Forskerlinje i helsevitenskap Programplan

Forskerlinjen er et studietilbud til masterstudenter ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjestudenten skal gjennomføre et ordinært masterstudium, og følger i tillegg deler av en organisert forskerutdanning og utfører et eget forskningsarbeid under veiledning. Forskerlinjestudenten velger forskningsområde og forskningsmiljø utfra prosjekter som tilbys gjennom fakultetets forskningsgrupper. Arbeidet på forskerlinjen skal utvikle forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resultere i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid. Formålet med forskerlinjen er å identifisere og utvikle forskertalenter med tanke på mulig rekruttering til ph.d.-program og videre forskerkarriere.

OsloMet er en av landets viktigste leverandører av forskningsbasert kunnskap for helse- og velferdssamfunnet. Det betyr at det er behov for å sikre god rekruttering til forskning, øke andelen som sluttfører doktorgradsløpet, redusere tiden på gjennomføring av doktorgraden og sikre bedre samspill mellom forskning og utdanning på alle utdanningsnivåer. Erfaringer fra tilbud med forskerlinje ved andre universitet viser at forskerlinje er et godt virkemiddel for å oppnå dette.

Forskerlinjen utgjør 60 studiepoeng. Disse kommer i tillegg til 120 studiepoeng på ordinært masterprogram.

Studenten blir tatt opp på forskerlinjen etter opptak på ordinært masterprogram, gjennomfører forskerlinjen parallelt med masterutdanningen og fullfører forskerlinjen ett sommer- og høstsemester etter fullført masterutdanning.

Forskerlinjestudentene følger ulike masterprogram ved fakultetet, men samles jevnlig i forskerlinjens egne emner. Forskningsprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet. Det forventes at forskerlinjestudenten deltar i forskningsgruppens felles møter.

Relevans for arbeidsliv

Forskerlinjen er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i helsesektoren, forvaltningen og akademia.

Relevans for videre studierUtdanningen skal forberede studentene på en fremtidig doktorgradsutdanning, og legge grunnlag for en videre forskerkarriere. En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført 15 studiepoeng som vil kunne inngå i opplæringsdelen i et ph.d.-løp. I tillegg vil forskningsarbeidet som er gjort i perioden kunne inngå i et senere ph.d. arbeid. Dette innebærer en mulighet for et noe kortere ph.d.-løp, ved at man etter søknad kan få fritak for gjennomførte emner i ph.d.-programmenes opplæringsdel og få forskningsarbeidet godkjent som del av et senere ph.d.-prosjekt. Det er likevel ingen automatikk i, eller garanti for, at alle deler som inngår i forskerlinjen kan innpasses i ph.d.-studiet, det vil være opp til det aktuelle ph.d.-programmet å vurdere.

Stipend for forskerlinjestudenter

Forskerlinjeprogrammet medfører en forlenget studietid utover ordinært masterstudium med et sommer- og høstsemester. Studenter som tas opp på forskerlinjen mottar et stipend etter søknad til fakultetet, som delvis kompensasjon for tap av inntekt i henhold til forlengelse på studiet. Stipendet forutsetter at studenten følger normal progresjon og oppnår minimum karakteren C på masteroppgaven.

I tillegg tildeles driftsmidler til gjennomføring av forskerlinjeprosjektet fra fakultetet etter gitte føringer.

Studiet omhandler praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser som en tilnærming til læring i skolen. Tverrfaglig tenkning og samarbeid på tvers av alle fagdisipliner står sentralt. I studiet er utvikling av håndverk, nysgjerrighet, kreativitet og skaperglede viktige komponenter. I tillegg legges det vekt på utholdenhet, mot og kunnskap til utforsking og problemløsning i ulike fag gjennom estetiske prosesser.

Gjennom en kombinasjon av praksis, teori, utforskning og refleksjon, skal studenter med ulik fagbakgrunn få erfare varierte tilnærminger til praktisk og estetisk pedagogikk, didaktikk og praksis, i tråd med føringer og verdier for LK20. Studentene får jobbe med ulik praktisk og estetisk metodikk, alene og i profesjonsfellesskap. Undervisningen vil til enhver tid være praksisrettet, og benytte studentenes undervisningserfaring som grunnlag for refleksjon og videre undervisningspraksis.

Studiet legger opp til utprøving og eksperimentering i kombinasjon med erfaringsinnhenting ved egen skole/kulturskole. Bruk av både digitale og fysiske verktøy vil stå sentralt, i tillegg til sanselige innganger til læring.

Lærere som jobber i grunnskolen og/eller kulturskolen.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må i tillegg dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 60 studiepoeng. Søkere med kun GLSM 30 studiepoeng eller PAPS 1 må i tillegg dokumentere 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet.Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) får 5 tilleggspoeng.

Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer i grunnskolen eller kulturskolen, eller ha kontakt med en grunn-/kulturskole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen.

Søkere med utenlandsk lærerutdanning må ha fått denne godkjent av NOKUT. Se NOKUTs nettsider (nokut.no) for mer informasjon om godkjenning av utenlandsk lærerutdanning.

