Fastsatt av utdanningsutvalget ved OsloMet – storbyuniversitetet 15. mars 2018 med hjemmel i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 3-1 andre ledd. Justeringer fastsatt av prorektor for utdanning 13. august 2018, etter fullmakt fra utdanningsutvalget. Kravene i retningslinjene trer i kraft straks, med mindre det i notehenvisning er angitt et annet tidspunkt.
Kapittel 1 Virkeområde og formål
Retningslinjene gjelder ved
- utvikling av nye studier (utredningssøknader)
- etablering (opprettelse) av nye studier
- utarbeiding av program- og emneplaner
- nedlegging av studier
- oppheving av grader
Som institusjonsakkreditert universitet har OsloMet myndighet til selv å etablere studier på alle nivåer, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-3 første ledd. Denne myndigheten omfatter også godkjenning av program- og emneplaner for studiene.
Kravene i disse retningslinjene er i samsvar med kravene som gjelder for studier som akkrediteres av NOKUT. Det er KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) og NOKUTs veiledninger som er styrende for hvordan søknader og planer for studier skal utformes, og hva slags informasjon og dokumentasjon som skal følge en søknad. Veiledningene oppdateres jevnlig, og nyeste versjon skal alltid brukes.
Formålet med retningslinjene er
- å sikre at etablering av studier ved OsloMet skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk
- å bidra til at utvikling og etablering av studier ved OsloMet er i samsvar med strategiske mål og satsingsområder og arbeidslivets og samfunnets behov og kompetansekrav
- å klarlegge krav og prosedyrer for etablering av nye studier, nedlegging av studier og oppheving av grader med sikte på en helhetlig og målrettet styring av studieporteføljen
- å klarlegge prosedyrer for godkjenning av program- og emneplaner
- å bidra til kvalitetssikring av studiene ved å klarlegge krav til innhold og utforming av program- og emneplaner
- å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen
Kapittel 2 Definisjoner
I disse retningslinjene brukes følgende definisjoner av studier og planer:
Studieprogram
Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan. Et studieprogram fører fram til en avsluttet eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Et gradsstudium fører fram til én grad og kan organiseres i studieretninger. Studieretningens betegnelse kan framkomme etter gradsbetegnelsen på vitnemålet.
Fag
Et fag er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.
Emne
Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium. Master- og ph.d.-emner skal ikke opprettes som frittstående studier, men skal inngå i et relevant gradsgivende studieprogram. Et emne skal normalt ha et omfang på minimum 10 studiepoeng og være delelig med 5, dersom dette ikke strider imot forskrift om rammeplan. Kravet om emneomfang på minimum 10 studiepoeng gjelder ikke for ph.d.-emner.
Forskrift om rammeplan
En forskrift om rammeplan definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram, med overordnede bestemmelser om kandidatenes læringsutbytte og studieprogrammets omfang, faglige innhold og oppbygging. Forskrifter om rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet.
Nasjonale retningslinjer
Nasjonale retningslinjer konkretiserer en forskrift om rammeplan og beskriver mer i detalj læringsutbytte, innhold og oppbygging av studier som reguleres av forskrift om rammeplan. Nasjonale retningslinjer er førende for institusjonens arbeid med de rammeplanstyrte studiene og utformingen av studienes program- og fag-/emneplaner.
Programplan
En programplan er en beskrivelse av et studieprogram som gis ved OsloMet. Programplanen skal følge fastsatt mal for programplan og angi studieprogrammets navn, omfang i studiepoeng, målgruppe og opptakskrav, kandidatens/studentens læringsutbytte og programmets faglige innhold, oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og vurderings-/ eksamensformer. I programplanen inngår emneplaner for de enkelte emner studieprogrammet består av.
Fagplan
En fagplan er en beskrivelse av et fag som inngår i et studieprogram som reguleres av en forskrift om rammeplan og tilhørende nasjonale retningslinjer. Så langt det passer, skal fagplaner følge fastsatt mal for emneplan.
