PHBA8200 The philosophical and conceptual basis of radical behaviorism and behavior analysis Emneplan

This course presents radical behaviorism as a philosophical system and provides an advanced insight into the ontology and epistemology this system entails.

General admission requirements for the Ph.D. Degree in Health Sciences.

The course can also be offered to students who have been admitted to the "Health Science Research Programme, 60 ECTS", by prior approval from the supervisor and based on given guidelines for the research programme.

On completion of the course, the PhD candidate will have achieved the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The Phd candidate can

• place radical behaviorism and behavior analysis in a relevant historical context
• place radical behaviorism in the context of aligned and divergent views in the philosophy of science
• describe the scope and ambition of the research field of behavior analysis
• understand how essential concepts and research methods in behavior analysis is related to radical behaviorism as a philosophy of science
• critically assess how philosophy of science influences the practice of scientific research, theoretical development, and the application of principles for practical behavior change in the field of behavior analysis

Skills

The Phd candidate can

• formulate novel research question on conceptual issues in behavior analysis
• present complex issues in radical behaviorism and the philosophy of science to an international audience orally and in written form

General competency

The Phd candidate can

• describe and discuss radical behaviorism as the philosophical and conceptual basis of behavior analysis at an advanced level

The course includes 6 days of seminars with lectures and student-led activities. Students will during the course of these 6 days produce several reaction papers (3 - 4 pages double spaced), and a final presentation of one central theme from the course. Themes for reaction papers and presentations are assigned by the course teachers. The final seminar consists of a discussion of the presentations, which are distributed in advance as papers not to exceed 10 pages double spaced and introduced by each candidate in a short session. Course teachers mediate the discussions.

• attendance in at least 80 % of the seminars, and
• approved paper presentation in final seminar.

Portfolio.

Portfolio requirements: 4 reaction papers

I praksisemnet skal studenten anvende både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med lærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, pedagogiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer lærerstudentens menneskesyn og kompetanse. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, formidling, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer.

Første praksisperiode gjennomføres hovedsakelig i grunnskolen. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eller ved andre læringsarenaer knyttet til pedagogisk formidling av praktiske og estetiske fag. Kulturskole, folkehøyskole, formidling- og verkstedsvirksomhet ved museum og pedagogiske kunst- og kulturarenaer kan være aktuelle praksissteder.

Det arbeides med undervisningskompetanse og profesjonskompetanse knyttet til

• læreren og eleven - i til undervisning, ledelse av læreprosesser, formidling, kommunikasjon og relasjonelt samarbeid
• læreren og organisasjonen - i skole som arbeidsarena, rammeverk for opplæringen, tilpasset opplæring, kollegialt samarbeid og vurdering
• læreren og samfunnet - i egene yrkesrolle, yrkesidentitet og profesjonsfaglig utviklingsarbeid

Praksisemnet gjennomføres som et fellesemne for de to PPU-programmene ved instituttet. Tildelt praksissted er knyttet til arbeidslivsrelevans for det enkelte programs faginnhold og praksisopplæringen må sees i sammenheng med innholdet i emnene fagdidaktikk og pedagogikk.

Praksis krever tilstedeværelse tilsvarende en full arbeidsdag, og studenter må beregne inntil 1,5 time reise hver vei, beregnet fra Campus Pilestredet. Praksisperiodene i emnet gjennomføres som sammenhengende uker på heltid. Dette er også gjeldende for deltidsprogrammet.

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer.
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin praksislærer.

Skikkethetsvurdering

• Studiet og praksisopplæringen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og løpende skikkethetsvurdering av studenter gjennomføres.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• opplæringsloven og læreplanverkets funksjon i grunnopplæringen
• ulike verktøy for undervisningsplanlegging og vurdering
• elevers utvikling og forskjellige behov for tilpasset opplæring

• betydningen av lærerens relasjonelle og faglige kompetanse
• ulike former for observasjon, kollegasamarbeid og lærings- og skolekulturer

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning, knyttet til faginnhold, læreprosesser og relevante styringsdokumenter for undervisning i grunnopplæringen og ved andre læringsarenaer
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevers utvikling og behov for tilpasset opplæring i læreprosesser

• samarbeide med studenter, veiledere, lærere og andre gjennom praksisopplæringen
• reflektere over egen lærerrolle og utvikling av egen læreridentitet knyttet til etiske og faglige praksiserfaringer
• drøfte læreren og skolens betydning i et mangfoldig og bærekraftig samfunnsperspektiv

Generelle kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende rammefaktorer, læreplaner og lovverk

• kan drøfte faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse både i faglig, tverrfaglig og prosjektorientert sammenheng
• kan tilrettelegge for et trygt arbeids- og læringsmiljø for elever og andre via praksisopplæringen

Veiledet og vurdert praksis

Gjennom studieprogrammet skal studenten gjennomføre 60 dager praksisopplæring. Disse dagene fordeles over en periode undervisningspraksis i grunnskolen, en periode undervisningspraksis i videregående skole og formidlingspraksis ved museum eller andre egnede kulturarenaer. Kulturskole eller andre pedagogiske læringsarenaer kan erstatte en av praksisperiodene med undervisningspraksis.

Studenten skal erfare studentaktive arbeids- og undervisningsformer knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i fagområder tilknyttet studieretningen. Samarbeid med medstudenter i praksisgruppe og praksissted står sentralt i emnet. Studentens progresjon skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning og formidling i andre praksisperiode.

Praksisveiledere fra instituttet og praksislærere ved praksisstedet har ansvar for veiledning og vurdering av studenten gjennom perioden. Veiledning og vurdering i praksis er tilknyttet læringsutbyttebeskrivelsene i emnet. Studentene veiledes muntlig og vurderes skriftlig både underveis og ved avslutning av hver praksisperiode. Veiledning og vurdering dokumenteres i en Veilednings- og vurderingsrapport for praksisopplæring. Instituttet og studenten mottar heftet etter gjennomført praksisperiode.

Tildeling av praksisplass

Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for arbeidsliv og praksis, praksisteamet ved instituttet og studieprogramansvarlig ved studieprogrammet. Instituttet sikrer studentenes arbeidslivsrelevans gjennom praksis og er ansvarlig for tildeling av praksisplass. Studentene organiserer ikke egne praksisplasser, men kan bidra med ønsker for egen praksisopplæring.

Instituttet samarbeider med praksispartnere i Oslo og Viken og reisevei opp til 1,5 time en vei til praksisstedet må påberegnes fra Oslo sentrum, Campus Pilestredet.

Studentene kan gjennomføre en av praksisperiodene ved egen arbeidsplass, om denne er relevant for studiets innhold. Instituttet har ansvar for tildeling av praksisplass, samt en kvalitetssikring av innhold og gjennomføring ved tildeling av egen arbeidsplass som praksisarena.

Eksempler på studentaktive undervisnings- / læringsformer i emnet

• Dialogbasert undervisning
• Gruppearbeid/gruppediskusjoner
• Skriftlig arbeid individuelt og i gruppe
• Muntlig presentasjon i gruppe
• Samarbeid med praksissted
• Selvstudium