EPN

Naturfag 2, trinn 5-10 Programplan

Engelsk programnavn
Natural Sciences 2 for Lower Secondary School
Gjelder fra
2021 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Fagplanen for naturfag 2 trinn 5–10 bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5–10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5–10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 ved OsloMet – storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. – 10. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Naturfaget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale miljø og klimautfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvarsfølelse som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger er basert på etiske verdier og idealer.

Det blir lagt vekt på forskningsbasert kunnskap om elevenes faglige utvikling på mellom- og ungdomstrinnet. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere naturfaglige erfaringer og bedre innsikt i naturfagenes relevans for samfunnet. Grunnskolelæreren på 5.–10. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et integrert fag tilpasset alle elever. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressurser.

Naturfag kan i blant framstå som fragmentert og faktaorientert. Som framtidige naturfaglærere skal studentene kunne hjelpe elevene til å utvikle forståelse for naturfaglige sammenhenger slik at de ser naturvitenskapens betydning i samfunnet. Det innebærer å støtte elevene i troen på seg selv og at forståelse utvikles gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av Seksjon for oppdragsadministrasjon ved OsloMets Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere.

Opptakskrav

Opptakskrav er bestått lærerutdanning. I tillegg kreves bestått naturfag 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarende (for eksempel naturfag 1 fra allmennlærerutdanning)[1]. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer, eller ha kontakt med en skole der det er mulig å aktivt ta del i naturfagsundervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

[1] Faget natur, samfunn og miljø fra allmennlærerutdanningen gir ikke tilstrekkelig bakgrunn i naturfag.

Læringsutbytte

For nærmere informasjon, se emneplanene.

Innhold og oppbygging

Naturfag 2 trinn 5-10 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen i naturfag, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommet samlinger og utstyr til å øve seg i praktisk arbeid. 

Digital kompetanse i naturfag

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Studentene skal blant annet arbeide med digitale presentasjonsverktøy, datalogging og programmering. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse både som grunnlag for læring av naturfagene og for videre bruk i egen naturfagundervisning.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal arbeide med å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen. De skal bli kjent med forskning som vektlegger ulike kjønnsperspektiver og forskjeller mellom ulike land og kulturer når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i utvalget av litteratur, ressurser på engelsk. I naturfagdidaktikken ser vi blant annet på store internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, og på særtrekk ved kunnskaper og holdninger hos elever fra ulike kanter av verden.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet, og Fagfornyelsen, forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal integreres i alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt både på resultatvurdering med og uten karakterer og på prosessvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanene i naturfag er laget for 1. – 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Forsknings- og utviklingsperspektivet i naturfag

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som TIMSS og PISA. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen.

Bærekraftig utvikling

Miljø, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale temaer i dagens samfunn og fremtidens skole. Dette er gjennomgående temaer som vil bli belyst fra ulike innfallsvinkler i flere av de naturfaglige delemnene. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Undervisningsformene i studiet forutsetter stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet i samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på universitetets læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurdering og sensur

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

NATB6210 emne 1: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Vurderingsuttrykk: A-F. 

NATB6220 emne 2: Individuell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk: A-F. 

Vurderingsuttrykk

A: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F (Ikke bestått): Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Øvrig informasjon

Programplan for naturfag 2 for trinn 5–10 – oppdrag

30 studiepoeng

Science Education 2 for Lower Secondary School (5-10)

Studieprogramkode: NATBO

Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015

Siste revisjon 16.11.2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning