Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, design, kunst og håndverk Programplan

Studieplanen er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift til rammeplan for 5-årig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet (4.juni 2020) og etter nasjonale retningslinjer for 5-årig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, fastsatt på grunnlag av forskriften.

Lærerutdanning i design, kunst og håndverk for trinn 1-13 er en integrert, profesjonsrettet, forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Profesjonsfag og praksisopplæring over fem år gir mulighet for dybdekompetanse og breddekompetanse. Utdanningen er organisert for å også gi kompetanse i et annet skolefag med læreplan i grunnopplæringen. Teori og praksiserfaringer fra profesjonsfag, masterfag og praksis kommer til uttrykk i masteroppgaven.

Utdanningen skal være en profesjonsutdanning som er basert på skolens og samfunnets behov for praktisk og estetisk kompetanse. Dette forutsetter blant annet nærhet og erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjon og skolesektor. Utdanningen skal være relevant for skolen og elevgruppene studentene skal møte etter endt utdanning. Spesielt profesjonsfaget skal bidra med kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, og gi studentene et fundament for både å forstå og utvikle skolens rolle i samfunnet. Det skal være et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av, inkludert aktører i kunst- og kulturfeltet. Utdanningen skal gi internasjonale perspektiver, sette lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng, og bidra til kritisk refleksjon, skaperglede og en profesjonsforståelse som ivaretar praktiske og estetiske læringsprosesser. 5-årig lærerutdanning i design, kunst og håndverk bygger på opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden master i lærerutdanning i design, kunst og håndverk og gir grunnlag for tittelen lektor. Studiet kvalifiserer til profesjonsutøvelse og for videre studier på ph.d.-nivå.

5-årig lærerutdanning i design, kunst og håndverk retter seg mot søkere som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnopplæringen (1.-13. trinn), kulturskolen og andre arenaer som folkehøgskole, institusjoner, museer, gallerier, samlinger og frivillig kulturliv.

For å bli tatt opp til masterstudiet kreves generell studiekompetanse. Det vises til forskrift om opptak til høgre utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13

Spesielle opptakskrav: Minst snittkarakter 3 i norsk (hovedmål, sidemål, muntlig) og matematikk*.

Minst 35 skolepoeng. For opptak til fag II og III kan det foreligge særskilte opptakskrav.

(*) Studenter som velger matematikk som del av utdanningen (undervisningsfag 2), må minst ha karakter 4 i faget (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole). Dette samsvarer med opptakskravet til grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Politiattest og medisinsk testing: Utdanningen krever politiattest, tuberkulose og MRSA testing. Politiattest og egenerklæringsskjema for de medisinske testene må legges frem ved studiestart.

Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2, mastergrad). Kandidaten skal etter fullført lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten: • har spesialisert kunnskap om masterfagets egenart, arbeidsmåter, historie og betydning som skole-, kultur- og forskningsfag, herunder også skandinaviske og internasjonale perspektiv • har solid kunnskap om lærerprofesjonen, avansert profesjonsfaglig kompetanse i masterfaget, spesialisert profesjonsfaglig digital kompetanse og bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen • har inngående kunnskap om skolen som organisasjon, gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen og om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage – grunnskole og grunnskole - videregående opplæring • har inngående kunnskap om profesjonsrelevant forsknings- og utviklingsarbeid på fagfeltet, masterfagets kunnskapsgrunnlag, vitenskapelige perspektiver, metodiske tilnærminger, kritisk tenkemåte og etiske problemstillinger • har inngående kunnskap om klasseledelse og læringsteori, hva som skal til for å fremme et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring i design, kunst og håndverk • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.

