Bachelorstudium i paramedisin Programplan

Bachelorstudiet i paramedisin er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i paramedisin (Bachelor in Paramedic Science) og gir grunnlag for autorisasjon som paramedisiner i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.    

Paramedisinerens arbeidsoppgaver er varierte og til tider krevende. Arbeidet er som oftest i ambulansetjenesten, men kan også være på legevakt, i akuttmottak eller innen fagutvikling og opplæring. Pasientmøtene kan være alt fra de enkle og rutinepregede til akutte situasjoner med alvorlig syke og skadde pasienter. I ambulanseyrket har paramedisineren ansvar for å undersøke, vurdere og behandle pasienter samt å transportere rett pasient til rett sted og til rett tid.

Kunnskap fra basale medisinske, etiske og operative fag kombineres ofte med mer spesifikke fag innen akuttmedisin og traumatologi. Ett eksempel på dette kan være å undersøke pasienten med det formål å avdekke om symptomene skyldes en kronisk sykdomstilstand eller et akutt behov for helsehjelp. Relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse gjør paramedisineren i stand til å forstå og samhandle med pasienter, pårørende og kollegaer, som er grunnleggende for yrkesutøvelsen. En paramedisiner samarbeider også med kollegaer på tvers av profesjoner og fag i ulike situasjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten, og redningstjenesten for øvrig.

Utdanningen har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Paramedisinfaget kombinerer kunnskapsbasert praksis med kunnskap om helse, sykdom og skade, etikk, jus, pasientsikkerhet, beslutningstaking, ledelse, operativt ambulansearbeid og beredskap. Foruten akutt syke og skadde barn og voksne er viktige målgrupper eldre pasienter og personer med psykiske lidelser og/eller rus- og avhengighetsproblemer. En paramedisiner vil også ivareta personer som har vært utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep.  

Relevans for arbeidsliv

Paramedisinere kan jobbe både på individ, gruppe- og systemnivå innen flere områder i primær- og spesialisthelsetjenesten. Paramedisinere jobber med mennesker i alle aldre, eksempelvis i bil-, båt- eller luftambulansetjenesten, akuttmedisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, kommunal akutt døgnenhet og legevakt samt sanitetstjeneste i Forsvaret.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i paramedisin kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Særlig relevant er master i Prehospital Critical Care ved Universitetet i Stavanger.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i paramedisin for yrkesutøvelse som paramedisiner og som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Videre kreves:

• Førerkort klasse B, ervervet senest 1.mars i opptaksåret
• Bestått fysisk opptaksprøve inkludert egenerklæring om svømmedyktighet   

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må i tillegg fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

I studiet inngår ervervelse av kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Søkere er i den forbindelse selv ansvarlig for å avklare at de oppfyller helsekrav for førerkort klasse D.

