EPN-V2

BASM6000 Barnehage- og skolemiljø og ledelse Emneplan

Engelsk emnenavn
Early Childhood Education and School Environment and Leadership
Studieprogram
Barnehage- og skolemiljø og ledelse
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2025/2026
Pensum
HØST 2025
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

OsloMet - storbyuniversitetet har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for styrere i barnehage og skoleledere. Videreutdanningsemnet Barnehage- og skolemiljø og ledelse gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Emnet skal gi styrere i barnehagen og skoleledere økt kunnskap og ferdigheter i ledelse av det forebyggende og intervenerende arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehage og skole inkludert skolefritidsordningen (SFO)/Aktivitetsskolen (AKS), i tråd med lovverket som pålegger barnehager og skoler å sikre at barna og elevene har det trygt og godt mens de oppholder seg i institusjonen. Dette omfatter tverrprofesjonell samhandling med det kommunale støtteapparatet i forebygging og tiltak som gjelder barnas og elevenes psykososiale miljø. Emnet baserer seg på rammeverket for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager (30 studiepoeng)og Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) og de krav og forventninger som stilles til henholdsvis styrere i barnehager og rektor. Dette innbefatter samarbeid med eiernivået. Dersom barnehagen og skolen skal lykkes i denne målsettingen, må arbeidet drives i regi av systemiske og lærende organisasjoner. Profesjonelle læringsfellesskap representerer en arena for drøfting av hvordan overordnede mål kan transformeres i den enkelte barnehage og skole, ikke minst hva dette innebærer for leder- og ansattrollen.

Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet vil det derfor bli lagt vekt på studentenes arbeid med et eget utviklingsprosjekt for utprøving av et konkret tiltak for å styrke barnehage- eller skolemiljøet, og hvordan kunnskap utvikles og anvendes gjennom et samspill mellom studentenes ledelse av dette tiltaket og de øvrige læringsaktivitetene i emnet.

Barnehage- og skolemiljø og ledelse er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i barnehagekunnskap og studieretning barnehageledelse, utdanningsledelse eller andre relevante masterutdanninger. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Barnehage- og skolemiljø og ledelse. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • Avansert kunnskap om lovverket som regulerer retten til å ha det trygt og godt i barnehage og skole
  • Inngående kunnskap om betydningen av en tverrprofesjonell kultur blant barnehage- og skoleansatte som kombinerer psykologisk trygghet med kritisk gransking av egen innsats for barnas og elevenes psykososiale miljø

Ferdigheter

Studenten kan

  • Gjennomføre systematisk innhenting og analyse av data om det sosiale miljøet i barnehagen/skolen
  • Arbeide systematisk og tverrprofesjonelt med kulturutvikling, relasjonsbygging og positive strategier i arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehagen/skolen
  • Bruke relevante metoder for å etablere og lede det tverrprofesjonelle personalet i barnehage og skole for å sikre et godt psykososialt miljø og et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

  • Kommunisere med spesialister og med allmennheten om faglige problemstillinger som omhandler mobbing og krenkelser som sosialt fenomen
  • Anvende kunnskaper og ferdigheter som angår barns og elevers rettsstilling i nye arbeidsoppgaver og prosjekter i skolen eller barnehagen
  • Bidra til koordinering, nytenking og innovasjon i tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i barnehagens og skolens arbeid med det psykososiale miljøet
  • Anvende kunnskap om betydningen av arbeid med det psykososiale miljøet i alle deler av barnehagen og skolen

Innhold

Emnet er organisert som en deltidsutdanning over to semester.

Emnet er bygget opp av fire kompetanseområder. Kompetanseområdene omfatter arbeidet med barnas og elevenes rett til et godt psykososialt miljø i barnehage og skole gjennom følgende tema:

  1. Forstå og anvende regelverket
  2. Forebygge, vedlikeholde og utvikle trygt og godt barnehage- og skolemiljø
  3. Utvikle en organisasjonskultur for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø
  4. Lede profesjonsfellesskapet og øvrig samarbeid for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Tema 1: Forstå og anvende regelverket

Lovverket setter ufravikelige krav til skolens og barnehagens forebyggende arbeid for å hindre mobbing og krenkelser og til hva som må skje dersom ansatte i barnehager og skoler får kjennskap til at et barn eller en elev ikke har det trygt og godt i barnehagen eller i skolen. Dette krever økt kunnskap om lovverket og trygghet i å anvende reglene hos ledere og det øvrige personalet. Barnehageloven og opplæringsloven beskriver krav til skjerpet aktivitetsplikt når det er mistanke om, eller kjennskap til at et barn eller en elev blir krenket av en som arbeider i barnehagen eller på skolen.

  • Barnets og elevens rettsstilling i barnehage- og skolesamfunnet
  • Aktivitetsplikten i barnehagelovens § 41 og opplæringslovens kapittel 9A
  • Barnehagens og skolens systematiske arbeid med varsling og oppfølging av saker der en ansatt krenker et barn eller en elev
  • Ledelsesutfordringer som kan oppstå som følge av den skjerpede aktivitetsplikten og ledelsens arbeid med disse utfordringene

Tema 2: Forebygge, vedlikeholde og utvikle et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Alle ansatte i hhv. barnehage og skole må kunne kjenne igjen og forstå fenomenene som motvirker et godt psykososialt miljø, rapportere og stoppe hendelsene. Sentralt her er barns rett til medvirkning, til å si sin mening og bli lyttet til i barnehagen og i skolen. Barnehagens og skolens forutsetninger for å kunne følge med, avdekke og undersøke saker knyttet til mobbing og krenkelser styrkes ved systematisk innhenting og analyse av et relevant datagrunnlag. Dette innebærer ledelse av tverrprofesjonell samhandling mellom ulike yrkesgrupper i barnehagen og skolen.

