Forskerlinje i helsevitenskap Programplan

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker spesialpedagogisk kompetanse. Emnet passer godt for deg som ønsker å legge til rette for et inkluderende læringsmiljø i barnehagen gjennom tilpasning og mestring for barn med ulike læringsforutsetninger. Studiet legger vekt på dialog, samhandling og refleksjon knyttet til ulike temaer, slik at du får et godt grunnlag til refleksjon rundt problemstillinger du møter i ditt pedagogiske arbeid i egen barnehage.

Utdanningen retter seg mot ansatte i barnehage som har relevant bachelorutdanning og som ønsker å utvikle egen kompetanse i emnet. Studiet inneholder ulike teoretiske innfallsvinkler til det spesialpedagogiske området og kjennetegnes av en breddetilnærming til inkludering og tidlig innsats, med mål om at studentene utvikler evne til kritisk og analytisk tenkning og handlingskompetanse. Studiet omhandler kunnskap om å tilrettelegge for et allmennpedagogisk tilbud av god kvalitet for barn som trenger ekstra støtte og spesialpedagogisk hjelp.

Spesialpedagogikk i barnehagen (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført utdanning kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Spesialpedagogikk i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Utdanningen retter seg mot barnehagelærere som ønsker spesialpedagogisk kompetanse.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 2 (1). Grunnlaget for opptak er påbegynt masterstudium ved et av fakultetets masterprogram.

Rekrutteringsprosess

Hver høst inviteres studenter fra aktuelle masterkull og forskere til et seminar der aktuelle forskningsprosjekter presenteres. Studenter kan da komme i kontakt med forskere og få informasjon om forskningsprosjekter som de finner interessante. Masterstudenter kan også ta kontakt med forskere på egen hånd og diskutere mulighet for prosjekt og samarbeid. Rekruttering og opptak til forskerlinjen gjennomføres etter følgende kulltilhørighet i masterstudiet:

• Masterstudenter på heltid over 2 år: Søker opptak i sitt 1. semester, svar på opptak i sitt 2. semester
• Masterstudenter på deltid over 3 år: Søker opptak i sitt 3. semester, svar på opptak i sitt 4 .semester
• Masterstudenter på deltid over 4 år: Søker opptak i sitt 5. semester, svar på opptak i sitt 6. semester.

Todelt opptaksprosess

Det gjennomføres et todelt opptak til studiet. Del 1 er basert på karaktersnitt fra bachelorstudiet. De best kvalifiserte søkerne inviteres videre til del 2 av opptaket, og utvikler søknad etter gitte kriterier sammen med en forsker ved fakultetet.

Søknaden i del 2 skal inkludere:

• Søknadsbrev med personlig motivasjon, ca. 1 side
• CV for studenten med vedlegg
• Kort prosjektskisse som redegjør for forskerlinjeprosjektet, inntil 2 sider (utarbeides i samråd med veileder)
• Veiledererklæring inklusive CV for hovedveileder
• Vurdering av etiske og personvernmessige problemstillinger i forskerlinjeprosjektet og eventuelle behov for REK- og NSD-godkjenninger.

Fakultetet kan utarbeide nærmere regler for utforming og innhold av hvert av punktene ovenfor.

Aktuelle søkere i del 2 innkalles til intervju. Intervjuene gjennomføres av en komite oppnevnt av fakultetet. Komiteen innstiller søkerne etter en samlet vurdering av søknad og intervju. Det endelige opptaket vedtas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap.

Søknadsfrister

• Søknadsfrist for første del av opptaket: 1. oktober
• Søknadsfrist for andre del av opptaket: 1. februar

Etter opptak

Det arrangeres oppstartseminar for de nye forskerlinjestudentene kort tid etter opptak.

Veiledning på forskerlinjeprosjektet

Alle forskerlinjestudenter skal ha én hovedveileder og fortrinnsvis én medveileder. Hovedveileder må ha doktorgrad og erfaring med veiledning på doktorgradsnivå, og bør fortrinnsvis være samme person som veileder masteroppgaven. Én av veilederne må ha formell tilknytning til OsloMet.

Se emneplanen.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Etter alle fire emnene har kandidaten kunnskap om

• anvendt forskning i ledelses- og organisasjonsfaget
• den norske arbeidslivsmodellens oppbygging og virkemåte
• bygging og vedlikehold av organisasjonsstrukturer i den norske konteksten
• anvendelse av ulike ledelses- og styringsformer i norsk arbeidsliv
• arbeidslivets lov- og avtaleverk som premiss for organisasjon og ledelse

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende kunnskapene i praksis på egen arbeidsplass og i samarbeid med andre på alle nivå i virksomheten.

• Identifisere problemer og problemstillinger på arbeidsplassen
• Føre dialog og samarbeide med ledere og medarbeidere om å identifisere problemer
• Bruke samarbeidsmodellen med partssamarbeid og medbestemmelse i planleggings- og gjennomføringsprosesser
• Praktisere medbestemmelse i beslutningsprosesser
• Identifisere og løse samarbeidsproblemer og konflikter
• Identifisere sammenhenger mellom organisasjons- og ledelsesformer og resultater

Generell kompetanse

Kandidaten har styrket evne til

• kommunikasjon av organisasjons- og ledelsesfaget
• å formidle og forklare problemstillinger og faglige perspektiver
• å samhandle med andre i drifts og utviklingsprosesser
• å anvende etiske retningslinjer
• å bidra til nyskaping og innovasjon
• kritisk refleksjon

Læringsutbyttene i studiet omfatter avanserte kunnskaper, komplekse ferdigheter og høy grad av generell kompetanse innen det helsevitenskapelige området. Dette betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte forskerlinjestudentenes læringsprosess fram mot oppnådde læringsutbytter.

