Matematikk 2MU, trinn 5-10 Programplan

I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:

• kunst og formidling
• mote og produksjon

Noe undervisning gis felles for de to studieretningene.

I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt.

I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer, presentasjons- og dokumentasjonsteknikker, teori og entreprenørskap.

I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med en bacheloroppgave.

Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden Bachelor i kunst og design, med fordypning i kunst og formidling eller mote og produksjon. Bachelor's Programme in Art and Design: Art and Dissemination or Fashion and Industry.

Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre år normert studietid).

Studieretninger

Kunst og formidling, Art and Dissemination

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, kunstformidling,presentasjonsteknikker, visualisering av idéer i skapende prosesser og teoretisk refleksjon. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av studiets femte semester. Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier og kulturskoler.

Mote og produksjon, Fashion and Industry

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualisering, digitalt og materielt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester.

Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver.

Studieretningen retter seg mot barnevernspedagoger som ønsker en faglig fordypning innen barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunalt og statlig barnevern
• stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn og familier
• stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
• opptak til ph.d.-studier

Bachelorstudiet i kunst og design, med studieretningene kunst og formidling og mote og produksjon, er bygd opp av flere emner med avsluttende praktisk og skriftlig-teoretisk eksamen (se under).

I studieretningen mote og produksjon skal studenten ut i praksis i andre studieår, mens studenten skal ut i praksis i tredje studieår i studieretningen kunst og formidling. Praksisperioden er på om lag 10 uker. Studenten må innordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet.

Videreutdanning for lærere i Naturfag nivå 2, trinn 5-10 er rettet mot lærere i 5.-10. trinn. Studiet bygger på Naturfag 1 (30 studiepoeng). Tilbudet består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester. Det er organisert med tre samlinger i hvert semester à tre dager.

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere. Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene.

Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele ervervet kompetanse med kollegaer på egen arbeidsplass. Studentene lærer å tilrettelegge for progresjon i elevers læring og vurdering i naturfag, med spesielt fokus på vurdering av praktisk arbeid. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og bærekraftig utvikling er et gjennomgående tema i kurset. Det er fokus på å bidra til handlingskompetanse gjennom tverrfaglig arbeid.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi, og dette er integrert i faget hvor studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet.

I tillegg til omvendt undervisning og programmering vil studentene gjennom studiet arbeide med andre digitale læringsressurser og også prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Dette omfatter både digitale arbeidsmetoder og verktøy i fagundervisning og som samarbeids og organisasjonsplattform hvor hensikten er å utvikle studentenes egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god, inkluderende naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. I tillegg til bærekraftig utvikling er helse og livsmestring sentralt. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningen i de to emnene henger sammen, og innholdet i emne 2 bygger videre på det som er lært i emne 1.

Bacheloroppgave.

• Litteraturstudie.
• Skrives normalt i gruppe på 2-3 studenter.
• Omfang 8000 ord (+/- 10 %).

Ny og utsatt eksamen: Dersom bacheloroppgaven vurderes til F, har studenten rett til å levere inn omarbeidet versjon én gang.

Studentene gis mulighet til å dra på utenlandsopphold i 3. semester. Emnene som tas ved den utenlandske institusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet. Studentene kan få godkjent og innpasset inntil 30 studiepoeng fra utenlandsoppholdet i mastergraden.

Det er lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, ved at tre av våre masteremner undervises på engelsk.

Masterstudiet i administrasjon og styring skal for øvrig bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen. Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt