MGKP5100 Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGKP4100 Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 (MGKP5100) bygger videre på Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 (MGKP4100) og Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 (MGKP4200), og skal gi studentene inngående kunnskap om hvordan forskning på kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk kan gjennomføres. Emnet skal gi studentene kunnskaper om og ferdigheter i å utvikle og designe avgrensede profesjonsrelevante forskningsprosjekter. Dette innebærer kunnskaper og ferdigheter knyttet til lokalisering av relevante tema å studere, vurdering av teoretisk perspektiv, valg av forskningsmetode og etiske vurderinger.

Studenten kan kun gjenstå med ett ikke bestått emne fra første studieår.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive helse og sosialtjenestens hensikt, organisering og koordinering, herunder lover og forskrifter
• kjenner til helse og funksjon i ulike livsfaser, med hovedvekt på eldre
• kan beskrive og forklare faktorer som påvirker helse, sykdom og livskvalitet for befolkningsgrupper eller befolkningen som helhet
• kan beskrive det epidemiologiske og demografiske grunnlaget for folkehelsearbeid
• kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av dette
• kjenner til metoder for å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft på gruppe- og systemnivå

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende standardiserte målemetoder og vurderinger for fysisk funksjon og livskvalitet hos eldre
• planlegge og begrunne helsefremmende og forebyggende tiltak i et mangfoldig samfunn som fremmer psykisk og fysisk helse
• planlegge og tilrettelegge trening i gruppe i et forebyggende og helsefremmende perspektiv, og tilpasse aktivitet til ulike nivå, individuelt og i gruppe
• innhente informasjon om folkehelsetilstanden på kommunenivå, og drøfte faktorer som påvirker folkehelsen og som kan forklare sosial ulikhet i helse
• kartlegge faktorer i et skole- eller arbeidsmiljø som kan påvirke helse og deltagelse

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over hvordan prioriteringer innenfor helsesektoren og andre samfunnssektorer kan påvirke befolkningens helse
• reflektere over etiske utfordringer knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd
• redegjøre for hvordan fysioterapeuter kan styrke helsekompetanse i møte med bruker, pasient og pårørende
• reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten

Sentralt i emnet står temaer og problemstillinger som direkte eller indirekte er knyttet til musikkundervisning i det 21. århundret, som mangfold og inkludering, etiske perspektiver på musikkundervisning, musikk og musikkundervisning i et maktperspektiv, og medienes og den teknologiske utviklingens betydning for barn og unges forhold til musikk.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i musikk kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om begynneropplæring i musikk [trinn 1-7]
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i musikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på vitenskapsfeltet musikkdidaktikk og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i musikkfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på avansert nivå anvende prinsipper for musikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring i musikk som er forankret i avansert kunnskap [trinn 1-7]
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler musikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante musikkfaglige og etiske problemstillinger
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med musikkfaget som grunnlag
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i musikkfaget i skolen

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Framlegg og drøfting av forskningsartikkel på ca. 30 minutter i grupper på 2 eller 3. Denne arbeidsformen skal utvikle studentens evne til å sette seg inn i å drøfte kritisk innholdet i musikkdidaktisk forskningslitteratur.
• Framføring av konsertforedrag i grupper som avslutning på fordypningsprosjekt i musikkorientering. Varighet: 30 minutter. Dette er en utforskende og kreativ arbeidsform som fremmer vitenskapelig tenkemåte hos studenter og elever.

Individuell muntlig eksamen med 15 minutters presentasjon over selvvalgt tema basert på pensum, og 10 minutter til spørsmål fra pensum fra sensorer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Presentasjonen på 15 minutter må være over et annet selvvalgt tema basert på pensum.