Arbeids- og undervisningsformene i dette studiet veksler mellom forelesninger, seminarer, praktisk anvendelse av metodologi, forskningsarbeid, veiledning og deltakelse i forskergruppens aktiviteter.

For ph.d.-emnene vil arbeids- og undervisningsformene variere avhengig av hvilke emner forskerlinjestudenten velger. Følgende er mest aktuelle:

Forelesninger

I forelesningene gjennomgås sentrale temaer innenfor emnene, og det formidles aktuelle problemstillinger og nye forskningsresultater.

Arbeidsseminarer

Organisert arbeid i grupper innebærer at forskerlinjestudentene sammen med ordinære ph.d.-studenter diskuterer gitte problemstillinger med utgangspunkt i emnets tematikk og på bakgrunn av egen fagbakgrunn. Dette vil gi forskerlinjestudentene mulighet til refleksjon over flerfaglige og tverrfaglige problemstillinger. Resultatet av seminarene presenteres og drøftes i plenum, noe som vil gi forskerlinjestudentene trening i både faglig formidling og fagfellevurdering.

Praktisk anvendelse av metodologi

I praktiske øvelser anvendes ulik type metodologi, for eksempel forskningsintervju, kvalitative og kvantitative analyser og ulike typer programvare. Dette gir studentene praktisk erfaring slik at de kan håndtere for eksempel komplekse analyser.

I forskerlinjens egne emner inngår i hovedsak følgende arbeids- og undervisningsformer:

Deltakelse i fakultetets forskningsgrupper

Forskerlinjestudentens prosjekt knyttes primært til en av fakultetets etablerte forskningsgrupper. Aktiv deltakelse vil gi forskerlinjestudentene innblikk i forskningsledelse, erfaring med flerfaglig og tverrfaglig forskningssamarbeid og anledning til å diskutere problemstillinger og design, utfordre etablert kunnskap og praksis og presentere eget prosjekt. Forskerlinjestudentene vil få mulighet til å etablere og videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsseminar og formidling

Forskerlinjestudenten skal legge fram sitt prosjekt i seminarer ved oppstart, midtveis og mot slutten av studiet. Det forventes videre at forskerlinjestudenten deltar på minst én internasjonal vitenskapelig konferanse. Dette gir forskerlinjestudentene kompetanse i å delta i vitenskapelige diskusjoner innen sitt helsevitenskapelige forskningsområde i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsarbeid

Arbeidsformene for forskerlinjeprosjektet består i stor grad av selvstudier og forskningsaktiviteter. Selvstudier innebærer student-initierte aktiviteter slik som individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter og forskere. Forskningsaktivitetene omfatter planlegging og gjennomføring av egen forskning og behandling av resultatene samt utforming av prosjektet. Denne delen er det viktigste bidraget til å gi forskerlinjestudentene forskningskompetanse.

Veiledning

Hovedveileder skal ha det faglige hovedansvaret for forskerlinjestudenten. I tillegg kan forskerlinjestudenten ha en medveileder. Hver forskerlinjestudent har rett til samlet 21 timers veiledning. Ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledning på prosjektet skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i metodene som benyttes. Veiledning kan gis dels i gruppe og dels individuelt.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

Det er arbeidskrav i emne NAM6000 og i emne NAM6300. Arbeidskravet er et skriftlig notat hvor studenten skisserer tema og problemstilling til en fordypningsoppgave. Nærmere krav til utforming av notatet og innleveringsfrist vil bli beskrevet på første samling i hvert emne.

Studentene tilbys å benytte empirien fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til å belyse sine problemstillinger.

Arbeidskravet i hvert emne skal være godkjent av emneansvarlig for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke godkjennes, har studenten rett til å levere på ny èn gang innen angitt tidsfrist. Dersom arbeidskravet igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det aktuelle emnet.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler.

Vurderingsformen i emne NAM6000 og i emne NAM6300 er en individuell fordypningsoppgave. Studentene arbeider med oppgaven gjennom hele semesteret. Vurderingsformen i emne NAM6100 og emne NAM6200 er en individuell hjemmeeksamen over 7 dager med en bestemt oppgavetekst.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes to sensorer til sensurering av hver oppgave. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Spesialpedagogikk i barnehagen

Special Needs Early Childhood Education

Videreutdanning for barnehagelærere

30 studiepoeng

Godkjent av utdanningsutvalget 17.12.2019.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 12.12.2022, gjeldende fra høstsemesteret 2023.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

Emnekode: BSPE6000

Etablering godkjent av dekan: 21.2.2019

Programplan godkjent av utdanningsutvalget og doktorgradsutvalget HV: 23.01.2019

Siste endringer godkjent av dekan HV 22.04.2025