EPN

Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan

Engelsk programnavn
Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme
Gjelder fra
2022 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
8 semestre
Programhistorikk

Innledning

OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) skal utdanne lærere til den flerkulturelle skolen. Kandidater som uteksamineres fra Lærerutdanning for tospråklige lærere oppnår undervisningskompetanse som faglærere i grunnskolen. Fullført lærerutdanning for tospråklige lærere gir grunnlag for opptak til grunnskolerettede masterutdanninger.

Lærerutdanning for tospråklige lærere ved OsloMet er en lokal tilpasning av rammene som Høgskolen i Norge fastsatte for utdanningen i 2008. Utdanningen består delvis av fag som også inngår i grunnskolelærerutdanningene. Disse reguleres av forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisning og læring i fagene. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solide kunnskaper i fag, fagdidaktikk, pedagogikk og undervisningsferdigheter. Utdanningen har en flerkulturell profil hvor mangfold og språkdidaktikk står sentralt.

Studiet er et fireårig deltidsstudium (180 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 1.-10. trinn. Krav til undervisningskompetanse for ulike trinn i grunnskolen framgår av nasjonale forskrifter for grunnskolelærerutdanningene.

Studentene kvalifiseres for arbeid som faglærere i grunnskolen for alle elever. Alle kandidater som fullfører studiet, kvalifiseres som tospråklige faglærere, jf. opplæringslovens § 2-8.

Studiemodellen som er valgt ved OsloMet gir muligheter for både dybde- og breddespesialisering. I både obligatoriske og valgte fag vil en flerfaglig og flerkulturell dimensjon være gjennomgående. Det blir lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse i alle fag. I tillegg vil praktisk-estetiske uttrykksmåter og musiske metoder ha en naturlig plass i bachelorstudiet.  

Målgruppe

Studiet retter seg primært mot søkere med minoritetsspråklig bakgrunn som har høyere utdanning fra utlandet og som er yrkesaktive lærere i grunnskolen uten godkjent kvalifikasjon. Målgruppen omfatter ufaglærte morsmålslærere og assistenter. Studiet er også tilgjengelig for øvrige søkere med tospråklig bakgrunn. Søkere må ha et annet morsmål/førstespråk enn norsk, svensk eller dansk.

Opptakskrav

Opptakskrav til utdanningen er generell studiekompetanse/realkompetanse, godkjent norskkrav og bestått opptaksprøve.

Språkkrav i norsk (ett av kravene må være oppfylt):

Eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole med minst snittkarakter 3 (hovedmål, sidemål, muntlig)

eller

Test i norsk - høyere nivå, skriftlig (Bergenstesten), karakter bestått med minst 1 delprøve "godt bestått" eller bedre

eller

Test i norsk - høyere nivå, skriftlig (Bergenstesten), poengsum 500 eller bedre

eller

Eksamen fra Trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene med bokstavkarakter C eller bedre eller tallkarakter 3,0 eller bedre

eller

Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter med bokstavkarakter C eller tallkarakter 3,0 eller bedre

Opptaksprøve:

Alle søkere blir innkalt til en opptaksprøve på OsloMet etter søknadsfristen. Opptaksprøven skal kartlegge om søkerne har nødvendig tospråklig kompetanse og norskkompetanse. Prøven består av en skriftlig oppgave på norsk og en kort samtale med avsatt tid til skriftlig forberedelse. Prøven vurderes etter fastsatte kriterier og det benyttes karakter bestått/ ikke bestått.

Opptaksprøven avholdes ved OsloMet i løpet av mai og krever frammøte på høgskolen

Da innpassing av tidligere utdanning i lærerutdanning for tospråklige lærere omfatter utdanning fra utdannings- og skolekulturer som er svært ulike den norske, er det behov for særskilte bestemmelser for innpassing med tanke på didaktikk og veiledet praksis.

Innpassing av tidligere utdanning

Studenter som har gjennomført studier som gir undervisningskompetanse i grunnskolen vil kunne få innpasset inntil 60 studiepoeng som ikke har et særskilt tospråklig fokus. All innpassing utover 60 studiepoeng må altså ha et særskilt tospråklig fokus. I tilfeller der en kandidat har gjennomført studier i skolefag uten didaktikk, vil innpassing av et omfang på 30 studiepoeng være mulig mot at 30 supplerende studiepoeng i tilsvarende fag (med didaktikk) gjennomføres. Ordningen forutsetter at det aktuelle faget tilbys som del av utdanningen og at overlappingshensyn ivaretas. Det vil kun være mulig å innpasse 30 studiepoeng i skolerelevante fag.  

