Barnehage- og skolemiljø og ledelse Programplan

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet har

• brede kunnskaper om styringsformer og organisering, spesielt i offentlig sektor
• brede kunnskaper i emner fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor
• innblikk i relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse og utredningsarbeid
• kjennskap til relevante, kvalitetssikrede informasjonskilder innenfor fagområdet
• kunnskap om sentrale temaer knyttet til administrasjon og ledelse, avhengig av kandidatens fagsammensetning.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• formulere, strukturere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver både individuelt og i samarbeid med andre
• finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid
• anvende kunnskap innen statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor
• gjennomføre utredningsarbeid innen overnevnte områder
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide selvstendig og sammen med andre om praktisk og teoretisk problemløsning
• kan systematisere og formidle kunnskap gjennom skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon
• har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse
• har forståelse for dialog som kommunikasjonsform
• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan bidra til utvikling av god praksis og innovasjon innen fagområdet
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.
• har digital kompetanse og digital dømmekraft, som er relevant på tvers av fagområder

Alle emnene i 1 - 4., samt 6. semester er obligatoriske.

Studiet består av økonomiske, juridiske, samfunns- og ledelsesfaglige emner på 10 eller 15 studiepoeng (se oversikt). Alle emnene i de to første studieårene er obligatoriske. For å oppøve ferdigheter i praktisk anvendelse av teori skal studentene gjennomføre en periode med obligatorisk praksis i arbeidslivet i slutten av fjerde semester. I femte semester kan studentene velge mellom internasjonalt semester eller 30 studiepoeng fra valgemneporteføljen om sentrale temaer innen administrasjon og ledelse. Valgemnene kan erstattes av emner fra universitet og høyskoler etter søknad. Eksterne emner må ha en faglig relevans for studiet. Sjette semester inneholder et obligatorisk emne og skriving av bacheloroppgave.

Merk at dersom et valgemne har svært få påmeldte kan emnet avlyses.

Studieprogresjon

Oppflytting til andre studieår: Studenter som mangler mer enn 25 studiepoeng etter andre semester (inkludert ny og utsatt eksamen), kan ikke delta i arbeidskrav eller gå opp til eksamen i emner i 2.studieår før kravet til antall beståtte studiepoeng fra 1. studieår er innfridd. (Se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 4-2, første ledd)

Adgang til praksis: Studenter må ha bestått minst 60 studiepoeng etter ordinær eksamen i tredje semester for å gå ut i praksis.

Oppflytting til tredje studieår: Studenter som mangler mer enn 30 studiepoeng etter fjerde semester (inkludert ny og utsatt eksamen) kan ikke delta i arbeidskrav eller gå opp til eksamen i emner i 3. studieår før kravet til antall beståtte studiepoeng er innfridd. (Se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 4-2, første ledd).

Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Internasjonalt semester

Som student ved bachelorprogrammet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet kan du gjennomføre ett semester (5. semester) i bachelorstudiet i utlandet uten tap av studietid. Et studieopphold i utlandet kan gi deg nye faglige og personlige erfaringer med verdifull innsikt, for eksempel i et arbeidsmarked der språk- og kulturkompetanse blir stadig mer etterspurt. Du kan enten reise til en av Handelshøyskolens partnerinstitusjoner i Europa eller benytte deg av OsloMets avtaler med utenomeuropeiske land. Søknadsfristen er 15. februar i andre studieår.

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlige framføringer, seminarer etc.

Praksis er en viktig del av studiet. Gjennom praksisperioden får studentene erfaring i hvordan teorier og ferdigheter i studiet har relevans for arbeidslivet.

Emnet Praksis utgjør 10 studiepoeng og er lagt til fjerde semester (andre studieår). Praksisperioden skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, kapittel 5 om veiledet praksis.

Studiet inneholder krav til progresjon som spesifisert ovenfor. Studenter som mangler mer enn 30 studiepoeng etter eksamen i tredje semester kan ikke gå ut i praksis.

Som nevnt over kan studenter ved bachelorstudiet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet ta ett semester (5. semester) ved et utenlandsk lærested.

I tillegg vil studenter i femte semester ha muligheter til å delta på emner som undervises på engelsk og hvor det går utvekslingsstudenter. Bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet skal bidra til å øke studentenes forståelse av internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Internasjonale perspektiver og tema tas derfor opp flere ganger i løpet av studiet.

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Om gruppearbeid

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Obligatorisk undervisning

I emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 % tilstedeværelse. Ved godkjent fravær mellom 20 % og 40% må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 % medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet uavhengig av fraværsgrunn. For fravær under praksis se Retningslinjer for praksisperioden.

Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket "særlige grunner" menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å gi dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr.9 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, prosjektoppgave, utredning og semesteroppgave. Vurderingsformen er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler til eksamen vil fremgå av emneplanene.

Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

· Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.

· Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.

· Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.

· Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.

· Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Alle emner bortsett fra praksis har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Praksis vurderes med bestått/ikke bestått.

Se emneplan.

Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng) som kvalifiserer til bachelorgrad i ortopediingeniørfag (Bachelor’s Degree in Prosthetics and Orthotics). Fullført studium og to års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for autorisasjon som ortopediingeniør i henhold til lov om helsepersonell mv.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Programplanen er videre utarbeidet i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).

I henhold til forskrift om nasjonale retningslinjer for ortopediingeniørutdanning § 2 er formålet med ortopediingeniørutdanningen å utdanne reflekterte og faglig kompetente ortopediingeniører som kan bidra til å skape bedre forutsetninger for helse, livskvalitet og deltagelse gjennom hele livsløpet for brukere av ortopediske hjelpemidler.

Gjennom studiet vil studenten opparbeide klinisk kompetanse, som inkluderer ferdigheter i design og tilpasning av ortopediske hjelpemidler (proteser, ortoser og ortopedisk fottøy). Anatomi, fysiologi, patologi, biomekanikk og materialteknologi er sentrale fag i utdanningen og danner grunnlaget for denne kompetansen. I ortopediingeniørfag kombineres kunnskap fra både helse- og ingeniørfag.

Studentene lærer å gjennomføre kliniske vurderinger og skal tilpasse ortopediske hjelpemidler, og tilegner seg kunnskap og ferdigheter om hvordan de kan forbedre pasientens funksjon, korrigere feilstillinger, samt forebygge smerte og/eller skader. For å gjøre gode vurderinger i framstilling av ortopediske hjelpemidler er det viktig å bygge kompetanse om materialers egenskaper, og valg av komponenter og ledd. I dette arbeidet er ortopediteknikerne spesielt viktige samarbeidspartnere. Innovative tilnærminger og prosesser er avgjørende for et godt resultat. I løpet av studiet utvikler også studentene kompetanse i hvordan datateknologi kan anvendes, både i kliniske vurderinger og i framstilling av individuelt tilpassede ortopediske hjelpemidler.

Ortopediingeniøren møter brukere i alle aldre, med ulike behov og funksjonsnedsettelser, og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Gjennom studiet utvikler studenten kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid med pasienter, pårørende og andre helsefaglige yrkesgrupper. Ortopediingeniører deltar i tverrprofesjonelle team, og brukes som konsulenter når brukere har komplekse behov som må vurderes og løses i samarbeid mellom flere yrkesgrupper og/eller etater.

Ortopediingeniørene utvikler ortopediske hjelpemidler i takt med teknologiske fremskritt, og er en aktør innen kvalitetsforbedring, og utvikling av kunnskapsbasert og bærekraftig assisterende teknologi i helse. Assisterende teknologi er en sentral del av utdanningen og ortopediingeniører jobber med et bredt spekter av ortopediske hjelpemidler. Pasientenes ønsker og forventninger om aktivitet og deltakelse stiller krav til godt tilpassede proteser og ortoser, samtidig som befolkningens økende levealder medfører større behov for ortopediske hjelpemidler. Etterspørselen etter ortopediingeniører er stor både nasjonalt og internasjonalt.

Relevans for arbeidsliv

De fleste ortopediingeniører jobber i private og offentlige ortopeditekniske virksomheter. Enkelte virksomheter er lokalisert på større sykehus. Andre aktuelle arbeidssteder er offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner, samt virksomheter og etater som formidler medisinsk-teknisk utstyr til helsesektoren. Ortopediingeniører jobber også innen undervisning og forskning.

Relevans for videre utdanning

Fullført bachelorstudium kvalifiserer for opptak til flere masterstudier, både ved OsloMet og ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet. Særlig relevant er masterstudier innen rehabilitering og habilitering, helsevitenskap, biomekanikk og bevegelsesvitenskap.