Emneplan
En emneplan er en beskrivelse av et emne. Emneplaner skal følge fastsatt mal for emneplan og angi emnets emnekode og navn, hvilket studieprogram emnet inngår i, omfang i studiepoeng, hvilket semester emnet gjennomføres og undervisningsspråk. I tillegg skal bl.a. studentens læringsutbytte, emnets faglige innhold (temaer), arbeids- og undervisningsformer, vurderings- /eksamensformer, vurderingsuttrykk og pensum beskrives. Emneplaner som ikke inngår i en programplan skal i tillegg angi målgruppe og opptakskrav.
Kapittel 3 Rettsgrunnlag, prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet
3-1 Lov- og regelverk
Retningslinjene må sees i sammenheng med gjeldende lov- og regelverk på området. Følgende er særlig aktuelt og finnes på OsloMets samleside for lov- og regelverk:
- lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
- forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2010
- forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 7. februar 2017
- nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011, først og fremst delrammeverket for høyere utdanning (nivåene 6–8), opprinnelig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009
- forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006
- forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005
- forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, fastsatt av styret 26. juni 2012
- forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet, fastsatt av styret 28. august 2012
- retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 [oppdateres når nye retningslinjer er fastsatt]
I tillegg er nasjonale og lokale forskrifter om opptak til studier på ulike nivåer aktuelle.
Dersom disse retningslinjene strider mot en gjeldende nasjonal forskrift om rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor retningslinjene.
3-2 Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet
Før arbeidet med å utforme et nytt studium på mer enn 60 studiepoeng kan starte, må en utredningssøknad være godkjent. Rammeplanstyrte studier, nasjonalt pålagte studier og oppdragsfinansierte/eksternfinansierte studier kan unntas fra kravet om utredningssøknad. Kravet om utredningssøknad gjelder studier som senere skal ha en etableringssøknad. Kravet gjelder ikke endringer av en emne-/programplan, for eksempel opprettelse eller avvikling av emner i et allerede etablert program.
Alle søknader om utredning og etablering av nye studier og søknader om godkjenning av program- og emneplaner for studier skal være behandlet og godkjent i de aktuelle interne instansene ved OsloMet.
Når studier skal etableres av OsloMet, skal det søkes om godkjenning av program- og emneplaner og etablering av studiet. Etableringssøknader for gradsstudier skal ha vedlagt en redegjørelse for hvordan studiet oppfyller kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Redegjørelsen skal følge NOKUTs veiledning for akkreditering av studier.
Først når etableringsgodkjenning for et studium foreligger, er studiet formelt godkjent. Da kan OsloMet ta opp studenter, avholde eksamen og tildele studiepoeng og eventuell grad for gjennomført studium. Dette gjelder for studier på alle nivåer.
Styret for OsloMet har delegert noe av sin avgjørelsesmyndighet ved etablering av studier og all godkjenning av program- og emneplaner og endringer i slike planer til andre interne instanser. Godkjenningsmyndigheten er som følger:
Styret selv godkjenner
- etablering og nedlegging av bachelor- og videreutdanningsstudier med et omfang på mer enn 60 studiepoeng
- etablering og nedlegging av masterstudier
- etablering og nedlegging av ph.d.-studier
Prorektor for utdanning godkjenner
- utredningssøknader for bachelor- og videreutdanningsstudier med et omfang på mer enn 60 studiepoeng
- utredningssøknader for masterstudier
Prorektor for forskning og utvikling godkjenner
- utredningssøknader for ph.d.-studier
Doktorgradsutvalg på institusjonsnivå godkjenner
- programplaner og emneplaner for ph.d.-studier og vesentlige endringer i slike planer
Dekan (eller den instans dekanen delegerer til) godkjenner
- etablering og nedlegging av studier på bachelornivå og videreutdanningsstudier med et omfang på til og med 60 studiepoeng
- programplaner og emneplaner for bachelor-, videreutdannings- og masterstudier og vesentlige endringer i slike planer
- mindre endringer i programplaner og emneplaner for ph.d.-studier
Myndighetsdelegeringen som gjelder for bachelorstudier omfatter også høgskolekandidatstudier.