Søkere med utenlandsk bakgrunn må dokumentere norsk- og engelskkompetanse i henhold til kravene for generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).

Arbeidslivsfag er et viktig fag i ungdomsskolen som skal bidra til at elevene får praktisk erfaring med å løse arbeidsoppgaver i et arbeidsfellesskap. Gjennom studiet utvikles kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling, som er nedfelt som et av tre tverrfaglige tema i læreplanverket, og som er en sentral del av kompetansen i arbeidslivsfaget.

Siden arbeidslivsfaget er praksisnært, vil det være mulig for elevene å ivareta sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i planlegging og produksjon. Elevene vil kunne erfare helsemessige og psykososiale sider ved å arbeide sammen med andre og bidra til at eleven kan forebygge og løse konflikter samt gi nye mestringsopplevelser i sosiale sammenhenger. Elevene skal også vurdere miljømessige og økonomiske konsekvenser av valgene sine.

Studiet yrkesdidaktikk og entreprenørskap i arbeidslivsfaget skal gi studentene grunnlag for å tilrettelegge for læring og utvikling i arbeidslivfaget. Hovedelementer i studiet er kunnskap om yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske metoder for gjennomføring av praktiske oppgaver og forståelse for hvordan entreprenørielle metoder kan fremme læring. Aktuell forsking på området, og utviklingsprosjekter i studiet, vil gi studenten grunnlag for å utvikle faget i egen organisasjon og i samarbeid med eksterne aktører.

Studiet er en videreutdanning på deltid.

Studiet har ett arbeidskrav i høstsemesteret (emne 1) og ett arbeidskrav i vårsemesteret (emne 2). Arbeidskravet omfatter en valgfri tverrfaglig oppgave basert på praktiske og estetiske kompetanser.

Besvarelsen har en individuell og en gruppebasert del. Formålet med arbeidskravene er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått i et emne gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Arbeidskravene vil bli tilpasset trinnet som studenten har ved sin arbeidsplass, eller fagområdet og aldersgruppe for kulturskolen.

Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Studenter som ikke får godkjent sitt arbeidskrav kan maksimum avlegge dette tre ganger. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studentene skal jobbe med arbeidskrav mellom to av samlingene. Innholdet i arbeidskravene danner det faglige grunnlaget for å kunne gjennomføre eksamen, og for erfaringsutveksling og det videre arbeidet på samlingene. Det skal gis ett arbeidskrav hvert semester. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått i et emne gjennom eget praktisk arbeid og utprøving.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan for utdanning 13. mars 2025.

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Programplanen gjelder for kull 2025

Opptak skjer direkte til ønsket studieretning. Opptak til masterstudiet i estetiske fag krever en bachelorgrad eller tilsvarende, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681?q=forskrift%20om%20opptak%20til%20masterstudier

Opptakskrav til studieretningen kunst- og designdidaktikk:• Bachelorgrad faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende.• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.

Opptakskrav til studieretning kunstterapi:Kunstterapi har normalt undervisning på engelsk. Se egne krav til engelskkunnskaper for denne studieretningen.

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, lærerutdanning, psykologi, pedagogikk eller teologi. Studenter med bachelorgrad innen kunst- og designfag kan søke, men må i tillegg ha 60 studiepoeng innen helse- og sosialfag, psykologi eller pedagogikk.
• Motivasjonsbrev etter gitte kriterier må være sendt inn, men utgjør ikke en del av grunnlaget for rangering til opptak.
• Minst karakter 4 i engelsk fra norsk videregående skole eller tilsvarende, se krav om engelskkunnskaper til internasjonale masterprogram (informasjon på engelsk)
• Utdanningen krever politiattest. Politiattest må legges frem ved studiestart.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver
• har kunnskap om hvordan entreprenørielle metoder kan fremme innovasjon, læring og utvikling
• har kunnskap om fagets innhold og utvikling, og behovet for mer praktiske ferdigheter hos elever i grunnskolen
• har kunnskap om bærekraft i arbeidslivsfaget
• har kunnskap om hva de tverrfaglige temaene innebærer i undervisning og yrkesveiledning i arbeidslivsfaget

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende faglig kunnskap for å planlegge, gjennomføre og vurdere praktiske arbeidssituasjoner
• kan ivareta bærekraft og Helse, Miljø og Sikkerhet i praktisk undervisning
• kan sette seg inn i ukjente produksjonsmetoder, teknikker, og tjenester
• kan lede entreprenørielle læreprosesser i elevgrupper og anvende ulike entreprenørielle strategier for læring og utvikling
• kan samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv

Generell kompetanse

Studenten:

• kan anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med yrkesdidaktiske problemstillinger og entreprenørskap i arbeidslivsfaget
• kan formidle sentralt fagstoff digitalt, muntlig og skriftlig
• kan delta aktivt i det profesjonelle læringsfelleskapet for å utvikle faget