EPN

Masterstudium i jordmorfag Programplan

Engelsk programnavn
Master's Programme in Midwifery
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på rammeplan med forskrift for jordmorutdanning av 1. desember 2005. Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantifiseringskrav) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

Jordmorfag

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor som ble vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992. Ytterligere endring av definisjonen ble gjort av ICM i 2005, 2011 og senest i 2017.

Jordmorfaglig kompetanse omfatter kandidatens forutsetninger for å utøve forsvarlig, kultursensitiv og kvalitetsmessig god jordmoromsorg og inkluderer fagkunnskap, ferdigheter, erfaring, holdninger, moral, kommunikasjonsferdigheter og personlige egenskaper. Kompetanse om brukermedvirkning, redusering av sosiale ulikhet, mangfold samt bærekraft vektlegges. Samlet skal dette utfordre og utvikle kunnskap og forståelse om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv.

Innenfor disse områdene studeres og utvikles kunnskap om normale og avvikende prosesser knyttet til familiedannelse (det vil si svangerskap, fødsel, barsel- og nyfødtperiode). Gjennom mastergradsstudiet vil livsløpsperspektivet studeres i et helsefremmende og forebyggende perspektiv og knyttes til jordmorens profesjonsutøvelse for og med kvinnen, barnet og familien.

Graviditet og fødsel er tradisjonelt beskrevet utelukkende som noe som kvinner opplever og gjennomfører. I realiteten kan mennesker av alle kjønn bli gravide og føde. Denne programplanen benytter i hovedsak ordet kvinner om gravide og fødende. Programplanen er imidlertid skrevet i anerkjennelse av at graviditet og fødsel kan gjennomføres av mennesker med uterus, uavhengig av kjønnsidentitet. [1] 

Kunnskapsbasert jordmorpraksis

Mastergradsstudiet i jordmorfag gir kompetanse i kunnskapsbasert jordmorvirksomhet. Med kunnskapsbasert menes en jordmorvirksomhet som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. En kunnskapsbasert jordmorpraksis er viktig for å fremme refleksjon om bruk av kunnskapskilder, pasientsikkerhet og systematisk kvalitetsforbedring i jordmorfaget.

I mastergradsstudiet utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger. Studiet fremmer på denne måten studentens modning, selvstendighet og refleksjon samt evne til kontinuerlig å evaluere praksis.

Relevans for arbeidsliv

Mastergradsstudiet gir grunnlag for arbeid med å fremme kvinners, familiers og nyfødte barns helse gjennom en kunnskaps- og forskningsbasert jordmortjeneste. Mastergrad i jordmorfag gir kompetanse til jordmortjeneste, undervisning, ledelse og utviklingsarbeid. Kompetansen kan benyttes i klientrettet arbeid, i beslutningsprosesser, i policyutforming og i fagutvikling, formidling og forskning. Jordmor med mastergrad skal bidra til å utvikle faget og høyne kvaliteten på jordmortjenesten. Dette vil kunne være vesentlig for kvinners, familiers og nyfødte barns helse nasjonalt og globalt.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert autorisasjon til å foreskrive prevensjonsmidler til friske kvinner. Utdanningen tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF. Dette gir en jordmor automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land.

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

[1] Transkjønnede, ikke-binære og/eller personer med kjønnsinkongruens, er mennesker som ikke opplever samsvar mellom det kjønnet de er, og det de ble registrert som ved fødselen. Personer som er født med uterus kan ha et mangfold av kjønnsidentiteter. Blant transkjønnede, ikke-binære og/eller personer med kjønnsinkongruens er det per i dag kun de som har uterus som har gjennomført graviditet og fødsel. 

Ciskvinner er kvinner som opplever samsvar mellom det kjønnet de er og det de ble registrert som ved fødselen. Det finnes eksempler på at ciskvinner kan føde etter å ha fått transplantert uterus, det kan dermed tenkes at det i fremtiden også blir mulig for transkjønnede, ikke-binære, og/eller personer med kjønnsinkongruens å få transplantert uterus. 

Målgruppe

Målgruppen for studiet er personer som har sykepleierutdanning og som ønsker å utdanne seg til jordmor.

Opptakskrav

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever en bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, karakterkrav C eller 2,7 som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi inngå.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Det gis 1 tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi.

Det gis maksimalt 1 tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier.

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Kvoter

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av minstekravet for opptak (uten tilleggspoeng).