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten oppnådd følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i det flerkulturelle samfunnet
  • har kunnskap om lovgrunnlaget for skolen, elevers ulike rettigheter, læreplanarbeid og skolen som organisasjon
  • har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
  • har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever og mellom skole og hjem
  • har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
  • har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i de fagene kandidaten har valgt i utdanningen
  • har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • kan anvende flerspråklighet som en ressurs i opplæringen
  • kan selvstendig og i samarbeid med andre tilpasse, vurdere og dokumentere opplæringen i forhold til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
  • forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvikling og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
  • kan bidra til et godt flerspråklig og flerkulturelt lærings- og arbeidsmiljø
  • kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
  • innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole.
  • kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til økt forståelse for minoritetsspråklige elevers læring gjennom egen flerspråklig erfaring og kompetanse

Innhold og oppbygging

1. studieår, 45 studiepoeng: 

Profesjonsfag I: Lærerens arbeid,15 studiepoeng

Valgt fag, 30 studipoeng

Praksisopplæring: 8 observasjonsdager, fortrinnsvis mellomtrinnet

2. studieår, 45 studiepoeng:

Profesjonsfag II: Språk og språkdidaktikk, 15 studiepoeng

Valgt fag, 30 studipoeng

2 observasjonsdager, 20 dager veiledet praksis, fortrinnsvis mellomtrinnet

3. studieår, 45 studiepoeng:

Profesjonsfag III: Elevens læring og utvikling,15 studiepoeng

Valgt fag, 30 studipoeng

20 dager veiledet praksis, barne- eller ungdomstrinn

4. studieår, 45 studiepoeng:

Profesjonsfag IV: Bacheloroppgaven, vitenskapsteori og forskningsmetode,15 studiepoeng

Valgt fag, 30 studipoeng

20 dager veiledet praksis, barne- eller ungdomstrinn

Studenten må ha minimum 90 studiepoeng skolefag og kan ha maksimum 30 studiepoeng i skolerelevante fag. Det vil hvert studieår tilbys et begrenset antall fag studenten kan velge mellom. I de første to studieårene blir det tilbudt fag med særskilt tospråklig fokus, som for eksempel Samfunnsfag, Naturfag, Matematikk, Religion/livssyn/etikk og Digital kompetanse. I de siste to studieårene vil studenten også tilbys fag fra grunnskolelærerutdanningen. Utdanningen vil slik omfatte to, tre eller fire undervisningsfag. Ett av fagene kan være et skolerelevant fag som for eksempel Digital kompetanse.

Det vil skje særskilte opptak for de valgfrie delene av studiet. Hvilke fag som tilbys vil variere. Søknader til de valgfrie delene av studiet vil rangeres etter følgende kriterier:

  • Grad av normert studiepoengoppnåelse
  • Ved lik studiepoengoppnåelse prioriteres høyeste karaktersnitt

Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige kurs i løpet av utdanningen

I studiet inngår det obligatoriske kurs. Nedenfor finnes en oversikt over hvilke studieår kursene mest sannsynlig tilbys, samt en mer detaljert oversikt over innholdet i kurset "Digital kompetanse". Alle kurs må være dokumentert gjennomført før en kan levere bacheloroppgaven (se emne 4 i i profesjonsfaget). Nærmere detaljer om tidspunkt for kursene finnes i semesterplanene.

1. studieår: 

  • Kurs i digitale verktøy I
  • Kurs i akademisk skriving I
  • Drama og stemmebruk

2. studieår

  • Kurs i digitale verktøy II
  • Kurs i akademisk skriving II
  • Muntlige ferdigheter og sjangre

3. studieår

  • Kurs i digitale verktøy III
  • Førstehjelpskurs

4. studieår

  • Kurs i digitale verktøy IV

Digital kompetanse

Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen. Digital kompetanse er konkretisert i tabellen nedfor og i fagplanene.

1. studieår

  • Læringsplattform
  • Tekstbehandling
  • Presentasjonsverktøy
  • Regneark
  • IKT-krav i studiefagene

2. studieår

  • Interaktive tavler
  • Vurdering av digitale læringsressurser
  • Digital dømmekraft og opphavsrett
  • IKT-krav i studiefagene

3. studieår

  • IKT-krav til bacheloroppgaven
  • Klasseledelse i teknologirike klasserom
  • IKT-krav i studiefagene

4. studieår

  • Sosiale medier og utfordringer som lærer
  • IKT-krav i studiefagene

Progresjonskrav i utdanningen

For progresjon til 2. studieår

  1. Observasjonspraksis gjennomført
  2. 15 studiepoeng oppnådd

For progresjon til 3. studieår

  1. Alle eksamener fra 1. studieår bestått
  2. All praksis gjennomført og bestått
  3. 60 studiepoeng oppnådd

For progresjon til 4. studieår

  1. Alle eksamener fra 1. og 2. studieår bestått. 
  2. All praksis gjennomført og bestått
  3. 105 studiepoeng oppnådd

* De oppgitte kravene må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret.

