MGMO5900 Masteroppgave Emneplan

Masteroppgave

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. januar 2022

Redaksjonell endring lagt inn 7. mars 2022 og 26. april 2024

Gjeldende fra høstsemesteret 2024

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom masteroppgaven demonstrerer studenten sin profesjonsrettede og forskningsforankrede kompetanse i masterfaget gjennom å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt. Studenten videreutvikler sin kompetanse innen et avgrenset fagområde og bruker teori og forskningsmetoder på en etisk bevisst måte til å utvikle ny kunnskap innenfor fagfeltet. Gjennom arbeidet med prosjektet videreutvikles studentens kompetanse til å lese og formidle faglige problemstillinger på et avansert nivå.

Målgruppe

Aktive studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10, i tråd med programplanene for grunnskolelærerutdanningene.

Forkunnskapskrav

For å kunne levere masteroppgaven til sensur må følgende være bestått:

• FOU-oppgaven
• Emnet Vitenskapsteori og metode

Progresjonskravene for grunnskolelærerutdanningene er nærmere beskrevet i programplanen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Faget består av ett emne på 30 studiepoeng.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk..

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god. Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig. En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene..

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet -storbyumiversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Eksamensform

Individuell muntlig eksamen på tegnspråk med varighet 20 minutter til presentasjon av et gitt tema og 10 minutter til spørsmål fra sensorer. Tema gis to uker før eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Hver student kan ha med seg et A4-ark med notater til eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Ved avsluttende vurdering/eksamen benyttes to interne sensorer, og det brukes regelmessig tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Fagplan

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Tegnspråk og tegnspråkdidaktikk har som målsetning å gi inngående kunnskap for å forstå, vurdere og utvikle tegnspråkundervisning i norsk grunnskole. Faget tar utgangspunkt i teoretiske og metodologiske tilnærminger til hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerspråklig samfunn møter tegnspråkfaget i skolen. Faget fokuserer på de grunnleggende ferdighetene i tegnspråk og tegnspråktekster i vid forstand, dvs. avlesning og produksjon av spontane og planlagte sammensatte tegnspråktekster, så vel som spontan og planlagt muntlig samhandling i ulike kontekster. Målet er å gi studentene inngående kunnskap i faget slik at de blir i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanseog videreutvikle sin egen profesjonalitet som lærer i og på tegnspråk.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfritt fag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningene, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Norsk tegnspråk på syklus 1 i grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp som tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 1, Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 og Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et undervisningsfag, uavhengig av om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

Høst: MGNT4100 Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 1, 15 studiepoeng

Vår: MGNT4200 Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2, 15 studiepoeng

Høst: MGNT5100 Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 3, 15 studiepoeng

I Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 1 - analytisk profesjonsforståelse får studentene avansert kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk (for studenter på trinn 1-7 med særlig vekt på hvordan tegnspråklige elever utvikler bimodal tospråklighet og begynneropplæringen i tegnspråk på 1.-4. trinn). I arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i tegnspråk legges det vekt på muntlige ferdigheter, avlesning, tekstskapingsprosesser og produksjon av sammensatte tekster (multimodal design). Sentralt står utvikling av avansert digital kompetanse hos studentene, utvikling av vurderingsoppgaver og kriterier, samt valg av tegnspråktekster som kan bidra til elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til refleksjon. Emnet legger til rette for at studentene skal videreutvikle sin utøverkompetanse ved å få mer inngående kunnskap om og et kritisk blikk på læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring i og på tegnspråk og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette handler om læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold i skolen og utvikling av endringskompetanse.

Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 - tegnspråklæreren som forsker og fagutvikler, har som målsetting å videreutvikle kunnskap for å observere, forstå, analysere, vurdere og utvikle undervisning i og på tegnspråk i norsk grunnskole, samt ulike aktuelle arbeids- og læringsformer i grunnskolen. Faget legger til rette for at studentene får utvikle sine kunnskaper om og ferdigheter i akademisk skriving. Studentene får anledning til å utvikle en kritisk tilnærming til ulike sider ved læreplanverket for grunnskolen med vekt på tegnspråkfaget. Målet er at studentene skal bli i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse og videreutvikle sin egen profesjonalitet som lærer i og på tegnspråk. Gjennom deltakelse i studentledete seminarer analyserer og presenterer deltakerne fag- og forskningslitteratur.

I Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 3 - tegnspråk og mangfoldskompetanse, får studentene utvikle avansert kunnskap om tegnspråkfaget i det flerspråklige og flerkulturelle klasserommet, med særlig vekt på elevmangfold, lærerens egen språkbevissthet og språklig mangfold både globalt og i norsk skole.