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de enhver tid gjeldende retningslinjer som gjelder ved det enkelte praksissted. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Godskriving/innpassing av tidligere gjennomført utdanning

Kandidater med avlagt jordmorutdanning som videreutdanning etter rammeplan og forskrift av 2005 som ønsker mastergrad i jordmorfag må søke opptak til mastergradsstudiet på ordinær måte. De vil deretter kunne få fritak for alle emnene i mastergradsprogrammet med unntak av emnet MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, 10 stp og MAJO5900 Mastergradsoppgave, 30 stp.

Læringsutbytte

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • kan analysere jordmorfaglige problemstillinger basert på de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for profesjonens kunnskapsområde og virksomhet
  • har avansert kunnskap om reproduksjon, svangerskap, fødsel, barseltid, og hvordan familiedannelse kan forstås og bevares som en normal fysiologisk, sosial og kulturell prosess
  • kan analysere faglige og vitenskapelige problemstillinger i et flerkulturelt, nasjonalt og globalt perspektiv
  • Kan anvende kunnskap på nye områder innenfor jordmors fagområde

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer tilpasset samfunnets endring/dynamikk
  • initiere, planlegge og gjennomføre avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer
  • arbeide metodisk for pasientsikkerhet, brukermedvirkning og kritisk vurdere kvalitet i yrkesutøvelsen i henhold til evidens

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan initiere og gjennomføre avanserte/komplekse arbeidsoppgaver og prosjekter for å videreutvikle en kunnskapsbasert, nytenkende, innovativ og bærekraftig jordmorvirksomhet
  • kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i samarbeid med aktuelle aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten
  • kan kommunisere og formidle faglige problemstillinger, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten
  • lede fagutøvelsen på ulike nivåer, spesielt innen forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot ungdomshelse, kvinnehelse og familiers helse

Innhold og oppbygging

Studiets fagområder

I henhold til rammeplan for jordmorutdanning skal studiets hovedemner være:

Jordmorfag, inkludert veiledet praksis (70 studiepoeng (stp.)).

Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).

Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 stp.).

Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning, inkludert masteroppgave (30 stp.).

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to år med veksling mellom teoretiske og praksisstudier. Direkte brukerrettede praksisstudier utgjør 60 studiepoeng. Studiet inneholder 9 emner fra de ulike hovedemnene fastsatt i rammeplan med forskrift. De 120 studiepoengene er fordelt for å tilfredsstille både rammeplan for jordmorutdanning og forskrift om masterutdanning. Fordeling av faglig innhold er derfor justert slik at rammeplanens fordypningsoppgave er erstattet med mastergradsoppgave og er beregnet til 30 stp. Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning inkluderes i de øvrige emnene vist under.

Organisering av studiet

Studieprogrammets oppbygning med fordeling av teoretiske og praktiske studier er vist under. Emnene MAJO4200, MAJOPRA1 og MAJOPRA2 starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

For opptak til MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 må arbeidskrav i emnene MAJO4000 Jordmorfag – fødsel og familiedannelse 1 og MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være godkjent. 

For å avlegge eksamen i MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse må eksamen i MAJO4100 Kvinnehelse - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.

For opptak til MAJO4300 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 2 må emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

For opptak til MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid må MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid del 1 og MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse være bestått.

For opptak til MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode i jordmorfag, del A og del B, være bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.

For opptak for MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet eller deler av dette tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantifiseringskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantifiseringskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Forskningsbasert kunnskap, kliniske eksempler og etisk refleksjon vil være gjennomgående for å fremme og utvikle klinisk og akademisk forståelse og kompetanse. Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Det totale læringsutbytte for det enkelte emne oppnås gjennom en kombinasjon av selvstudier/gruppearbeid og timeplanlagte aktiviteter.

Gjennom de ulike undervisningsformer skal studenten stimuleres til å utvikle kritisk tenkning, personlige ferdigheter, faglig skjønn og å oppnå et godt grunnlag for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Det legges vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studenten blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver og i praksisstudier.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon og oppgaveskriving skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Omvendt undervisning («Flipped classroom»)  

Deler av undervisningen organiseres som «omvendt undervisning». Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning ved utdanningen. På den måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning. 

Seminar

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater. 

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Praksisstudier

Det skilles mellom ferdighetstrening og praksisstudier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I simuleringssenteret skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for praksisstudier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan f. eks. gjennomføres i universitetets simuleringssenter og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudier

Studenten skal oppøve praktiske ferdigheter i forbindelse med jordmorvirksomhet på ulike arenaer. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen, familien og barnet. Praksisstudier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og anerkjenne brukerkunnskap. For å utvikle handlingskompetanse og -beredskap i jordmorfag vil det være en kontinuerlig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i praksisfeltet. Praksisstudiene er organisert i perioder på henholdsvis 13 uker i MAJOPRA1, 7 uker i MAJOPRA2, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4.