  • Forståelse av mobbing og krenkelser som sosialt fenomen
  • Systematisk arbeid med innhenting og analyse av datagrunnlag om det psykososiale miljøet.
  • Analyse av det sosiale miljøet i barnehager/skoler
  • Tilrettelegging for barns og elevers rett til medvirkning i barnehager og skoler
  • Systematisk samarbeid mellom barnehagen og hjemmet og skolen og hjemmet

Tema 3: Utvikle en organisasjonskultur for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Arbeidet med det psykososiale miljøet må være gjennomgående i hverdagen i barnehagen og i skolen Psykologisk trygghet i organisasjonen vil øke sannsynligheten for at mobbing og krenkelser faktisk blir fanget opp og avdekket. Generelt vil en undersøkende tilnærming med systematisk bruk av data som underbygger og utfordrer antagelser gi et systematisk og analytisk forbedringsarbeid.

  • Integrasjon av arbeidet med barnehagemiljøet/skolemiljøet i alle deler av barnehagens/skolens virksomhet
  • Barnehagens og skolens arbeid med holdninger, verdier og synet på barn/elever blant de ansatte
  • Barnehagens og skolens systematiske arbeid med relasjoner, etablering og opprettholdelse av normer, regler og positive strategier i arbeidet med det psykososiale miljøet
  • Utvikling av en dataorientert kultur i barnehager og skoler for å underbygge og utfordre antagelser i et systematisk og analytisk forbedringsarbeid

Tema 4: Lede profesjonsfellesskapet og øvrig samarbeid for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø

Tidsmessig ledelse av barnehager og skoler består i å lede disse institusjonenes kollektive læringskapasitet og i å utvikle de ansattes evner, holdninger, kunnskaper og ferdigheter gjennom organisatorisk læring.

Der det finnes et støttesystem på kommunalt nivå som skal bidra til forebygging og tiltak når et barn ikke har det trygt og godt på skolen eller i barnehagen, vil lederes kontakt med dette støttesystemet og bidrag til hensiktsmessig koordinering kreve god oversikt og samarbeidsevne.

  • Kjennetegn ved skoler og barnehager som kan karakteriseres som profesjonelle læringsfellesskap
  • Utvikling og vedlikehold av skole- og barnehagebasert utviklingsarbeid for trygge og inkluderende fellesskap
  • Tilrettelegging for tverrfaglige og tverrsektorielle løsninger i skolens/barnehagens arbeid med det sosiale miljøet

Evaluering av samlingene, evaluering av arbeid mellom samlingene og emnet som helhet vil bli gjennomført på ulike måter, eksempelvis gjennom nettskjema, muntlige evalueringer og studieråd.

Arbeids- og undervisningsformer

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot barnehagens og skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

  • Forelesninger
  • Egenvurdering, hverandrevurdering og problemanalyse
  • Casearbeid i læringsgrupper
  • Ferdighetstrening i læringsgrupper
  • Faglig belysning og diskusjoner i basisgrupper og plenum
  • Tilrettelegging for litteraturseminar i læringsgrupper
  • Prosessveiledning
  • Formativ vurdering gjennom studierådmetodikk
  • Sluttsymposium med fremlegging av gjennomført utviklingsarbeid

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Offentlig sektor er stor og sammensatt. Offentlige ansatte i administrasjon, ledelse og andre roller trenger kunnskap om økonomiske begreper og rammeverk i arbeid med politikkutforming og for å kunne sette seg inn i kvantitative analyser av politikk.

I dette kurset vil studentene utvikle analytiske ferdigheter mens de arbeider med de mest presserende politiske problemene våre samfunn står overfor: ulikhet, finansiell ustabilitet, klimaendringer, verdiskaping og innovasjon.

Dette kurset er for:

  • Alle som ønsker å lære å bruke samfunnsøkonomi til å forstå og gjøre seg opp velbegrunnede synspunkter om politiske saker.
  • Alle som ønsker praktisk opplæring i å forstå og å bruke data for å forstå mer om økonomi og politikkens virkninger
  • Alle som er interessert i sosial og økonomisk politikk, som tar en grad knyttet til politikk, eller håper å ha en jobb i offentlig sektor i fremtiden.

Undervisningsspråk er norsk.

Vurdering og eksamen

BAL2300 Samfunnsøkonomi eller minst 10 studiepoeng i grunnleggende samfunnsøkonomi.

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har god kjennskap til grunnleggende økonomiske prinsipper innenfor mikroøkonomi, adferdsøkonomi og offentlig økonomi
  • har god kjennskap til økonomisk teori om markeder, når de fungerer og når de ikke gjør det
  • kan redegjøre for prinsipper som rettferdiggjør statlig intervensjoner og regulering av økonomien

Ferdigheter

Studenten

  • har erfaring med å undersøke viktige politiske problemer ved bruk av data
  • kan analysere sosiale fenomen ved bruk av samfunnsøkonomiske begreper og tankegang
  • kjenner til metodikk for å evaluere kostnader, fordeler og langsiktige konsekvenser av politikk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan diskutere hvordan ulike politikkforslag kan påvirke insentiver og forventet adferd
  • kan argumentere for når markeder bør reguleres og vurdere etikk og rettferdighet i sammenheng med politikkutforming

Vurderingsuttrykk

Undervisning med aktiv studentdeltakelse.

Sensorordning

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.