Dybdekompetanse og bærekraft i eget yrke Programplan

Studiet har fokus på utvikling av dybdekompetanse som grunnlag for dypere forståelse av bærekraftig utvikling i eget yrke og bransje. Bransjenes krav til oppdatert og relevant kompetanse om bærekraft hos elevene som kommer fra videregående opplæring fører også til behov for oppdatert lærerkompetanse. Nettverksbygging og tett samarbeid mellom skoler, lærebedrifter og bransjer står sentralt.

Utvikling av yrkesfaglig dybdekompetanse handler her om analyse av eget yrke, og behov for utvikling i et bærekraftperspektiv. Hensikten med studiet er at hver enkelt yrkesfaglærer skal få videreutvikle en relevant og oppdatert yrkesfaglig dybdekompetanse. Studiet har fokus på studentens selvvalgte yrkesfaglige fordypning og bærekraftig utvikling i eget yrke og bransje, samt hvilke påvirkninger utviklingen vil ha for yrkesopplæringen i eget utdanningsprogram. Dette omfatter en dypere forståelse for dagens og morgendagens faglige løsninger i eget yrke/fagbrevområde. Studenten skal utvikle kompetanse i hele yrkets bredde, som grunnlag for oppdatert og relevant undervisning og ledelse av læring i skole og bedrift. Didaktikk knyttet til arbeid med bærekraft inngår derved i studiet.

Yrkesfagene og samfunnet er i endring, og hospitering i arbeidslivet er derfor en del av studiet.

Studiet omfatter også læreplananalyse, både overordnet del og fagspesifikke læreplaner, for at studentene skal kunne vurdere hvordan de tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og fagspesifikke kompetansemålene kan integreres på en helhetlig og interessedifferensiert måte. I tillegg til grunnlag for dybdelæring, er bruk av digitale løsninger/ny teknologi, bærekraft, kritisk tenkning, yrkesdidaktikk og vurdering sentralt for å få til yrkesrelevant opplæring i brede utdanningsprogram. Det vil derved vies stor oppmerksomhet i studiet.

Studiet skal bidra til utvikling av dypere forståelse av eget yrkesområde/lærefag i et bransjefaglig og samfunnsmessig perspektiv. Studiet i yrkesfaglig fordypning skal utvikle, utvide og forsterke studentens egen yrkeskompetanse.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, fellesfaglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Tilsetting må dokumenteres med signert arbeidsavtale el. fra arbeidsgiver. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp dersom det er ledige plasser.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten

• har kunnskap om fagets funksjon og plass i samfunnet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan forklare komplekse prosesser i eget yrke, og kritisk vurdere gode løsninger i et bærekratsperspektiv
• kan vurdere yrkesfagets muligheter og behov for en samfunnstjenlig utvikling

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre komplekst yrkesfaglig arbeid innen eget yrkesområde i et bærekraftperspektiv
• anvende kunnskaper om bærekraft i eget yrkesfaglige arbeid og i egen undervisning
• kritisk vurdere bærekraftperspektiver i eget yrke og egen undervisning
• gjennomføre og dokumentere evaluerings- og utviklingsarbeid som grunnlag for langsiktig bærekraftig fagutvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende forskning som grunnlag for vurdering av komplekse arbeider i eget yrke og eget lærefag/yrkesområde i et virksomhets- og bærekraftig samfunnsperspektiv undervisning
• bidra til en samfunnstjenlig fagutvikling, sett i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• vurdere og ta hensyn til etiske perspektiver ved bærekraft i eget fagområde og undervisning

Studiet består av to emner à 15 studiepoeng. Normal studieprogresjon er 15 studiepoeng pr. semester. Studiet kan enten organiseres som et samlingsbasert studium eller helt nettbasert, uten fellessamlinger, etter avtale med oppdragsgiver. Arbeidskrav og hospitering i tre-fem dager per emne inngår i studiet. Hospiteringen skal skje i egen bransje eller yrke og organiseres av studentene selv. Arbeidskravene knyttes til hospitering.