I henhold til Universitets og høyskolelovens § 7-9 er bruk av helt eller delvis dekkende ansiktsplagg forbudt både i forbindelse med undervisning, i tilknytning til undervisning og ved eksamen. Det gjelder også for studenter i praksis.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i paramedisin følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om menneskets anatomi, fysiologi og patofysiologiske prosesser, samt respons på sykdom og skade
• har bred kunnskap om klinisk undersøkelse, tentativ diagnostikk og medikamentell og ikke-medikamentell behandling av fødende, akutt syke og skadde pasienter, personer med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk
• har bred kunnskap om farmakologi relatert til paramedisinerens funksjons- og ansvarsområde
• har bred kunnskap om relevante lover, forskrifter og etiske perspektiver og kan reflektere over disse i sin yrkesutøvelse
• har kunnskap om skademekanikk, operativ organisering, ledelse og risikoanalyse i forbindelse med arbeid i ambulansetjenesten og totalforsvaret
• kjenner til ambulansetjenestens plass i rednings- og helsetjenesten, fagområdets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsansvar
• har kunnskap om pasientsikkerhet, kommunikasjon med pasient og pårørende og samhandling tverrfaglig, tverrkulturelt og på tvers av virksomheter og nivåer i helsetjenesten
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet og har grunnleggende forståelse for kunnskapsbasert praksis, herunder forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer
• har kunnskap om mikrobiologi, smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere, observere og vurdere symptomer og tegn på sykdom og skade, psykiske lidelser og rusavhengighet samt gjennomføre medikamentell og ikke- medikamentell behandling på en forsvarlig måte 
• kan, basert på egne undersøkelser og vurderinger, henvise pasienten til beste effektive omsorgsnivå
• kan føre et utrykningskjøretøy i henhold til gjeldende lovverk
• kan utføre og lede skadestedsarbeid i samarbeid med eget personell og andre nødetater
• kan gjenkjenne, dokumentere og rapportere tegn på omsorgssvikt og overgrep, med særlig fokus på barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser
• kan utføre selvstendig arbeid i tråd med prinsipper for helsefremmende og forebyggende arbeid og i tråd med generelle hygiene- og smittevernsrutiner
• kan reflektere over egen faglig utøvelse i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og brukermedvirkning samt søke og ta imot veiledning på egen væremåte og kunnskapsutøvelse
• kan håndtere fødsel utenfor sykehus, herunder ivareta mor og den nyfødte
• kan håndtere akuttmedisinsk utstyr og kommunikasjonsutstyr og vurdere nytteverdien av digitale verktøy
• kan beherske dokumentasjon av egen praksis med fokus på sammenhengende helsetjenester, herunder journalføring, avviksmelding, rapportering av uønskede hendelser og lovpålagt varsling til andre myndigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• kjenner til helsetjenestenes rolle i samfunnsberedskapen og kan bidra i forebyggende beredskapsarbeid, evaluering og oppfølging etter hendelser og øvelser
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser som er relevante for paramedisinfaget og kan bidra aktivt i utviklingen av faget og paramedisinerens rolle i samfunnet  
• kan anvende og reflektere over sammenhengen mellom folkehelse, sosial ulikhet, arbeidsinkludering, godt arbeidsmiljø og likeverdige helsetjenester, samt se dette i sammenheng med etiske og faglige problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter som strekker seg over tid, arbeide selvstendig, i team og tverrfaglig, for å utvikle kompetanse og bidra til økt pasientsikkerhet og utøvelse av helhetlige helsetjenester
• kan utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, tilrettelegge for læring gjennom simulering og ferdighetstrening, og gjennom dette bidra til god praksis

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Paramedisinutdanningen har som mål å utdanne selvstendige, proaktive og dynamiske kandidater som kan håndtere samfunnsmessig endring og kulturelt mangfold. Av samme grunn vektlegges ikke bare innholdet, men også selve læringsprosessen, der studentene utvikler evne til å foreta selvstendige vurderinger basert på kritisk refleksjon og samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer – som er sentrale ferdigheter. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid. 

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

En paramedisiner må kunne stå for selvstendige vurderinger og beslutninger basert på samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer. En del temaområder vil ikke være gjenstand for organisert undervisning. Det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium, alene eller i samarbeid med medstudenter i kollokviegrupper.

Studiegrupper

I den teoretiske delen av studiet deles studentene inn i grupper på inntil syv studenter. Gruppene har en lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Veiledning i gruppe benyttes også for å vise sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidens yrke og skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og studiegruppens læringsprosess. Det å få arbeidet i studiegruppen til å fungere er både et middel og et mål for læring.

Simulering- og ferdighetstrening

Simulerings- og ferdighetstrening er integrert i nesten alle emner og utgjør en sentral del av utdanningen. Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening med akuttmedisinsk utstyr, på attrapper, dukker og på hverandre. Ferdighetene settes i kontekst gjennom konstruerte situasjoner som skal håndteres enten ved enkle rollespill eller gjennom komplekse simuleringer. De utvikler observatør- og paramedisinrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse. Praksisfeltet er nært knyttet til simulerings- og ferdighetslæringen ved at en rekke klinisk aktive paramedisinere bidrar som lærere. Dette skaper en nær sammenheng mellom læringen og den kliniske hverdagen. 

