SKOMPPRA20 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser Emneplan

I dette emnet skal du lære om psykisk helsearbeid, relasjonelle ferdigheter og hvilke faktorer som fremmer og hemmer psykisk helse for individ og grupper. Menneskets ressurser og muligheter, men også deres sårbarhet som enkeltindivid er i fokus. De nære relasjoners betydning og samfunnets påvirkningskraft er viktig for psykisk helse og vektlegges i emnet. Dette inkluderer pasientfenomener som håp og håpløshet, smerte og lindring, utmattelse og energi.

• Bestått emne SKOMP1000.

• Godkjent arbeidskrav fra emne SKOMP1100:

  • Simulering i legemiddelhåndtering.
  • Flervalgsoppgave, regneoppgaver (100 % riktig).

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan presentere psykisk helsearbeid i et historisk perspektiv
• kan reflektere over faktorer som hemmer og fremmer psykisk helse på individ og gruppenivå
• kan drøfte hvordan psykoser, personlighetsforstyrrelser, angst, stemningslidelse og rusavhengighet kan påvirke pasientenes grunnleggende behov og selvforståelse, og hvilke konsekvenser dette får for personsentrert sykepleie
• kan gjøre rede for psykiske- og psykososiale utfordringer hos innvandrere, flyktninger, samer og andre minoritetsgrupper, samt gjøre rede for hvordan stigma, utenforskap, diskriminering og rasisme kan påvirke psykisk og psykososial helse
• kan gjøre rede for mestringsstrategier og begreper som bedringsprosesser, brukermedvirkning, recovery og empowerment
• kan forklare hvordan rammefaktorer som gjeldende lovverk og tvangsbestemmelser kan ha betydning for utøvelse av sykepleie i psykisk helsearbeid
• kan drøfte barn og unges særegne behov knyttet til traumer, omsorgssvikt, vold, overgrep og rus- og sosioøkonomiske problemer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale miljøterapeutiske prinsipper relatert til pasienter med psykiske lidelser og kan etablere, opprettholde og avslutte relasjoner
• kan anvende kunnskaper om hovedgruppene av psykofarmaka og integrere kunnskap fra sykdomslære i vurdering av legemidlers virkning og bivirkning
• kan anvende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med mennesker med psykiske lidelser og samarbeide tverrfaglig
• kan gjøre en helhetlig kartlegging av symptomer, risiko og livshistorie hos personer med psykiske og rusrelaterte lidelser og tilstander og anvende gjeldende dokumentasjonsverktøy i utøvelsen av sykepleie
• kan fortløpende vurdere situasjoner som innebærer risiko for pasienter og/eller ansatte, og forebygge uønskede hendelser

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egen faglig utøvelse og maktforhold i møte med mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet og ta imot veiledning og tilbakemeldinger
• kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder i praksisfeltet, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder i personsentrert sykepleie og i tverrfaglig samarbeid

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (7 uker) foregår i kommunehelsetjenesten/spesialisthelsetjenesten og psykisk helse veiledet av praksisveileder og kontaktlærer. Annen praksisforberedende undervisning og aktiviteter (1 uke) kan være simulering, digitale læringsressurser, forelesninger og seminarer.

Deler av undervisningen er organisert som omvendt undervisning. Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig på forhånd.

Bestått - Ikke bestått

To sensorer vurderer besvarelsene. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.  

Minst 20 studiepoeng fra 1. studieår må være fullført og bestått før praksisplass blir tildelt.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om profesjonenes rolle i dagens samfunn
• har kunnskap om forskningens betydning i utviklingen av det bibliotekfaglige profesjonsfeltet
• har kunnskap om bibliotekarprofesjonens etiske forankring
• har innsikt i hverdagspraksisen ved bibliotek eller andre informasjons- og kulturformidlende organisasjoner
• kan reflektere kritisk over nytteverdien av fagkunnskapen fra 1. studieår

Ferdigheter

Studenten

• kan med utgangspunkt i egen praksiserfaring og 1. studieårs pensum og undervisning observere, analysere, planlegge og utføre profesjonsspesifikke arbeidsoppgaver i praksisfeltet
• kan bruke fagkunnskapen fra 1. studieår til å analysere og diskutere ulike aspekter ved praksisutøvelsen

Generell kompetanse

Studenten

• har praktiske erfaringer fra profesjonsfeltet (aktørkompetanse)
• har et grunnlag for å kritisk vurdere sammenhengen mellom teori og praksis, profesjonsfeltets kunnskapsutvikling og etiske aspekter ved bibliotekarrollen (kommentatorkompetanse)

Pensum i emnet leses i stor grad som selvstudium, men det gis en kortvarig undervisningsbolk om profesjonsteori og -etikk før praksisperioden starter. I praksisperioden forholder studentene seg til praksisstedets kontaktperson og følger gjeldende arbeidstider og vaktplaner. Etter praksisperioden gjennomføres et seminar for refleksjon og erfaringsutveksling

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha gjennomført praksis med fulltids arbeidsdager i 5 uker (oppmøte og deltakelse i praksisstedets opplegg).

Formålet med arbeidskravet er at studenten skal få erfaring med de faglige arbeidsoppgavene på en relevant arbeidsplass, og kunne relatere denne praksisen til pensum i emnet og fra første studieår..

Praksis må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom studenten er fraværende i mer enn til sammen tre arbeidsdager i praksisperioden, må fravær tas igjen, om mulig ved at studenten blir værende i praksis tilsvarende lenger.