Studentene arbeider individuelt og eventuelt i grupper med fagstoff og utvikling av undervisningsopplegg. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. I forbindelse med arbeidskravene skal studentene dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med hverandre og kollegaer.

Det forventes at deltakerne følger den oppsatte progresjonen, deltar i nettbasert samhandling og gjennomfører hospitering i egen bransje eller yrke. Samarbeid og felles kompetanseutvikling innen dybdekompetanse og bærekraft står sentralt i studiet. Det vil bli lagt vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon på egen arbeidsplass. Det legges også vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i tråd med de krav som stilles til yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører som organiserer yrkesopplæring.

Studentene skal gjennomføre og dokumentere hospitering tre til fem dager per emne i eget yrke/bransje. Dette skal danne grunnlag for å analysere bærekraftighet innen arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom hospiteringen, med tilhørende oppgaver, opparbeide kompetanse i å utvikle og vurdere kvalitet på faglig arbeid og undervisning sett fra bærekraftperspektiver.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Programplanen for videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis er utarbeidet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme, PUA, KPHA, og Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse, NKUP.

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap om og kompetanse til å bidra til god psykisk helse for personer med utviklingshemming. De skal kunne identifisere lidelser/sykdom slik at personer med utviklingshemming får tilbud om behandling, samtidig som de skal kunne inngå i et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker.

Nasjonale og internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming er mer sårbare for å utvikle psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse enn befolkningen generelt. Likevel er personer med utviklingshemming og psykisk lidelse underrepresentert når det gjelder utredning, behandling, forskning og faglig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Personer med utviklingshemming er heller ikke en særlig påaktet gruppe i forbindelse med nasjonale satsninger på bedring av psykisk helse i befolkningen. Mangel på kunnskap hos tjenesteytere både i de kommunale tjenestene og i spesialisthelsetjenesten, kan blant annet medføre at symptomer på psykisk lidelse misoppfattes og tilskrives personens funksjonshemming. Dette er en viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering av psykisk lidelse blant mennesker med utviklingshemming.

Psykisk lidelse og utviklingshemming generelt har blitt mer fokusert i løpet av de siste tiårene. I dag er det enighet om at mennesker med utviklingshemming utvikler de samme psykiske lidelsene som andre. En gruppe pasienter som er særlig sårbar for å utvikle store og sammensatte vansker ved psykisk lidelse, er personer med utviklingshemming og neuropsykiatriske tilleggstilstander som autismespektrumforstyrrelser (ASD), Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), Tourettes syndrom etc. Spesielt personer med ASD vil ofte utvikle omfattende vansker forbundet med psykisk lidelse. Disse vanskene kan gi seg utslag i såkalt utfordrende atferd. Slik atferd har tradisjonelt blitt sett på som problematferd og ikke som symptom på psykiske vansker. Det er derfor et stort behov at fagpersoner som har kontakt med personer med utviklingshemming og tilleggsvansker, er i stand til å gjenkjenne tegn på psykiske vansker og samhandle terapeutisk med den enkelte bruker.

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil kandidatene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere med sammensatte vansker ved utviklingshemming og psykisk lidelse. De vil kunne identifisere symptomer og kartlegge utfordringer. Videre vil de kunne bidra i klinisk omsorg og terapeutisk virksomhet. Kandidatene vil dessuten kunne anvende lovverk som regulerer tjenestene og kjenne til hvordan disse tjenestene innen psykisk helsevern organiseres.

I de kommunale, hjemmebaserte tjenestene som yter bistand og helsetjenester til mennesker med utviklingshemming er det stort behov for kompetent oppfølging, noe som mangler i kommunene. Kandidatene vil kunne veilede kollegaer i, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team. Det planlagte utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner.

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning, som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom utdanningen stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen for dette studietilbudet er ansatte som yter forebyggende tjenester og/eller miljøterapeutiske tiltak til personer med utviklingshemming og psykisk lidelse i helse- og omsorgstjenestene.