Emnet gir fordypning i aktuell forskning på områdene tegnspråk og døvestudier (tegnspråkliges kultur og historie) med særlig henblikk på mangfoldsperspektiver. Gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, får studenten internasjonale perspektiver på tegnspråk og døve, både i Norge og internasjonalt. Studentene skal bli kjent med internasjonal tegnkommunikasjon og med visuelle og taktile kommunikasjonsstrategier. Eksempler på aktuelle temaer er å utforske hva ulike teknologiske utviklingsprosesser har å si for døvesamfunnet og for tegnspråk, og hvordan man kan sikre gode sosialiseringsarenaer for tegnspråklige barn og unge. Aktuelle fagpolitiske spørsmål vil bli trukket inn i undervisningen. I dette emnet inngår også undervisning om digital kompetanse i mangfoldige samfunn. Sentralt i Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 3 er arbeidet med prosjektskissen og gjennomgang av forskningslitteratur som et steg mot selvstendig arbeid med masteroppgaven.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk er i hovedsak nettbasert. De to første emnene vil ha en oppstartsamling i begynnelsen av hvert semester. De ukentlige undervisningsøktene vil i hovedsak være basert på en serie forberedte ferdiginnspilte video-presentasjoner og ta form av forelesninger, studentledete seminarer, diskusjoner og refleksjoner. Videre forventes det at studentene møtes ukentlig til video-medierte, studentdrevne grupper for å jobbe med oppgaver og problemstillinger forberedt av lærer. Studentene vil også inviteres til jevnlige (online) dataverksted-møter i tegnspråklig forskernettverk. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk skal gi inngående kunnskap om faktorer som påvirker utvikling av tegnspråklige barn og unges identitet, og hvordan opplæringen i tegnspråkfaget kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Det legges vekt på studentens evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for å komme den enkelte tegnspråklige eleven og en mangfoldig elevgruppe i møte. Studentene får inngående kunnskap om ulike vurderingsmetoder.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Forsknings- og utviklingsarbeid blir knyttet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Faget gir inngående kunnskap om og innsikt i både nasjonal og internasjonal forskning og faglitteratur omkring opplæring av døve (undervisning i og på tegnspråk), døvestudier (tegnspråkliges kultur og historie) og språkvitenskapelige perspektiver på tegnspråk og døves språksituasjon. Tradisjoner i praktisk skolearbeid er en del av innholdet, og det legges til rette for utvikling av studentenes eget FoU-arbeid. Deler av fagstoffet er praktisk-metodisk orientert og koblet med didaktisk refleksjon.

Utvikling av endringskompetanse

Gjennom å lese om og reflektere over nasjonal og internasjonal forskning skal studentene bli i stand til å vurdere utviklingen av tegnspråkfaget på nasjonale og internasjonale arenaer. Denne fagbaserte kunnskapen skal bidra til studentenes analytiske evne til å vurdere utviklingen av og framtidige endringer i tegnspråkfaget. Det legges vekt på studentens egen endringskompetanse, som forutsetter evne til å analysere, vurdere egne erfaringer i lys av forskning, samt bidra til aktuelle fagpolitiske debatter ut fra en teori- og forskningsbasert forståelse.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studiet legger til rette for at studentene skal videreutvikle sin utøverkompetanse ved å få mer inngående kunnskap om og et kritisk blikk på læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av og på tegnspråk og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette handler om læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold, forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen og utvikling av endringskompetanse.

Internasjonale perspektiver

Det internasjonale perspektivet står sentralt i tegnspråkfaget. Tegnede språk brukes overalt i verden, og faget henter det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av verden, både når det gjelder språkopplæringen (tegnspråk i et flerspråklig perspektiv), flerkulturell kompetanse og interkulturell kommunikasjon. I tegnspråkdidaktikk foregår undervisningen på tegnspråk, og studentene får mulighet til å bli kjent med internasjonal tegnkommunikasjon, som brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer og har stor betydning for internasjonalisering innen utdanning, kultur- og arbeidsliv og fritid.

Praksistilknytning

I studiet er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Gjennom arbeidet i tegnspråkfaget og i praksisperioder i skolen videreutvikles studentenes forståelse av de grunnleggende ferdighetene i faget og de får en kritisk tilnærming til fagspesifikk literacy, lærersamarbeid, faglæreridentitet og sin egen endringskompetanse.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om eksamen finnes i den enkelte emneplan.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

I Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 1 får studentene får studentene avansert kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk (for studenter på trinn 1-7 med særlig vekt på hvordan tegnspråklige elever utvikler bimodal tospråklighet og begynneropplæringen i tegnspråk på 1.-4. trinn). I arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i tegnspråk legges det vekt på muntlige ferdigheter, avlesning, tekstskapingsprosesser og produksjon av sammensatte tekster (multimodal design). Sentralt står utvikling av avansert digital kompetanse hos studentene, utvikling av vurderingsoppgaver og kriterier, samt valg av tegnspråktekster som kan bidra til elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til refleksjon. Emnet legger til rette for at studentene skal videreutvikle sin utøverkompetanse ved å få mer inngående kunnskap om og et kritisk blikk på læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring i og på tegnspråk og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette handler om læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold i skolen og utvikling av endringskompetanse.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

En intern og en ekstern sensor vurderer masteroppgaven. Intern sensor leder kommisjonen. Veileder skal ikke delta på sensurmøtet.

Bruk av sensorer er nedfelt i retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.