Praksisstudier kan foregå på ulike steder i landet og i utlandet.

Veiledning i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Studenten vil bli veiledet av et team bestående av universitetets veileder og en jordmor (evt. flere) fra det kliniske felt (praksisveileder). Disse samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i praksisstudiene. Studenten får jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan hans eller hennes nivå er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

For hvert emne i praksisstudier skal studenten i samråd med universitetets veileder, praksisveileder og/eller studentansvarlig ved praksisstedet sette opp egen plan for praksis. Plan for praksis må være i tråd med utdanningens læringsutbytte for hvert emne og læresituasjoner i den enkelte periode. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler.

Tilstedeværelse i praksisstudier skal turnusplanlegges. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine praksisveiledere.

Organisering av ferdighetstrening og praksisstudier

Ferdighetstrening:

  • MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium)
  • MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
  • MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid – del 2 (praksisstudium)

Praksisstudier:

  • MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium)
  • MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (praksisstudium)
  • MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid – del 2 (praksisstudium)
  • MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (praksisstudium)

Krav til praksissteder

For å bli godkjent som praksissted kreves følgende: Virksomheten drives i tråd med aktuelle helse- og sosialpolitiske føringer; den har tilfredsstillende faglig nivå og har kvalifiserte veiledere og ønsker å inngå i aktivt samarbeid med universitetet om kunnskapsutvikling og forskning.

Internasjonalisering

Internasjonalisering kan fremmes både «ute» og «hjemme». Hensikten er økt innsikt og forståelse for betydningen av solidaritet, kulturelle forskjeller og sosial ulikhet. Nasjonale anbefalinger er at deler av studiet tas i utlandet, gjennom de program og nettverk som universitetet deltar i. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte viktig tilleggskompetanse for jordmors yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering gjør internasjonal erfaring og kulturkunnskap stadig viktigere.

OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden.

Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Arbeidskrav, eksamener og masteroppgaven kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

  • MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, 5 stp.
  • MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp.
  • MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium), 10 stp.

Undervisningen i emnet MAJO4100 vil alltid foregå på engelsk.  De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk. Pensum er både på engelsk og norsk/skandinaviske språk. 

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

Emnet MAJO5900 Mastergradsoppgave kan i sin helhet tas i utlandet, men seminarer må følges digitalt. Emnene MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium), 10 stp. og MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (praksisstudium), 10 stp. kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne er beskrevet i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap på et akademisk nivå.

Aktuelle EØS-direktiver og rammeplan for jordmorutdanning setter krav til et visst antall læresituasjoner i løpet av studiet. Disse er beskrevet i den enkelte emneplan, men må sees som dynamisk og arbeides med gjennom hele studiet. Under hvert emne er det i tillegg beskrevet arbeidskrav som er ulike former for arbeider og ferdighetsprøving. Formålet med arbeidskravene varierer og er beskrevet under emnet.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier.

Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon må studenten gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. går frem i beskrivelsen av emnet og årsplanen.

Dersom studenten overskrider øvrig fraværsgrense gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. 

Vurdering og sensur

Vurdering av eksamener og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i mastergradsstudiet.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. 

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Vurderte praksisstudier

Det gjøres en midt- og sluttvurdering i alle praksisstudier.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Ved "ikke bestått" i praksisstudier, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Et praksisemne som avbrytes, uansett årsak, må tas om igjen i sin helhet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder (med unntak av MAJOPRA2). Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.

Vurderingsuttrykk og sensur

I de teoretiske emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier og i ett teoretisk emne (MAJO4100) brukes karakteren bestått/ikke bestått. Vurderings-/eksamensformer er beskrevet under hvert emne. Oversikt over vurderings-/eksamensformer, samt sensorordninger og vurderingsuttrykk følger nedenfor. Det er tilsynssensorordning til studiet, i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.

Ved spesielle behov kan det søkes om tilrettelagt eksamen, dette er det frister for.

Vurdering av eksamener og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i mastergradsstudiet.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. 

Øvrig informasjon

Skikkethet

Jordmorutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, kollegaers, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som jordmor, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Godkjenning

Programplan godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. april 2014

Studiet etablert av styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6. mai 2014

Siste endringer godkjent av prodekan 17.02.2023

Gjelder for kull

2023 Høst Heltid