EPN

Bachelorstudium i sykepleie Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor's Programme in Nursing
Gjelder fra
2022 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Bachelorstudiet i sykepleie er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelor i sykepleie (Bachelor of Nursing). Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

 

Formålet med sykepleie er å fremme helse, forebygge, behandle, mestre sykdom og lindre lidelse. Sykepleie er basert på humanistiske verdier og er både et kunnskapsområde og en profesjon. Sykepleie omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket. OsloMet har det største sykepleiefaglige forskningsmiljøet i Norge. Forskning om pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og lidelse står sentralt, sammen med hva som kan støtte pasienter til en sunn livsstil og til å mestre sykdom. Pasientsikkerhet vil være et sentralt område i utdanningen. For å møte utfordringen med antibiotikaresistens og økt forekomst av smittsomme sykdommer er mikrobiologi og smittevern prioriterte områder.

 

Sykepleieutdanningens kunnskapsgrunnlag er sammensatt av sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn med humanistiske verdier. Kravet til deg etter endt bachelorutdanning er at du handler faglig og etisk forsvarlig.

 

Gjennom studietiden får du erfaring med pasienter i spesialisthelsetjenesten, i kommuner og i bydeler. OsloMet samarbeider med landets mest kompetente behandlingsmiljøer og våre hovedsamarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Oslo kommune og kommunene på Romerike.

 

Sykepleiere møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. I storbyen og dens nærområder er det et rikt mangfold med en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. I studietiden vil du møte dette mangfoldet og lære å yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Sykepleiere har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

 

Personsentrert sykepleie utøves gjennom kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både kartlegging, vurdering, beslutning og evaluering inngår. Sykepleie omfatter blant annet sykepleiefaglige og medisinske prosedyrer, pleie og omsorg, helseveiledning og informasjon, samt tilrettelegging i et helsefremmende miljø. Sykepleiere arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

 

Programplanen for studiet bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

 

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, helsehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utdanningen er også relevant for stillinger i næringslivet.

Relevans for videre studier

Bachelorutdanningen kvalifiserer også til videre studier på masternivå.

Målgruppe

Målgruppen for utdanningen er deg som ønsker å arbeide med helsefremmende tiltak og mennesker som er eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt. Som sykepleier vil du også møte de som er i livets siste fase.

Opptakskrav

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter). I tillegg har sykepleie spesielle opptakskrav:

  • Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).
  • Det er krav om karakteren 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med ett omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt

  • har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget

  • har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie

  • har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser

  • har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper

  • har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte

  • kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer

  • kan utføre faglig forsvarlig personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling

  • kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte

  • kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten

  • kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell

  • har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen 

  • kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer

  • kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer 

Innhold og oppbygging

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse[1]. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle tre studieårene.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er planlagt med forventet studieinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette gjelder både for teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

 

Første studieår

I første studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap.   Naturvitenskaplige emner har en sentral plass i hele første studieår. Dette vil gi deg et solid grunnlag for å studere sykepleiefaglige observasjoner og vurderinger.

Mangfolds- og livsløpsperspektivet er også gjennomgående. Du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom. Året avsluttes med teoretisk innføring i ulike sykdommer, noe som gir deg god forberedelse til andre studieår.

 

Andre studieår

I andre studieår er sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre spesielt vektlagt. Du vil også møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer. I tillegg til teori har du to lange praksisperioder der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner. I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I vårsemesteret er det flere emner som er obligatorisk for studenter fra flere utdanninger. Disse omtales som fellesemner.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utvekling hos oss.

Valgemner gjennomføres i fjerde semester. Hensikten med valgemner er at du skal tilegne deg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning i et prioritert fagfelt. Du velger ett valgemne. Noen valgemner har begrenset antall studieplasser. Dersom et emne har lite påmelding, vil fagmiljøet vurdere å avlyse emnet. Du vil i tilfelle få tilbud om å delta på et annet emne. Nærmere informasjon om valgemner får du i tredje semester.

Oversikt over valgemner,

SYK2800 (A og B) Foreldre-barn relasjon og ungdoms helse

SYK2810 (A og B) Forebygging og behandling av feilernæring

SYK2820 (A og B) Simulering som metode

SYK2830 (A og B) Forskning i sykepleie

SYK2840 (A og B) Veiledning i sykepleie

På slutten av studieåret gjennomfører du et digitalt arbeidskrav om sammensatte helseutfordringer. Dette gir deg et teoretisk grunnlag for å påbegynne tredje studieår.

 

Tredje studieår

I tredje studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass. Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave er lagt til siste semester.

 

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i sykepleie har følgende emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

  • SYKK/SYKP1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.