Ett års opphold i studiet må påregnes dersom ikke progresjonskravene tilfredsstilles. Dersom studenten ikke innfrir progresjonskravene for annen gang i løpet av studiet vil studieretten bli inndratt. Dette innebærer at studenten må slutte på studiet.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

Samfunnsfag 1 for tospråklige lærere

Matematikk 1 for tospråklige lærere

Matematikk 1 for tospråklige lærere

Religion, livssyn og etikk 1 for tospråklige lærere

Religion, livssyn og etikk 2 for tospråklige lærere

2. semester

Religion, livssyn og etikk 1 for tospråklige lærere

2. semester

Engelsk 1

1. semester
2. semester

Digital kompetanse for lærere

1. semester
2. semester

Kunst og håndverk

1. semester

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Matematikk 2

1. semester
2. semester

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 1 H13

1. semester

Naturfag 1 for tospråklige lærere

1. semester
2. semester

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 2

1. semester

2. studieår

3. semester

4. semester

3. studieår

5. semester

6. semester

4. studieår

Matematikk 2

7. semester

Matematikk 1

7. semester
8. semester

Kroppsøving 1

8. semester

Religion, livssyn og etikk 2

7. semester

Engelsk 1

8. semester

Digital kompetanse for lærere

7. semester
8. semester

Digital kompetanse for lærere

8. semester

Naturfag 1

8. semester

Kunst og håndverk 1

8. semester

Samfunnsfag 1

8. semester

5. studieår

Digital kompetanse for lærere

9. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Gjennom hele studieløpet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder tilpasset de ulike tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både i fellesskap og individuelt. De ulike arbeidsformene skal styrke studentenes kompetanse for selv å tilby praktisk og variert undervisning for elever i grunnskolen. Arbeidsformene skal også styrke studentens utvikling av norsk fagspråk.  

Praksisstudier

Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til å møte de ulike oppgaver og funksjoner som læreryrket fordrer i den flerkulturelle skolen. All praksisopplæring i utdanningen skal gjennomføres i et flerkulturelt læringsmiljø, og vil normalt være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Det forutsettes tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere.

Organiseringen av praksisopplæringen sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet gjennom observasjon i første studieår, og gjennom veiledet praksis i de tre påfølgende studieår. Det er 70 dager obligatorisk praksisopplæring i studiet. Av disse er 60 dager veiledet og 10 dager er observasjonspraksis. For fordeling av praksisdagene, se tabellen under punktet «Innhold og oppbygging". Se egen praksisplan for mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen.

Vurdering

Praksislærer skriver vurderingsrapporten etter avsluttet praksisperiode i henholdsvis 2., 3. og 4. studieår. Kriteriene for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen i det enkelte studieår. Vurderingen av studentene foregår i samarbeid mellom praksislærer, praksisskolenes rektor og kontaktlærer og praksiskoordinator fra høgskolen. Praksislærer har ansvar for at vurderingsarbeidet blir gjennomført. Praksisopplæringen vurderes med karakteruttrykkene "bestått"/"ikke bestått".

Tilstedeværelse og fravær fra praksisopplæringen

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. 

Hele praksisperioden må gjennomføres på nytt, og studenten får ett års forsinkelse i studieløpet, dersom studenten har :

  • fravær som ikke er dokumentert med egenmelding, legeattest eller innvilget permisjon.
  • dokumentert fravær som av ulike årsaker ikke kan tas igjen i inneværende studieår.

(Retningslinjer for praksisopplæring ved grunnskole- og faglærerutdanningene, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier).

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet)

Internasjonalisering

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Det legges ikke til rette for internasjonal utveksling eller utenlandsopphold som del av studiet, fordi studentene på studiet allerede har internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Bachelorstudiet har en målsetning om profesjonsinnretning og utvikling av handlingsrettet kompetanse for å utøve undervisning. Utvikling av norsk fagspråk og tospråklig kommunikativ kompetanse, både muntlig og skriftlig, står sentralt i studiet. Slik kompetanseutvikling krever deltakelse i undervisningen. Det er derfor krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen i det enkelte fag som inngår i utdanningen. Informasjon om arbeidskrav, faglige aktiviteter med krav om deltakelse og krav om omfang av undervisningsdeltakelse framgår av den enkelte fag- og emneplan.  

Vurdering og sensur

Se den enkelte fag- og emneplan for beskrivelse av avsluttende vurdering.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet vil vurderes som uskikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. Slike studenter kan få tilbud om råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Vedtak om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethetsvurdering, se universitetets nettsider.  

Øvrig informasjon

Godkjent av fakultetets studieutvalg 28. november 2013

Redaksjonelle endringer foretatt 30. januar 2015

Revidert i studieutvalget 14. januar 2016

Redaksjonelle endringer vedrørende praksisopplæring 29. november 2016

Gjelder fra høstsemesteret 2018