Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Programplan

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i (studieprogram) er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i restaurant- og matfag i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra restaurant- og matfagene. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen restaurant- og matfagene
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved OsloMet  fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning. I de enkelte emnebeskrivelsene refererer vi til læringsutbyttebeskrivelsene med bokstav og nummer for eksempel (K1).

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen (K1)
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak (K2)
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv (K3)
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. - 13. trinn) (K4)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster (K5)
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (K6)
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet (K7)

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper (F1)
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov (F2)
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy (F3)
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring (F4)
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8. - 13.trinn) (F5)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning (F6)
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid (F7)

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1)
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet (G2)
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv (G3)
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen (G4)
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis (G5)
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø (G6)
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere (G7)

Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er samlingsbasert med 8 - 10 samlinger første studieår, 7 - 9 samlinger andre studieår og 6 - 8 samlinger tredje studieår.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger.

• Erfaringslæring

Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser. Studentene skal levere obligatoriske refleksjonsnotater gjennom hele studieløpet.

• Forsknings og utviklingsbasert tilnærming (FoU)

Studentene skal gjennom studiet delta som medforskere i instituttets FoU aktiviteter og gjennom dette styrke en FoU-basert tilnærming til utvikling av ny kunnskap og ny praksis.

Problem- og oppgavebasert undervisning

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Arbeidskravene og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Det innebærer at studentene selv velger hensiktsmessig litteratur i arbeidet. Den oppgitte litteraturen dekker derfor emnene, men er likevel bare å anses som en anbefaling og en inngang til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler ferdigheter i tråd med kompetansemålet (F5). Studentens endelige litteraturliste godkjennes etter dialog med fagansvarlig. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur per studiepoeng.

Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i det enkelte emnet.

Studieårene er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser:  

• første studieår er organisert med undervisning i samlinger med yrkesfaglige og yrkesdidaktiske arbeidsoppgaver mellom samlingene
• andre studieår er også samlingsbasert og er i hovedsak prosjektorientert med vekt på integrering av yrkesfaglige og yrkesdidaktiske oppgaver knyttet til praksisfeltet
• tredje studieår får studentene en større del av ansvaret for hvordan de vil jobbe med studiet da de selv kan velge pensum og skal gjennomføre en bacheloroppgave. Det er færre og kortere samlinger enn i de to foregående studieårene for å gjøre internasjonalisering mulig i det 5. semesteret

Praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager med veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen
• pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom og utdanning

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og veiledes av faglærer. I emnene YLRM1000, YLRM 1100, YLRM 2400, YLRM 2500, YLRM 3020, YLRM 3900 gjennomføres 35 dager praksis som en integrert del av læringsaktivitetene. De resterende 25 dagene av den yrkesfaglige praksisen må senest være gjennomført og godkjent før studentene kan meldes opp til eksamen i emne YLRM2500.

Det er et krav om at yrkesfaglig praksis skal dokumenteres av studenten. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og innleveres i egen mappe i Fronter. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og skal være underskrevet av både bedrift og student. Det skal leveres inn ett skjema fra hvert praksissted. Dersom en studenten ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist kan ikke eksamen gjennomføres.  

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn inntil 60 dager.

Studentene gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet.

• første praksisperiode: Fire ukers varighet i VG1 eller VG2 i restaurant og matfag i den videregående skolen, gjennomføres i første studieår
• andre praksisperiode: Fire ukers varighet i VG1 eller VG2 i restaurant og matfag i den videregående skolen, gjennomføres i andre studieår
• tredje praksisperiode: To ukers pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet er direkte knyttet mot emnet Ungdom og utdanning YLRM2300, gjennomføres i andre studieår.
• fjerde praksisperiode: Fire ukers varighet i videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og faget "mat og helse" i grunnskolen, gjennomføres i tredje studieår

Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. Variert praksis innebærer at studentene må være på minst to praksisplasser i løpet av 1., 2. og 4. praksisperiode. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag har tilrettelagt for mulig studentutveksling i femte semester.

Deler av studiet kan tilbys på engelsk ved behov. Dette gjelder hovedsakelig emner i tredje og femte semester. For innkomne studenter vil vi kunne tilby hjelp med å arrangere yrkesfaglige og/eller pedagogiske praksisperioder mellom samlingene

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere to ganger. Dette gjelder for alle emnene i planen.

Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Vurdering/eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Til hver eksamen utvikles det karakterkriterier.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksisveileder og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksisveiledere, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i all praksisopplæring.

• Godkjent av prodekan LUI 04.06.2014
• Redaksjonell endring godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015
• Redaksjonelle endringer 15.06.2016
• Revideringer godkjent av Studieutvalget 06.04.2017
• Revidering godkjent av prodekan for studier 21.06.2017
• Revidering godkjent av Utdanningsutvalget LUI 03.04.2018
• Redaksjonelle endringer 17.04.2018