Ferdigheter: Kandidaten: • kan på faglig grunnlag, alene og i samarbeid med andre anvende erfaringsbasert kunnskap, nasjonal og internasjonal forskning og gjeldende styringsdokumenter og læreplaner til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever med ulike behov og på ulike utdanningsnivå • kan anvende og kritisk vurdere ulike kulturuttrykk, former og teknikker i praktiske, utøvende og skapende aktiviteter i masterfaget, og kan anvende faglig relevant utstyr, ressurser og læremidler • kan anvende digital kompetanse i kreativt arbeid, læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og legge til rette for opplæring i fagområdet • kan initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og i samarbeid med andre gjennomføre, analysere og vurdere prosessene for å utvikle skolens kollektive praksis og ta kvalifiserte bærekraftige valg • kan analysere, vurdere og dokumentere elevens læring, iverksette tidlig innsats, sikre progresjon i elevens faglige utvikling og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser • kan analysere og vurdere risiko og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas • kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser • kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrelevant forskningsarbeid eller kunstnerisk utviklingsarbeid (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har solid kompetanse for formidlingsarbeid og kan på en kvalifisert måte kommunisere faglige og etiske problemstillinger knyttet til masterfaget, profesjonsutøvelsen og forskning innen fagområdet • kan inspirere til og legge til rette for dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon i profesjonsrettet faglig arbeid, samt involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen • kan initiere til og ivareta et godt samarbeid mellom skole og hjem, og med andre aktører relevante for skolens virksomhet • kan reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og identitet påvirker yrkesutøvelsen, samt anvende dette i egen profesjonsutvikling i et lengre perspektiv • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, likestilling og mangfold i skolens arbeid, og bidra til forståelse for samenes status som urfolk • kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling

Undervisningsformene i studiet er variete og vektlegger både prosjekt- og verkstedsarbeid, forelesninger, gruppearbeid, seminar og veiledning. Arbeidsformene er både praktiske, teoretiske og samarbeidsorienterte. Samarbeid kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i forskjellige emneområder og fordypningstema med vekt på progresjon og profesjonsretting. Undervisningen er forskningsbasert. Studentens skapende arbeid innen design, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. I verkstedene og seminarene er studiemiljøet bygget på den enkeltes tilstedeværelse, deltakelse og ansvar, slik at et lærerikt fellesskap kan oppstå.

Undervisning og arbeidsformer kan være:

• verkstedarbeid • forelesninger • demonstrasjoner • klasse og kollokviearbeid • medstudentveiledning • Seminarer og workshops • problemløsningsoppgaver - individuelt og i gruppe • varierte veilednings- og vurderingsoppgaver • visuelle presentasjonsformer og formidling • digital undervisning • ekskursjoner, ferder og arrangementer

Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, maling, grafikk, fiber, søm, tekstiltrykk og tekstilfarging, tre, metall, støping, gips, keramikk og digitale medier.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Overordna mål og egenart Praksis gjennomføres både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis i kulturskole og folkehøgskolen kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. Praksis skal være veiledet og vurdert. Deler av praksis kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne.

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene. Praksis har en integrerende funksjon i lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13. Dette forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Profesjonsfaget har et særlig ansvar for å integrere teori og praksis. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for faglig progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen på en måte som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring. Praksisopplæringen skal bidra til gjensidig utvikling av utdanningsinstitusjonens undervisning og av praksisstedet. Praksis gjennomføres i godkjente praksisskoler som inngår i et formalisert samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoleeier.

Oppbygging og organisering Praksis skal avvikles over minst fire studieår. Institusjonen fordeler praksis innenfor de rammer forskrift om rammeplanen for 5-årig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag trinn 1-3 angir. Det skal være praksis i både fag I, fag II og fag III. Praksis er en integrert del av fagene i utdanningen og bidrar til at studentene utvikler evnen til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksisstudiet, fra observasjon og analyse ved starten av utdanningen til det å kunne videreutvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av utdanningen. Praksis gjennomføres både som gruppepraksis og individuell praksis. Tilstedeværelsen for studentene under praksis følger skolens og lærernes hverdag. Det blir satt av tid til observasjon og samarbeidssamtaler i praksisskolen mellom student, praksisveileder(e) og faglærere.

