Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - deltid Programplan

Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-03-14-387, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. mars 2022. 

Studiet tilbys som heltidsstudium over ett år og deltidsstudium over to år. Fullført studium gir 60 studiepoeng/ECTS.  

Utdanningen skal kvalifisere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).  

Utdanningen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og møter samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Det innebærer å ivareta menneskerettigheter, deltagelse og utviklingsmuligheter i samfunnet, og til å fremme god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel-, og/eller avhengighetsproblemer. 

Gjennomgående skal utdanningen fremme holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenester for majoritets- og minoritetskulturer, og språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Studenten skal kritisk reflektere over maktforhold og styrkes på å aktivt arbeide for å unngå maktmisbruk. 

Utdanningen gir inngående kompetanse i kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og vektlegger hvordan disse problemene er kontekstualiserte fenomen. Etter endt utdanning skal studenten kunne legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for samarbeidende og tverrfaglige tjenester.  

Utdanningen vektlegger en tilnærming til enkeltmenneskene, deres familie og nettverk som ivaretar deres livssituasjoner, opplevelser og ressurser, og ivaretar språklig og kulturell bakgrunn. Studentene opparbeider seg viktig kompetanse i både å forstå hvordan de individuelle psykiske helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer inngår i en samfunnsmessig kontekst, og til å samhandle med andre samarbeidspartnere.  

Etter endt utdanning skal studenten kunne sette seg inn i forskning innen fagfeltet og ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med den det i hovedsak gjelder, dens familie, nettverk og andre involverte i helse-, sosial- og velferdstjenester. 

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid på et bredt område i samfunnet. Ved fullført utdanning skal kandidaten kunne bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.  

Videreutdanningen tilsvarer de første 60 studiepoengene på Masterstudium i helsevitenskap, tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid ved OsloMet og kan innpasses i dette masterstudiet.

Studiets målgruppe er sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger, sykepleiere, fysioterapeuter eller ergoterapeuter som ønsker en faglig fordypning i psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid. 

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.  

Det faglige grunnlaget for opptak er:

• fullført tre-årig bachelorutdanning eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.

Politiattest

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

En kandidat med fullført tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• inngående kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling i forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• avansert kompetanse om psykisk helse i ulike samfunnsgrupper, samt om forhold som fremmer inkludering og deltakelse
• avansert kunnskap om samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold med betydning for psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid   
• avansert kunnskap om vitenskapsteorier og forskningsmetoder knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• inngående kunnskap om at organisering av helsetjenesten kan hemme eller fremme psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid 
• inngående kunnskap om etikk, menneskerettigheter og aktuelle lovverk innen psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk og reflektert til teorier, metoder og fortolkninger knyttet til psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• analysere og anvende teoretisk kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• har avanserte ferdigheter som inkluderer etisk refleksjon, bevissthet om egen forforståelse, samt brukeres og pårørendes kompetanse 
• tilrettelegge for tverrfaglig samhandling i utøvelsen av psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til fag, yrke og forskning
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser 
• planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for individ, familie, nettverk og samfunn som fremmer kunnskap og utvikling knyttet til psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• bidra til nytenkning og fagutvikling, samt gjennomføre og evaluere fagutviklingsprosjekter med utgangspunkt i forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert kunnskap

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger av studentenes egen innsats, samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av for eksempel filmklipp, podcast, faglige tekster, læringsstier (organisere fagstoff i en bestemt rekkefølge), artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget. 

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding, denne type tilbakemelding kan enten være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av dette.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes mest i studiet.  

Forelesninger 

Forelesninger benyttes til introduksjon, inspirasjon eller fordypning sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis hovedsakelig på norsk, men også på engelsk. 

Studiegrupper

Studentene jobber med studieoppgaver med lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap. Gruppearbeid skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon.  

Seminarer

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. I seminarene arbeides det med ulike fagtemaer og egen relasjon- og omsorgskompetanse. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i å presentere faglig temaer, utvikle kritisk refleksjon og å gi konstruktiv tilbakemelding. I noen seminarer trener studentene på relasjonelle ferdigheter gjennom blant annet rollespill og øvelser. 

Veiledning 

Studentene deltar i veiledningsgrupper. Det trenes på å dele og reflektere rundt opplevelser og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap, praksiserfaringer og relatere kunnskapen til utøvelse av psykisk helsearbeid. 

Selvstudier

Det forventes at studentene også tilegner seg kunnskap gjennom selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere tema og områder de ønsker å fordype seg i. Selvstudier stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. 

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for å kunne oppnå handlingskompetanse i sitt fagfelt. I praksisstudiene videreutvikler studenten ferdigheter i kommunikasjon og samhandling, og danner et viktig grunnlag for teoretiske analyser og drøftinger. 

Veiledning og vurdering

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. 

Detaljert informasjon om praksisstudier

For nærmere informasjon om krav til tilstedeværelse, omfang, praksisarena og andre detaljer tilknyttet praksisstudiene, se emneplan MAPSYPRA20 Relasjon, kommunikasjon og samhandling 10 stp.

OsloMet - storbyuniversitetet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner. 

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved utvekslingsopphold ved utenlandske institusjoner. Studenter kan søke om å ta de to siste emnene i vårsemesteret (MAPSY4500 og MAPSYPRA20) i utlandet. 

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet er et bidrag til internasjonaliseringen. Et eget emne innen migrasjon og minoriteter gjennomføres normalt i sin helhet på engelsk for alle studentene. Engelskspråklig litteratur og internasjonal forskning inngår også i pensum.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Det kan være skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse, veiledning og lignende. Kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. 

Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. Læringsaktivitetene skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap.  

Obligatorisk tilstedeværelse

Der studentene ikke kan tilegne seg ferdigheter og kunnskap gjennom selvstudier er det obligatorisk tilstedeværelse. Det er 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, studiegrupper, veiledningsgrupper og simulering. Tilstedeværelse i praksisstudiet, se kapittel om praksisstudier.  

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense for obligatorisk tilstedeværelse, vil studiegruppeveiledere og emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen og må følge emnet på nytt. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Det er studentens ansvar å ha oversikt over egen tilstedeværelse. 

Godkjenning av skriftlige arbeidskrav

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Normalt er det tre forsøk på et arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres og godkjennes før man kan gå opp til eksamen. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen. 

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier. 

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.  

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt. 

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 7.12.2022

Bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-03-14-387, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. mars 2022.