  • SYKK/SYKP1070 Technology and Society, 5 stp.

  • INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

  • Tema folkehelse og helseforvaltning er integrert i emne SYKK/SYKP PRA45 Folkehelsearbeid, 10 stp.

 

I tema om folkehelse og helseforvaltning og emne SYKK/SYKP1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles helsefaglig kompetanseplattform i tråd med nasjonale føringer. I tema om folkehelse og helseforvaltning fokuserer det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I SYKK/SYKKP1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenking og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

 

Emnet SYKK/SYKP1070 Technology and Society, inngår i de fleste bachelorprogrammene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen i 1. og 2. studieår. I tredje studieår registreres undervisningsopplegget som et eget krav. I bachelorutdanningen i sykepleie inngår INTERACT i følgende emner:

1 år SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie

2 år SYKK/SYKPPRA45 Folkehelsearbeid

3 år eget krav

For nærmere beskrivelse av INTERACT, se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

 

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST, som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

 

 

[1]https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-sykepleierutdanning.pdf

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

2. studieår

4. semester

Klasse A

Klasse B

Klasse C

Klasse D

3. studieår

Klasse A

6. semester

Klasse B

6. semester

Klasse C

6. semester

Klasse D

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at du skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer. I noen sammenhenger foregår undervisningsaktiviteter kun på ett campus, og studentene må påregne å reise til aktuelt sted. I

 

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at du er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

 

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at du tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

 

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at du samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Du får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Du gir og får tilbakemelding fra andre.

 

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser for eksempel OsloMetX https://www.oslomet.no/ub/oslometx , eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene.  I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Du får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Simulering og ferdighetstrening (SF-enhet)

Ferdighetstrening og simulering gir deg mulighet til å lære alt fra enkle praktiske ferdigheter til vurderinger i komplekse pasientsituasjoner. Ferdighetstrening og simulering vil være gjennomgående i studiet. Refleksjon før- under og etter handlinger blir vektlagt.  Enkelte simuleringer kan bli filmet. Filmer blir alltid slettet direkte etter undervisningen dersom det ikke blir gitt samtykke til lagring.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider du med digitale læringsressurser før du kommer til undervisning. I undervisningen arbeider du med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

 

Seminar/workshop

Her øver du på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner. 

 

Prosjektarbeid

Her arbeider du med fordypning i et faglig tema i grupper. Du utvikler ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

 

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor du deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

 

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

Student BEST er et undervisningopplegg i samarbeid mellom sykepleier-, radiografi-, bioingeniør- og paramedisinutdanningen, spesialisering i anestesisykepleie (master) ved OsloMet og medisinutdanningen Universitetet i Oslo. Læringsprogrammet anvender simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningen foregår på SF-enhet på OsloMet.

Praksisstudier

Praksisstudier er de deler av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og dekker 90 studiepoeng. Praksisstudiene legges opp slik at du får møte pasienter i ulike aldersgrupper og du får delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil du stilles overfor arbeidsoppgaver som gir deg anledning til å oppdage og utforske kliniske sykepleiefaglige problemstillinger, og som stiller deg overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasientsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 

 

Det legges til rette for at alle studenter gjennomfører praksisstudier innenfor ulike arenaer. Du må følge praksisstedets reglement for bekledning og i tillegg kan praksisstedet ha egne krav til tester og vaksinasjon. Det kan ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Praksisstudiene foregår i Oslo og i store deler av østlandsområdet, slik at reisevei må påregnes. Hver praksisuke er planlagt med en forventet studieinnsats på 40 timer og det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i praksisstudiene. I kommunehelsetjenesten vil praksisplassene være på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), sykehjem, omsorgsboliger, hjemmebaserte tjenester, mens i spesialisthelsetjenesten er praksisplassene i hovedsak på sykehus. I hver praksisperiode skal det utarbeides en praksisplan som viser oversikt over studier på dag, kveld, natt og helg samt alle planlagte studieaktiviteter. Praksisplanen utarbeides i et samarbeid mellom utdanning, praksisfelt og student.

I praksisstudier får du veiledning av praksisveileder og kontaktlærer.  Veiledningen skal bidra til å støtte læringsprosessen slik at du oppnår læringsutbyttene for praksisperioden. Praksisstudiene vurderes til bestått ikke bestått av praksisveiledere i samarbeid med kontaktlærer ved universitetet.

Studenter som overskrider fraværsgrensen, får Ikke bestått praksisperiode og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (Kapittel 8 Veiledet praksis. Antall forsøk).

