SFF4000 Samfunnsvitenskapelige teorier for sosialfag Emneplan

Overordnet mål for emnet er at deltakerne utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Et syn på læring som deltakelse i klassens felleskap gjennomsyrer designet av utdanningen, fra valg av pensumlitteratur, oppbygging av arbeidskrav og måten undervisningen er lagt opp på samlingene. Videreutdanningen i matematikk 2 for trinn 1-7 kjennetegnes ved at det legges vekt på tilpasset opplæring og hvordan vurdering kan støtte elevenes læreprosesser og lærelyst, blant annet ved utforskende arbeidsformer, bruk av rike oppgaver som lar elevene utfolde sin kreativitet og innsikt i matematikken på både formelle og uformelle måter, samt metodiske tilnærminger som hjelper læreren å utnytte elevers frodige ideer i læringsfremmende vurderings former. På samlingene er undervisningsformen dialogisk slik at studentene får anledning til å erfare kontinuerlig og å opparbeide selv varhet, særlig det å sette elevers tenkning i sentrum i matematikkundervisningen ved å analysere i øyeblikket innspillene, tolke disse og ta reflekterte valg for hvordan bygge videre på dem.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet
• har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjon i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: overgangen fra barnehage til skole, begynneropplæringen og overgangen mellom trinnene
• har undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av plangeometri
• har kunnskap om ulike typer matematiske bevis og argumentasjonsformer, samt simulering og modellering med relevans for undervisning på barnetrinnet
• har kunnskap om interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til undervisning i matematikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan bidra i lokalt læreplanarbeid
• kan analysere og vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning slik at alle elever skal oppleve mestring og skal være utfordret
• kan vurdere uventete innspill fra elevene og ta begrunnede valg om respons på stående fot
• kan velge ut, vurdere og omforme oppgaver og aktiviteter, med begrunnelser forankret i nyere forskning
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i forskning og egen erfaring, inkludert undervisningsformer hvor digitale verktøy gir elevene ny innsikt i matematikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan delta og bidra i samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis
• har erfaring med matematisk teoribygging generelt og betydningen av definisjoner og beviser i matematikk spesielt
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig

Emnet er organisert i tre fysiske samlinger i høstsemestret. Hver samling går over to hele dager og fysisk oppmøte er obligatorisk. OsloMets digitale læringsplattform vil bli benyttet mellom samlingene. Studentene arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og i samarbeidet mellom samlingene og å ta ansvar for egen læring.

Praksis

Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til grunnskolen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg mellom samlingene, slik at undervisningsaktiviteter og metodiske tilnærminger som blir belyst i studiet kan bli prøvd ut med elever og drøftet i etterkant ut fra oppdatert forskning på feltet.

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus, og arbeidsformen veksler mellom forelesninger og seminarer. Det anbefales at studentene deltar i kollokvium.

Ingen.

Avsluttende eksamen gjennomføres i høstsemesteret.

K2MB6100: Individuell muntlig eksamen. Høstsemester. A-F.

Karakteren i emnet fastsettes på grunnlag av individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i arbeidskravene. Omfang: om lag 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattande kunnskap om barns språkutvikling
• har kunnskap om språket som system og språket i bruk
• har brei kunnskap om metodar i den første lese- og skriveopplæringa
• har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium, med vekt på dikt og bildebøker
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrar og medium
• har kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og fleirspråkleg praksis for trinn1-4
• har kunnskap om læremiddel for trinn 1–4, både digitale og andre
• har kunnskap om lese-, skrive- og språkvanskar

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling for elevar på 1.-4. trinn
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar
• kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar i ulike medium
• kan bruke ulike metodar i den første lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
• kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre for elevar på 1.-4. trinn
• kan kjenne att teikn på lese-, skrive- og språkvanskar
• meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale emne og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
• kan vurdere eigen praksis med gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Ingen hjelpemidler.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Gradert karakterskala, A-F.

A: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært god prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget god prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med selvstendig bruk av kunnskapen. Viser gode refleksjoner over læringsmål, matematikkens egen art og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. God prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

D: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evnetil refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

E: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål,fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten kan i en viss grad redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.

F (Ikke bestått): Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen bruk av kunnskapen på en selvstendig måte.