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring.

Seminar

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering og presentasjon. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, søke etter aktuell forskningskunnskap og utvikle evnen til å arbeide kunnskapsbasert.

Praksisstudier utgjør omtrent en tredjedel av studiet og fordeles mellom praksis i ambulansetjenesten og ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap. I praktiske situasjoner får også studenten kjennskap til pasienters og pårørendes brukerkunnskap. Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap, vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning, simulerings- og ferdighetstrening ved universitetet og kliniske studier i praksis.

Praksisplassene til paramedisinutdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte sted.

Klinisk praksis

Praksisdelen av studiet er på til sammen 36 uker. Hovedvekten av disse, 24 uker, er veiledet praksis i ambulansetjenesten. De øvrige 12 ukene fordeler seg på ulike plasser i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Klinisk praksis i ambulansetjenesten

Praksisen fordeles over to emner i henholdsvis andre studieår (16 uker) og tredje studieår (8 uker). Denne praksisen er veiledet. Det betyr at en veileder fra ambulansetjenesten følger opp studenten gjennom praksisavviklingen. Dette gjøres i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Det er utviklet egne praksisdokumenter for praksisperiodene. Her konkretiseres læringsutbyttene. Dokumentet skal være et verktøy for student og veileder for å aktivt sette en sammenheng mellom praksis og læringsutbyttene, samt å dokumentere studentenes progresjon. Dette benyttes som vurderingsgrunnlag i samarbeid med kontaktlærer fra universitetet.

Praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten

Denne praksisen er fordelt på tolv uker i femte semester.  Formålet er at studenten skal få økt forståelse og erfaring med pasientforløpene i øvrige deler av den akuttmedisinske kjeden i primær- og spesialisthelsetjenesten. Blant praksisplassene er legevakt, akuttmottak, rus- og psykiatriomsorgen, fødeavdeling og anestesiavdeling. I tillegg til selve praksisen består emnet av seminarer og arbeid med refleksjonsnotater og praksisdokumenter. Elementer av praksisen kan erstattes av simulerings- og ferdighetstrening ved OsloMet, dersom dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbytter oppnås.

Studenten vil bli ivaretatt av forskjellig helsepersonell ved de ulike praksisplassene. For å sikre kontinuitet vil kontaktlærer fra universitetet være den samme gjennom hele praksisemnet. Vurdering av bestått / ikke bestått vil bli foretatt på grunnlag av en endelig mappevurdering basert på tidligere innleverte refleksjonsnotater.

Krevende hendelser

Ved paramedisinutdanningen er det en relativt høy sannsynlighet for at studenten vil oppleve særlig krevende og alvorlige hendelser i praksisperiodene. Det er derfor lagt til rette for at den enkelte skal fanges opp av etablerte systemer med kollegastøtteordninger. Studenten må derfor ved studiestart undertegne et samtykkeskjema som bekrefter at de er informert om ovennevnte. Det er studentens selvstendige ansvar å ta kontakt med kollegastøtteordningen ved behov for bearbeiding av alvorlige hendelser. Hvis nødvendig blir studenten henvist videre til studentsamskipnadens helsetjeneste (SiO).

Kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy

Studenten må bestå både teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring for å kunne fullføre utdanningen som paramedisiner. Studenten må oppfylle kravene i utrykningsforskriften § 6 før opplæringen kan påbegynnes. Det betyr at studenten blant annet må a) dokumentere med helseattest at helsekrav for førerrett i førerkortgruppe 3 er oppfylt, b) ha fylt 20 år og c) ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste 2 år.

Teoretisk og praktisk opplæring skjer puljevis i løpet av andre- og tredje studieår og gjennomføres som en integrert del av praksisstudiene. Alle studentene i kullet skal ha avlagt den teoretiske og praktiske prøven innen avslutning av emnet PMEDPRA30 i sjette semester.