Praksisomfang tilsvarer minst 100 arbeidsdager i praksis med veiledning og 30 dager veiledet praksis fra utdanningsinstitusjon.

1.– 3. studieår skal det være minst 90 dager praksis

• Minst 70 dager skal være i grunnopplæringen, både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. Praksisen skal være veiledet og vurdert. • 20 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel kulturskolen, folkehøgskolen eller annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Institusjonen avgjør veilednings- og vurderingsmåter.

4. – 5. studieår skal det være minst 40 dager praksis:

• Minst 30 dager skal være i grunnopplæringen, hvorav minst halvparten skal være prosjektbasert. Praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. Praksisen skal være veiledet og vurdert. • 10 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen. Institusjonen avgjør veilednings- og vurderingsmåter.

Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfag, de praktiske og estetiske fagene og praksis. Studentene skal i starten planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter. Etter hvert tar studentene mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter eller oppgaver som studentene skal praktisere og øve seg på i praksis. Det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i profesjonsfag og masterfaget, samt fag II og fag III. Det didaktiske møtet skal være et gjennomgående tema i alle studieår.

Innholdet i de praktiske og estetiske fagene går på tvers av landegrenser og er derfor spesielt godt egnet som grunnlag for internasjonale perspektiv, internasjonalt samarbeid og internasjonal mobilitet. Gjennom et internasjonalt perspektiv (inkludert det nordiske) kan studentene sette lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene inn i en historisk-, kulturell- og samfunnsmessig sammenheng, til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Dette kan også bidra til forståelse for likestilling og mangfold i skolens arbeid. Studentene kan opparbeide forståelse for andre kulturer gjennom tverrkulturelle møtepunkter.

Både masterfaget og profesjonsfag belyser nasjonale og internasjonale perspektiv. Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Fagmiljøet tilknyttet utdanningen er internasjonalt. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart på syklus 2 gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar. Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

Studenter som ønsker å ta deler av den 5-årige lærerutdanningen i design, kunst og håndverk i utlandet, kan dra på utveksling i tredje semester. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter en faglig vurdering. Det tas også mot utvekslingsstudenter fra utenlandske partneruniversiteter i fjerde semester. Fjerde semester er et internasjonalt semester der det internasjonale perspektivet er særlig vektlagt. Undervisningsspråket er i hovedsak engelsk. Deler av praksis, fortrinnsvis alternativ praksis, skal etter nærmere avtale kunne gjennomføres i utlandet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Et gjennomgående arbeidskrav i flere emner er gjennomført praksis. Praksis i studiet følger gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved OsloMet; som inkluderer retningslinjer knyttet opp mot blant annet tilstedeværelse, fravær og vurdering av praksis.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Det kreves progresjon i utdanningen. For å påbegynne FoU-oppgaven (syklus 1) og masteroppgaven (syklus 2) kreves det at alle tidligere emner er bestått.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Se Regelverk | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)

Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått.

Praktiske eksamener skal ha to sensorer, herunder en sensor samt en medsensor.

Muntlige eksamener skal ha to sensorer.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Studieprogresjon

Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endres etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/Ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Dersom studenten på grunn av sykdom ikke kan gjennomføre gruppeeksamen vil ny og utsatt eksamen (konte) gjennomføres som individuell eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende.

Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Tilsynssensor kan erstatte ekstern eksamenssensor ved eksamener ved OsloMet med unntak av masteroppgave, klage og ny vurdering av eksamen. Tilsynssensors ansvar er da å evaluere eksamensordningene. Også ved bruk av tilsynssensor gjelder at det normalt skal være to eksamenssensorer. I emner der det ikke benyttes ekstern eksamenssensor skal tilsynssensors evaluering av vurderingsordningen gjennomføres minimum hvert tredje år i henhold til OsloMets retningslinjer. Tilsynssensors arbeidsoppgaver fastsettes i samråd med fakultetet/instituttet. Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet | Regelverk - Student - minside

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd20060630-0859.html