniørfag eller pedagogiske fag.

Det gis inntil ett (1) tilleggspoeng for utdanning innen ingeniørfag utover minstekravet for opptak.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike modeller innenfor interaksjon mellom menneske, teknologi, samfunnsdeltakelse og miljø
• har bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle løsninger for personer med nedsatt funksjon
• har inngående kunnskap om ulike prinsipper av betydning for utforming og tilgjengelig tilrettelegging
• har inngående kunnskap om læring i komplekse systemer og hvordan disse innvirker på hverandre
• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming
• har kunnskap om praktiske konsekvenser av funksjonshemming
• har inngående kunnskap om velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og miljø for å bidra til løsninger for bruk av assisterende teknologi for personer med funksjonsnedsettelser
• kan identifisere, analysere, gjennomføre og evaluere tilrettelegging av teknologiske løsninger i samarbeid med brukere
• kan bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester innen velferdsteknologi
• kan bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenesteapparat og næringsliv basert på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis
• kan jobbe systematisk og gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte tjenestetilbud
• kan analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø
• kan utøve kunnskapsbasert praksis i henhold til politiske, faglige, juridiske, økonomiske og organisatoriske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå

Studiet, som består av to obligatoriske emner, gjennomføres på deltid i løpet av to semestre. Det arrangeres to samlinger av fem dagers varighet hvert semester, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer per uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Undervisningen i emnet Menneske og teknologi gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.

I emnet VETEK6100 skal studentene også arbeide med et prosjekt som strekker seg over hele semesteret, jf. emneplanen.

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Student- utveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang.

Programplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 1 – 7, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskulelærarutdanninga trinn 1 – 7, revidert 17.10.2018 og programplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 1 – 7 ved OsloMet – storbyuniversitet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Norsk 2 byggjer på norsk 1. Emnet gjev historisk bakgrunn og meir omfattande kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt i fagdidaktiske spørsmål i begynnaropplæringa og i norskundervisninga på mellomtrinnet, og betre fagleg grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Studentane får eit godt høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og eigen tekstkompetanse og formidlingsevne.

Som språkfag har norsk ein særeigen posisjon. Språket spelar ei grunnleggande rolle for læring, kritisk tenking og kommunikasjon. Dette heng tett saman med identitetsutviklinga til språkbrukaren og kultur- og samfunnsutviklinga gjennom historia. Samstundes er språket inngangen til ei aktiv deltaking i arbeidslivet og demokratiske prosessar. Gjennom arbeid med språk og tekstar skal norskfaget i lærarutdanninga leggje grunnlaget for at studentane kan bidra til at elevar blir trygge og aktive språkbrukarar som utviklar språk- og tekstkunnskap tilpassa trinn og alder.

Litterære tekstar går i aktiv dialog med utvikling og spenningar i kulturen, livsvilkår og tenkemåtar. Både fiksjons- og saktekstar gjev innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Skjønnlitteratur har på same tid eit særleg potensial for styrking av førestellingsevne og empati. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar og frå ulike perspektiv – estetiske, kommunikative, kulturelle og historiske – skal leggje grunnlaget for gode tekstval og fagleg litteraturarbeid som innbyr elevar på trinn 1–7 til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon.

Å lytte og tale, lese og skrive, sjå og vise er sentrale aktivitetar i all kommunikasjon og læring. Norskfaget gjev spesialisert kunnskap om slike prosessar og rikeleg høve til å praktisere dei i fagleg arbeid. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere eigne og andre sine tekstar og til å bruke relevante tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal lære å forstå korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggjande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til fagspesifikk undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 1–7.

Vidareutdanningstilbodet Norsk nivå 2 1.-7. trinn er fornya i tråd med det nye læreplanverket (2020) og behova i framtidas skule. I tråd med det nye læreplanverket skal norskfaget gjerast praktisk relevant for alle elevar. Det dei lærer skal kunne brukast praktisk, styrke deira kritiske erkjenning til tekster og gje dei eit språk å tenkje med. Norsk 2 gjev studentane ein norskfagleg fordjuping gjennom eit samspel mellom forskingsbasert teoretisk kunnskap, praksiserfaring og studentane sitt eige arbeid med arbeidsmetodar, språk og tekstar.

I tråd med ny læreplan vektlegg Norsk 2 kunnskap om og erfaring med kjerneelementa i norskfaget, utforskande arbeidsmåtar, estetiske tilnærmingar og aktivitetar som stimulerer til leik og bevegelse. Norsk 2 integrerer tverrfaglege tema som folkehelse og livsmeistring, demokrati og berekraftig utvikling. Trening av tolkingskompetanse og kritisk tilnærming til tekst er ein grunnleggjande del av norskfaget, og er med å styrke demokratisk deltakarkompetanse. Elevane skal lese tekstar for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneske sine tankar og livsvilkår. Skjønnlitteraturen sin særlege evne til å styrke førestillingsevne og empati kjem inn som ein viktig del av arbeidet med folkehelse og livsmeistring og berekraftig utvikling.

Norsklærarane skal lære elevane å gjere sjølvstendige og kvalifiserte val av litteratur som interesserer dei. Opplæring i tekstval står difor sentralt. Studiet vil gje fordjupa kunnskap og fagleg refleksjon. Samstundes vil studiet gje forskingsbasert undervisning om ulike arbeidsmetodar og bruk av digitale verktøy. Norsk 2 vil ivareta eit interkulturelt perspektiv, og vidareutvikle studenten sitt faglege og didaktiske grunnlag for tilpassa opplæring i norskfaget. Kurs innhaldet vil vere basert på ny forskingsbasert kunnskap om norskundervisning.

Arbeidskrava vil bli tilpassa den aktuelle elevgruppa som lærarane på kurset har på sin arbeidsplass, og innebere kunnskapsdeling på eigen skule. Undervisningsmetodar og val av litteratur som styrker elevane sin lesemotivasjon er ein sentral del av studiet, det same gjeld kritisk refleksjon om val av læringsmiljø, hjelpemiddel og lærebøker.

Norsk 2 trinn 1-7 er eit studietilbod i regi av eining for oppdrag og vidareutdanning ved fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium, og er eit tilbod innanfor Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Målgruppa for studiet er lærarar med godkjent lærarutdanning for undervisning i grunnopplæringa.

Målgruppa for studiet er lærare med godkjend lærarutdanning for undervisning i grunnopplæringa.