Teoretisk og praktisk prøve arrangeres og vurderes av Statens vegvesen. OsloMet dekker utgifter knyttet til teoretisk og praktisk prøve inntil tre ganger. Forsøk utover dette må bekostes av studenten selv. Teoretisk og praktisk prøve må være bestått senest ett år etter at studenten har hatt sitt tredje og siste forsøk i regi av OsloMet, for at studenten skal få utstedt vitnemål fra OsloMet. For nærmere informasjon om krav til opplæring og om teoretisk og praktisk prøve i utrykningskjøring, vises det til forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften).

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrker fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere og tilegne seg nye perspektiver.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. I paramedisinstudiet brukes mye internasjonal faglitteratur, som gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved inn- og utveksling av studenter og ansatte mellom OsloMet og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Europa. Studentene kan normalt gjennomføre inntil seks måneder av sitt studium i utlandet. Utveksling kan være aktuelt:

• i tredje semester, i forbindelse med emnet PMEDPRA10 Klinisk praksis i ambulansetjenesten (25 stp)
• i fjerde semester, i forbindelse med emnene PMED2000 Operativt arbeid og pasientsikkerhet (10 stp), PMED1070 Technology and Society (5 stp), Kunnskapsbasert praksis (5 stp) og PMED2100 Psykisk helse, rus og kommunikasjon (10 stp)
• i sjette semester, i forbindelse med emnene PMEDPRA30 Klinisk praksis i ambulansetjenesten (10 stp) og PMED3900 Bacheloroppgave (15 stp)

Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen kan tilby undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes ved OsloMet i utvekslingssemesteret.

Vårsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner, i forbindelse med emner som gjennomføres i andre, fjerde og sjette semester. For innreisende studenter kan utdanningen eksempelvis tilby følgende emnekombinasjoner:

• PMED2000 Operativt arbeid og pasientsikkerhet (10 stp) og PMED1400 Vurdering og behandling av akutt syke og skadde, del 1 (20 stp)
• PMEDPRA30 Klinisk praksis i ambulansetjenesten (10 stp) og PMED3900 Bacheloroppgave (15 stp)

Det er også mulig for innreisende studenter å kombinere fagspesifikke emner med ett eller flere av emnene Folkehelse og helseforvaltning (5 stp), Kunnskapsbasert praksis (5 stp) og Technology and Society (5 stp). Disse emnene kan eventuelt også tas sammen med studenter fra andre utdanninger ved Fakultet for helsevitenskap.

I tillegg er det gjennom Nordplus etablert et Nordparamedic samarbeid, hvor det er mulig med ut- og innveksling inntil to uker i sjette semester. Det vises ellers til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Undervisningen i emnene PMED1070 Technology and Society og PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil i sin helhet foregå på engelsk. Andre emner kan også tilbys på engelsk i sin helhet for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter, skikkethet og klinisk kompetanse, forventes det at studentene er til stede i timeplanfestet undervisning. Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som paramedisiner, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene.

Det kreves:

• 90 prosent tilstedeværelse ved all simulerings- og ferdighetstrening
• 90 prosent tilstedeværelse ved alle former for praksis
• 80 prosent tilstedeværelse på seminarer og studiegrupper 

Det kan også være krav om tilstedeværelse i andre aktiviteter.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For praksisstudier i ambulansetjenesten gjelder egne bestemmelser om tilstedeværelse. For mer informasjon, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For skriftlige arbeidskrav knyttet til praksis i ambulansetjenesten gjelder egne bestemmelser, se emneplanene for PMEDPRA10 og PMEDPRA30 for nærmere informasjon.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Praktiske tester

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For den praktiske testen knyttet til praksis i ambulansetjenesten i emnet PMEDPRA30 gjelder egne bestemmelser, se emneplanen for nærmere informasjon.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

De fleste emner avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis i ambulansetjenesten

Praksis i ambulansetjenesten vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbytte og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.

For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.  Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved universitetet kap. 8.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.         

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som paramedisiner, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Informasjon om programplan

Godkjent av: Utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 09.12.2020.

Gjeldende fra: Høst 2021

Gjelder for studentkull 2021