Praktisk pedagogikk for fagskolen 2 – utviklingsarbeid og nettpedagogikk Programplan

Studiet Praktiskpedagogikk for i fagskolen 2 skal legge til rette for videreutvikling av lærerkompetanse for arbeid i fagskolen. Gjennom studiet skal studentene lære å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere læringsarbeid. De skal kunne ta i bruk forskningsbasert kunnskap og prøve ut varierte læreraktiviteter på egen arbeidsplass. Studentene skal oppøve en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og fagskolens virksomhet samt være seg bevisst det doble praksisfelt som utøves på fagskolenivå.

Studiet skal være praksisrettet og tilpasses fagskolenes varierte og yrkesrettede fagområder. Studiet legger derfor vekt på å bruke studentenes erfaringer i læringsarbeidet

Studiet retter seg mot alle som er knyttet til læringsarbeid eller veiledning i fagskolen. 

Generelle opptakskrav:

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende. Tilsvarende kan være relevant yrkespraksis som dekker bredden i faget, kurs, sertifiseringer, arbeidspraksis innen relevante fagområder for fagopplæringen som f.eks byggfag, elektro, helse, oppvekst. Kvalitet og innhold av arbeidspraksis, kurs etc er mer sentralt enn kvantitet) og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis, eller

• minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis (deltid regnes om til heltid). Med relevant yrkespraksis menes fagspesifikk arbeidserfaring som er relevant for det studietilbudet det søkes om opptak til. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Ingen kan få mer enn 100 % uttelling for yrkespraksis og utdanning for samme periode.

Søker må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med fagene norsk (112 årstimer) (eller annet nordisk språk) fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.

Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller kravet til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, jf. krav i forskrift om opptak til høyere utdanning. Unntak kan gjøres når søkeren kan dokumentere bestått treårig videregående opplæring fra Norge eller et annet nordisk land.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Tilleggskrav:

Søker må ha relevant fagskoleutdanning eller universitets- eller høgskoleutdanning, minimum 30 fagskole- eller studiepoeng. Søkere kan realkompetansevurderes i forhold til dette kravet. Tilsvarende fagskoleutdanning kan f.eks være relevant dybdepraksis (minimum 6 mnd) innen fagområder som tekniske fag, helse- og sosialfag, mediefag, kreative fag og/eller økonomiske og administrative fag.

Søker må være tilknyttet en fagskole og jobbe med eller inn mot undervisning eller veiledning for voksne, og må dokumentere dette gjennom en avtale/kontrakt fra fagskolen.

Søkere må ha fullført og bestått Pedagogikk for fagskolen 1 (PPF6100 og PPF6200) for å få opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for læringsarbeid i fagskolen
• har kunnskap om fagskolens mandat, verdigrunnlag og rolle i samfunn og utdanningssystem
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet fra fag og yrkesopplæring til fagskoleutdanning
• har bred kunnskap om ulike arbeids- vurderingsformer inkludert realkompetansevurdering
• har kunnskap om kvalitetssikringssystemet i fagskolen
• har bred kunnskap om mangfold i læring og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om sosialisering, identitetsutvikling, likestilling og likeverd
• har kunnskap om utviklings- og endringsarbeid i fagskolen som en lærende organisasjon
• har kunnskap om nyere nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærere i fagskolen

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende yrkespedagogisk, yrkesdidaktisk og yrkesfaglig kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe selvstendige, begrunnede valg
• kan gi vurdering som bidrar til at fagskolestudenter kan reflektere over egen og andres læring
• kan tilpasse opplæring som ivaretar demokratiske prosesser og legge til rette for voksnes læring og realkompetanse
• kan kartlegge og anerkjenne voksnes realkompetanse innen sitt fagområde i fagskolen
• kan bruke ulike veiledningsstrategier i læringsarbeid
• kan anvende digitale verktøy som ressurs i fagskoleutdanningen

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til yrkesutøvelsen og ha endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte fremtidens utfordringer i sin yrkesutøvelse
• er seg bevisst at gode læringsfelleskap handler om lærerens ansvar for kvaliteten på relasjonsbygging mellom studenter, kolleger og yrkesfeltet
• kan bidra til et profesjonelt arbeidsfellesskap og bygge gode relasjoner til fagskolestudenter og kommunisere og samarbeide med relevant yrkesfelt
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning, innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i fagskoleutdanningen og gjennom dette bidrar til god, oppdatert og fremtidsrettet praksis
• kan bidra til at verdier som demokrati, mangfold og likestilling ivaretas
• kan tilrettelegge for et helsefremmende læringsmiljø for studenter i fagskolen
• kan anvende yrkesetisk kompetanse i alt læringsarbeid

Studiet er samlings- og nettbasert og krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og i yrkespedagogisk praksis, samt at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet.

Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk oppmøte på samlingene tilsvarende 80 %. Universitetets læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må derfor disponere PC og tilgang til internett. Studentene vil jobbe i et digitalt klasserom på de nettbaserte samlingene

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av fagskolelærerrollen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål, under veiledning av faglærer.

Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av læringsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i fagskolen. Dette betyr at studentenes erfaringer fra egen praksis og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
• Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
• Opplevelsesorientering:Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine fagskolestudenter.
• Erfaringslæring: Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for yrkespedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
• Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
• Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
• Studentinnflytelse og målstyring

Det er krav om minimum 2000 sider litteratur. 

Studenten skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis tilsvarende 20 dager i løpet av studiet.

Veildedet og vurdert pedagogisk praksis administreres av universitetet og gjennomføres i henhold til utarbeidete retningslinjer, praksisguide og vurderingsskjema for studiet. Egen eller annen egnet arbeidsplass brukes som arena for læring og pedagogisk praksis. I pedagogisk praksis er det krav om 100 %tilstedeværelse, i h. t. gjeldende retningslinjer for praksisopplæring.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med læringsarbeid på campus/nett. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i studiet prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene.

Student og veileder skal dokumentere de læringsaktiviteter som gjennomføres i praksisperioden. Praksisveileder vurderer praksisperioden til bestått/ikke bestått i samarbeid med universitetet. Pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til bestått for å kunne avlegge eksamen

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid mellom samlingene og egen praksis. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen praksis i fagskolen og sentrale problemstillinger som er relevante for lærerrollen. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere to ganger. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtale med faglærer, får ikke nye forsøk og mister retten til å gå opp til eksamen.

Alle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Da studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, ser vi på tilstedeværelse som særlig viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Det settes krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 % kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av eksamen finnes i emneplanen.

Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som fagskolelærer.

Faglærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.

Godkjent av prodekan ved LUI 17.12.2019

Redaksjonelle endringer 14.12.2020