MALK4000-403 Atferdsanalyse og radikalbehaviorisme Emneplan

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har innsikt i offentlighetsteori og teorier om biblioteket som offentlig demokratisk institusjon
• har innsikt i begreper som ytringsfrihet og sensur, demokrati og deltakelse.
• har kunnskap om bibliotekenes rolle som demokratisk institusjon og møteplass, både politisk og i et forskningsperspektiv
• har kunnskap om bibliotekarens rolle i utvikling av demokratisk infrastruktur

Ferdigheter

Studenten

• kan diskutere og reflektere kritisk over bibliotekets rolle som offentlig demokratisk institusjon
• kan anvende forskingsbasert kunnskap og teori om biblioteket som demokratisk infrastruktur
• kan bidra til å utvikle samlinger, tjenester og lokalsamfunn med utgangspunkt i bibliotekets rolle som offentlig demokratisk institusjon

Generell kompetanse

Studenten

• kan evaluere andres faglige arbeid, og gi skriftlige tilbakemeldinger 
• kan syntetisere ulike informasjonskilder og perspektiver som bakgrunn for argumentasjon og diskusjon

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående læreplanforståelse og kan drøfte utfordringer i realiseringen av gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter
• har bred kunnskap om utvikling av den norske skolen i et historisk perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolen og kritisk vurdere disse i etterkant
• kan analysere og drøfte profesjonsetiske spørsmål forankret i etisk teori

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og delta i samfunnsdebatter om utdanningspolitikk
• kan, med utgangspunkt i forskningsbasert og profesjonsrettet kunnskap i pedagogikk, gjennomføre og formidle eget forskningsarbeid i tråd med vitenskapelige prinsipp
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan reflektere over utvikling av egen læreridentitet og profesjonell kompetanse i lys av endringer i lærerrollen

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge:

Knowledge

The student can

• argue for and against a natural-science approach to human behavior, focusing on how radical behaviorism explains behavior through behavior-environment interactions
• differentiate between various forms of behaviorism, and examine the influence of key scientific philosophies, such as pragmatism, dualism, positivism, empiricism, and contextualism, on these approaches
• discuss the role of prediction and control as critical principles for understanding causality in radical behaviorism
• account for selection as a causal model of behavior at the phylogenetic, ontogenetic, and cultural levels, and how this integrates into the behavior-analytic framework
• discuss how behavior analysis aligns with complementary fields, such as complexity science, network theory, neuroscience, and evolutionary biology
• discuss how ethical principles evolve over time and how they are relevant to the scientific study of behavior
• place behavior analysis in a larger societal context, explaining its relevance to topics such as values, freedom, and the ethics of influencing behavior

Skills

The student can

• apply radical behaviorism to interpret key psychological concepts such as motivation, thinking, problem-solving, and self-control from a theoretical perspective
• discuss and evaluate the theoretical alignment of radical behaviorism with complementary scientific fields

General Competence

The student can

• discuss radical behaviorism as a philosophy of science and how it can be used to understand various psychological and societal issues

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i obligatoriske faglige aktiviteter, og at alle arbeidskrav er godkjent

Arbeidskrav 1:

Studentledet time

• Arbeidskravet gjennomføres i gruppe
• Godkjenning av arbeidskravet forutsetter 60 prosent obligatorisk deltagelse på alle studentledete timer gjennom semesteret. Obligatorisk deltagelse er begrunnet med at utprøving av ulike læringsaktiviteter forutsetter en viss klassestørrelse for å kunne gjennomføres.
• Innhold og organisering av studentledet time:
  • Studentene skal i gruppe planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg på ca. 30 minutter for medstudenter i et tema fra emneplanen
  • I etterkant av gjennomført undervisning: med utgangspunkt i medstudenters respons og egenrefleksjon skal gruppen skrive et pedagogisk refleksjonsnotat på mellom 1000-2000 ord.
  • Refleksjonsnotatet godkjennes av faglærer

Formålet med arbeidskravet er å prøve ut ulike undervisningsformer og reflektere over faglige læringsprosesser i et profesjonelt fellesskap.

Arbeidskrav 2:

Deltagelse i utdanningspolitiske og pedagogiske debatter

• Deltakelse i pedagogiske debatter. Arbeidskravet har en individuell del og en del som gjennomføres i gruppe. Nærmere informasjon blir gitt i undervisning.

Formålet med arbeidskravet er å få øvelse i å kritisk analysere og delta i autentiske utdanningspolitiske og pedagogiske debatter. Faglærer godkjenner at deltakelse er gjennomført på tilfredsstillende måte.

Arbeidskrav 3:

Utvikling av egen læreridentitet og pedagogiske grunnsyn

• Dette arbeidskravet har både en individuell del og en del som skal gjennomføres i gruppe.
  • Individuell del: Studenten skal i en oppsummerende tekst beskrive og vurdere utvikling av egen læreridentitet og pedagogisk grunnsyn med bakgrunn i praksismappa og refleksjonslogger gjennom lærerstudiet (400 - 500 ord)
  • Gruppearbeid: Med utgangspunkt i egne tekster og relevant faglitteratur skal en gruppe studenter forberede og lage en felles podcast på 10-15 minutter der de har en meta-samtale om lærerrollen.
  • Studentgruppa gjennomfører en hverandrevurdering av en annen podcast. Faglærer godkjenner at hverandrevurderingen er gjennomført og tilfredsstiller oppgitte kriterier.

Formålet med arbeidskravet er å få trening i å kunne beskrive og vurdere utvikling av egen læreridentitet og profesjonelle kompetanse gjennom et profesjonsstudie. Videre skal arbeidskravet bidra til at studenten ser sin egen utvikling i lys av medstudenters erfaringer, styringsdokumenter og etiske og profesjonsfaglige perspektiv.

Arbeidskrav 4:

Pedagogisk praksis i et historisk perspektiv

• Obligatorisk deltagelse på ekskursjon. Obligatorikk er begrunnet i at arbeidskravet kun kan gjennomføres ved deltagelse på ekskursjon.
  • Studentene skal besøke en institusjon utenfor egen lærerutdanning som utgangspunkt for å belyse skolen i et historisk perspektiv. En slik institusjon kan for eksempel være et museum, et teaterstykke, en utstilling, eller en skole med lang historie.
  • Ekskursjonen skal dokumenteres i form av en digital fortelling. Fortellingen skal lages av en studentgruppe (lengde 3-8 minutter).
  • Gruppene gjennomfører hverandrevurdering av utvalgte digitale fortellinger. Faglærer godkjenner at hverandrevurderingen er gjennomført og tilfredsstiller oppgitte kriterier.

Formålet med arbeidskravet er å tilegne seg kunnskap om norsk skolehistorie og formidle kunnskapen i en digital fortelling.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/ utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Se nærmere omtale av arbeidskrav i fagplanen.

Eksamen bedømmes av en intern og en ekstern sensor.

Gradert skala A-F.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Hanne Christoffersen og Marit Haldar