Inspirasjonspraksis

Hensikten med inspirasjonspraksis er at du tidlig i studiet skal får et lite innblikk i yrkesutøvelsen og erfaring med konkrete sykepleiefaglige arbeidsoppgaver. I grupper på 2-3 studenter får dere veiledning fortrinnsvis av studenter i 3 studieår, som har ansvar for å utarbeide det pedagogiske opplegget. Inspirasjonspraksis er et arbeidskrav og gjennomføres i emnet SYKK/SYKP1000.

 

Prosjektbaserte praksisstudier

Hensikten er å fordype seg i en sykepleiefaglig problemstilling som belyses ut fra relevant litteratur og praksis. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i grupper med veiledning fra kontaktlærer. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i emnene SYKK/SYKPPRA45. I emne SYKK/SYKP3000 arbeider studentene tverrprofesjonelt.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget.

 

Utveksling

Som student ved OsloMet oppfordres du til å gjennomføre deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet. Utdanningen har mange samarbeidspartnere i utlandet som kan være aktuelle som vertskap for deg som ønsker utvekslingsopphold. Du kan gjennomføre 3-6 måneder av studiet i utlandet i 4. 5. eller 6. semester. Du kan reise på utveksling maks 2 ganger i løpet av studieprogrammet. Det er spesielt 4. semester som tilrettelagt for utveksling.

I 4. semester kan du reise ut et helt semester eller deler av semesteret for å følge praksis eller teoriemner ved et av våre partneruniversiteter. Du kan også reise ut i 3 måneders folkehelsepraksis til en av våre praksispartnere. Du følger da valgemne SYK2850 Folkehelse i et globalt perspektiv,

https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/SYK2850/2023/HØST

hvor du veiledes både av veileder fra OsloMet og fra institusjonen du har din praksis ved. I tillegg til å være ditt valgemne i 4. semester, erstatter emnet SYKK/SYKPRA45.

I 5. semester vil du finne muligheter for utveksling i praksis et helt semester, mens det i 6. semester hovedsakelig er mulig å utveksle i 3 måneders praksis.

Kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold finner du her, https://student.oslomet.no/utveksling-hv

 

Internasjonalisering hjemme

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på et kulturelt mangfold og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer din evne til å arbeide profesjonelt i et mangfoldig samfunn. Engelskspråklig pensum gir deg erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i sykepleie.

Ansatte i utdanningen er involvert i internasjonale nettverk og forskningssamarbeid. Samarbeid med kollegaer fra andre land bidrar til internasjonalisering, blant annet ved at forskere og undervisere blir invitert til å holde gjesteforelesninger ved OsloMet. Dette skjer hovedsakelig i fjerde semester, som har engelskspråklige emner. I disse emnene studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet. 

Oversikt over emnesammensetning som tilbys på engelsk i fjerde semester:

  • SYKK/SYKPPRA45 Folkehelsearbeid, 10 stp.

  • SYK28xxA og B, Valgemne, 5 stp. (unntak er SYK2840 A og B Veiledning i sykepleie)

  • SYKK/SYKP1060 Evidence-Based Practice, 5 stp.

  • SYKK/SYKP1070 Technology and Society, 5 stp.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider, tester og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene i hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

  • fremme progresjon og faglig utvikling

  • stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

  • legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at du skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet. Normalt er det tre forsøk på et arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

 

Tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier eller 90 % i praksisstudier i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

 

Skriftlige og digitale arbeider

Skriftlige og digitale arbeidskrav kan være skriftlige arbeid, arbeid som leveres i forskjellige form, flervalgsoppgaver og lignende. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må normalt forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

 

Aktiviteter

Obligatoriske aktiviteter kan være muntlig presentasjon, observasjon, deltakelse på spesifikke kurs og workshop, simulering, praktiske ferdighetstester, veiledning og lignende. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Vurdering og sensur

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.  

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom praksisperioden. 

Bestått praksis forutsetter også at du har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse.

  • Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte

  • 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet

  • Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

Studenten:

  • har ikke overholdt tilstedeværelseskravet eller uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed

  • har ikke oppnådd læringsutbytte og gjennomført obligatoriske aktiviteter/skriftlig dokumentasjon synliggjort i vurderingsskjema som er fastsatt for praksisperioden

  • har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse

  • har ikke etterspurt eller tatt til følge veiledning, eller vist vilje til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse

  • viser manglende selvinnsikt

  • viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter (fra høst 2023)

 

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket.  Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet omtales i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

 

Overføringssamtale Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan det innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

 

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere eksamens- og vurderingsordningene i: 

  • SYKK/SYKP1200 Mikrobiologi og smittevern

  • SYKK/SYKP1300 Farmakologi og legemiddelhåndtering

Øvrig informasjon

Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

 

Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.11.2019

Sist godkjent av Utdanningsutvalget HV 6.12.2023

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Kull 2022