Fleksibel praksislærerutdanning for yrkesfaglærere Programplan

Studiet har til hensikt å kvalifisere yrkesfaglærere til rollen som praksislærere og lærerutdannere.

Praksislærer har stor betydning for lærerstudentens læring og utvikling, og for kvaliteten på praksisopplæringen. Pedagogisk praksis er regnet som en likeverdig opplæringsarena i likhet med utdanningsinstitusjonene. Her skal prøve ut og bearbeide egne erfaringer og refleksjoner om læringsutbyttene slik at arbeidslivsrelevansen økes.

Ifølge Nasjonale retningslinjer for Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag og treårig Yrkesfaglærerutdanning bør praksislærere kvalifiseres gjennom videreutdanning fordi praksislærerrollen forutsetter solid og sammensatt kompetanse for å ivare kvaliteten i praksisopplæringen.

Studiet er asynkront og fleksibelt. Det innebærer at studentene kan gjennomføre studiet i eget tempo, dog innenfor et studieår.

Studiet er delt opp i tre emner som hver utgjør ti studiepoeng. Utdanningen er bygd opp rundt følgende kompetanseområder:

• Praksislæreridentitet som lærerutdanner, rolle og ansvarsområder

• Pedagogisk praksis som integrert og likeverdig læringsarena

• Yrkesdidaktikk i praksisopplæringen • Lærerstudentens utdanning og utvikling

• Observasjon, vurdering, progresjon og skikkethet i praksisopplæringen

• Veiledningsteori og veiledningsstrategier, kommunikasjon og samhandling • Koherens og samarbeid mellom lærerutdanning og praksisfeltet

Målgruppen er yrkesfaglærere som ønsker å kvalifisere seg som praksislærere. Studiet er også for trafikklærere som er ansatt i videregående skole for å undervise ved landslinjer for yrkessjåfør.

Opptakskravet er godkjent yrkesfaglærerutdanning, eller trafikklærer med minimum to års relevant yrkespraksis. Det stilles også krav om ansettelse i skolen, dette må dokumenteres i form av en arbeidsavtale ved søknad om opptak til studiet.

Se emneplan

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.

Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Ettersom norsk er eit språk- og tekstfag, vert det eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag med særskilt ansvar for opplæring i lesing, skriving og munnlege ferdigheiter.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet profesjonaliserer i høve til elevtekst, både når det gjeld elevar si forståing av tekst og deira produksjon av eigne tekstar: munnlege, skriftlege og samansette. Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter blir såleis sentralt. Å etablere forståing for linjene mellom fortid og samtid i språk og tekstkultur er likeeins eit mål for studiet. I språklege så vel som litterære emne vil norsk 2 integrere eit andrespråksperspektiv og eit interkulturelt perspektiv.

Studieprogrammet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar.

Kjerneelementa i norskfaget slik dei er formulerte i Fagfornyelsen vil vere grunnlaget når studentane skal utvikle kunnskap og arbeidsmåtar i faget. Tekst i kontekst vil omfatte arbeid med skjønnlitterære tekstar og saktekstar og elevtekstar, kritisk tilnærming til tekst vil vere gjennomgående for alt arbeid med tekst på studiet, men vil særlig vedgå emnet retorikk. Språkleg mangfald og læring er godt dekt med emna fleirspråklegheit og norsk som andrespråk, og språket som system og mulegheit vert spegla i emne som språkhistorie, talemålskunnskap og nynorskdidaktikk. Munnleg kommunikasjon og skriftleg tekstskaping er grunnleggjande arbeidsmåtar i heile studiet både når det gjeld studentane sin eigen aktivitet og deira arbeid for å tilretteleggje undervisning i klasserommet.

Studiet er eit deltidsstudium, og studentane må levere arbeidskrav knytt til pensum for emnet og til eiga undervisning i grunnskolen.