EPN

Kompletterende lærerutdanning Programplan

Engelsk programnavn
Complementary teacher education
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
3 semestre
Programhistorikk

Innledning

Det er et utrykt ønske fra Kunnskapsdepartementet at det utvikles kompletterende utdanninger for å bidra til at personer med fluktbakgrunn skal få brukt kompetansen sin og komme i relevant arbeid. Lærerutdanningsinstitusjonene i Norge har et felles ansvar for å utdanne lærere det er bruk for i framtidas skole. OsloMet - storbyuniversitetet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og å koordinerende en kompletterende lærerutdanning for flyktninger. Formål med dette studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for å kunne undervise i norsk grunnskole, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

Studentene ved Kompletterende utdanning vil få tilbud om opptak til språkkurs parallelt med den Kompletterende utdanningen. Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har en lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS.

Målgruppe

Studiet retter seg mot personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har en ferdig lærerutdanning fra hjemlandet. Studentene som har gjennomført kompletterende lærerutdanning, med eventuelt påfølgende fagfordypning, vil kunne være kvalifisert til å jobbe i den norske grunnskolen på 5.-10. trinn. Det er UDIR som endelig godkjenner om den enkelte er kvalifisert for å jobbe i norsk grunnskole

Opptakskrav

  • Lærerutdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS området.

  • Oppfylle krav til norsk (minimum B1)

  • Oppfylle krav til engelsk i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning

  • Oppholdstillatelse i Norge.

  • Søkt og fått godkjenning av høyere utdanning hos NOKUT.

  • Søkt godkjenning og fått avslag fra UDIR om godkjenning om å arbeide som lærer i Norge. Vedtak vedlegges søknaden.

  • Personer med fluktbakgrunn vil bli prioritert, deretter blir plasser tildelt andre kvalifiserte søkere

Før studentene skal ut i praksis må de levere Norsk politiattest (jfr forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6).

Læringsutbytte

Etter at de fire emnene er fullført har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten

  • har innsikt i skolens mandat og oppgaver i et historisk og samtidig perspektiv

  • har kunnskap om de ulike sidene av lærerprofesjonalitet: fag, pedagogikk, praksisfelt og etiske perspektiver

  • har kunnskap om ledelse av et undervisningsforløp, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende fellesskap

  • har kunnskap om sammenhengen mellom språk og læring i skolefagene

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og vurdere læremidler i ulike fag

  • kan legge til rette for progresjon i elevens læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter

kan legge til rette for eleven som aktør og demokratisk praksis i skolen

  • kan finne, vurdere og tolke ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere og utvikle egen lærerpraksis

  • kan forstå og anvende styringsdokumenter i sin praksis

Innhold og oppbygging

Studiet består av 60 studiepoeng og omfatter pedagogikk, samfunnsfag, språkdidaktikk og praksis. Studiet gjennomføres over tre semestre, hvor første og andre semester er deltid og tredje semester er heltid. Etter at kompletterende utdanning er gjennomført og bestått tilbys studentene fagfordypninger tilpasset den enkeltes behov, med omfang på 30 eller 60 studiepoeng. I noen tilfeller vil studenten ha tilstrekkelig med fagfordypning fra sin tidligere utdanning, og trenger ikke en slik fagfordypning.  Studentene må ha tilsvarende 30 studiepoeng i minst to skolefag før sluttdokumentasjon for kompletterende lærerutdanning kan skrives ut. I løpet av første studieår vil det bli foretatt et kartleggingsintervju for å kartlegge studentenes behov for videre kompletterende utdanning/fagfordypning.

 

Parallelt med den kompletterende lærerutdanningen får studentene språkopplæring. I første semester vil det tilbys opplæring på B2-nivå og andre semester vil det tilbys opplæring på akademisk nivå. Kombinasjonen av kompletterende lærerutdanning og språkopplæring utgjør heltidsstudium første og andre semester.

 

For å gå videre til master på grunnskolelærerutdanningen, må studenten ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget. Søknad på master skjer på ordinært grunnlag, i konkurranse med øvrige studenter

 

Studiet er bygd opp med følgende emner:

  • Emne 1: Det norske skolesystemet og lærerprofesjonen (15 stp)

  • Emne 2: Språk og læring (15 stp)

  • Emne 3: Mangfold i skolen (15 stp)

  • Emne 4: FOU-oppgave (15 stp)

 

Veiledet praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 70 dager. I første semester er det lagt opp til 20 dager med observasjonspraksis. I andre semester er det lagt opp til 30 dager veiledet praksis. I tredje semester er det lagt opp til 20 dager veiledet praksis. For nærmere beskrivelser av praksisopplæring, se egen praksisplan

Progresjon

Før studenten kan avlegge eksamen i emne to (KOM6200) må vedkommende ha oppfylt kravet om norskferdigheter i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning §2-2. For å kunne starte på tredje semester må studenten ha bestått praksisperiodene i første og andre semester. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til Forskrift om studier og eksamen OsloMet - storbyuniversitetet.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

2. studieår

3. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning gjennomføres på deltid de føreste semestrene og heltid det siste semesteret. Praksis gjennomføres på heltid alle tre semestrene. Undervisningen på Høgskolen tar i bruk varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder. Med bakgrunn i studentenes norskspråklige ferdigheter vil en eventuell opplæring i norsk språk, praksisopplæring og fagopplæring i kompletterende lærerutdanning være nært knyttet sammen. Individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsning veksler med gruppearbeid, arbeid i klassen og forelesninger. Flere oppgaver og arbeidskrav vil være knyttet til studentens erfaring og arbeid på praksisskolen. Emne 4 består av en FOU-oppgave, se nærmere beskrivelse i emneplanen. For nærmere beskrivelse av praksis, se egen praksisplan for studiet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

  • digital kompetanse

  • førstehjelpskurs

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan levere FOU-oppgaven (emne 4). Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge i ved semesterstart.

 

Arbeidskrav

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren er beskrevet i hver enkelt emneplan. På utvalgte arbeidskrav vil en norsklærer gi tilbakemelding på studentenes norsk språklige ferdigheter.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførsler. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.

 

Obligatorisk tilstedeværelse

Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Kompletterende lærerutdanning for flyktninger har derfor følgende krav om deltakelse:

  • Deltakelse i minimum 80 % av undervisningen

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke oppfyller kravet om deltakelse i undervisningen, må levere kompensatorisk oppgave om det aktuelle temaet.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Vurdering og sensur

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Øvrig informasjon

  • Godkjent av studieutvalget ved LUI 14.10.2016

  • Revidert av studieutvalget ved LUI 22.05.2017

  • Redaksjonelle endringer 30.05.2018