Godkjenning av utredningssøknader gjelder i to år, dvs. at utredningsarbeidet må være igangsatt senest to år etter at godkjenning ble gitt. Hvis det foreligger spesielle grunner, kan det søkes om lengre gyldighetsperiode. En godkjent utredningssøknad innebærer ikke godkjenning av et nytt studietilbud. Søknader om etablering av nye studier behandles på vanlig måte etter gjeldende retningslinjer og godkjenningsmyndighet.
Med «vesentlige endringer» i programplaner menes endringer som gjelder studienes norske og/eller engelske navn og/eller gradsbetegnelse og mer omfattende endringer i opptakskrav, vurderingsformer og studieprogrammets oppbygging. Slike endringer kan gjøres dersom studiets totale læringsutbytte, studiets faglige profil og fagområde ikke endres. Samtidig må det tas hensyn til at flere mindre endringer over tid kan bli relativt omfattende.
Opprettelse av nye emner eller avvikling av emner i eksisterende studieprogram regnes også som vesentlige endringer. Den interne godkjenningsmyndigheten ved opprettelse eller avvikling av emner i studieprogram og godkjenning av emneplanene framgår av delegeringsoversikten ovenfor.
Å innføre en ny studieretning, på et fagområde som ikke allerede er del av det eksisterende studieprogrammet, kan kreve en etableringssøknad. Slike saker skal forelegges Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling, Avdeling for utdanning til vurdering.
Det skal angis når de siste endringene i program- og emneplaner er foretatt, og hvilken instans som har godkjent disse.
Endringer i opptakskrav skal meldes, innen gjeldende frister, til Seksjon for opptak og vurdering, Avdeling for utdanning.
Endringer i norske og/eller engelske navn/betegnelser på studieprogram og/eller gradsbetegnelse for et studieprogram skal meldes, innen gjeldende frister, til Seksjon for digitalisering av utdanning, Avdeling for utdanning.
Kapittel 4 Utvikling og etablering av nye studier
4-1 Utvikling av nye studier (utredningssøknader)
Utvikling av nye studier vil normalt forutsette at det settes av ressurser/øremerkes utviklingsmidler over fakultetets budsjett. Fakultetet har ansvar for å lage overslag over hva utviklingen av et nytt studium vil koste.
Søknad om utredning av et nytt studium skal kort anslå/skissere følgende
- Skisse av studiet
- Behov for og etterspørsel etter studiet, herunder oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studier ved OsloMet og/eller andre utdanningsinstitusjoner
- Forventet rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på studiet
- Vurdering av studiet opp mot OsloMets strategiske planer og studieportefølje
- Fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet. Fakultetet skal gi en oversikt over eksisterende kompetanse som skal brukes på studiet og en vurdering av hva som eventuelt må suppleres. Fagmiljøet tilknyttet studiet skal oppfylle kravene som er fastsatt i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Tabellmalen fra NOKUTs veiledning skal brukes
- Anslag over hvilke faglige og administrative ressurser som trengs i utviklingsperioden
- Redegjørelse for hvordan studiet skal finansieres. Et nytt studium finansieres vanligvis ved en omdisponering av midler. Fakultetet skal også synliggjøre behov for fellestjenester og infrastruktur. Seksjon for økonomi- og virksomhetsstyring ved OsloMet sentralt har utarbeidet maler/verktøy for ressurs- og kostnadsberegning
- Risikovurdering
- Det skal gis en vurdering av faktorer som kan utgjøre en risiko for programmet, eksempelvis studentrekruttering, rekruttering av undervisnings- og forskningspersonale, forskningsaktivitet, teknisk utstyr/infrastruktur, tilgang på praksisplasser, øvrig samarbeid med eksterne parter, finansiering osv.
En del av de nevnte opplysningene skal også følge en søknad om etablering av nye studier, se kapittel 4-2. Med den faktiske etableringssøknaden kreves det imidlertid mer utførlige opplysninger enn det som etterspørres i en utredningssøknad.
4-2 Etablering av studier
For alle studier (studieprogram, emner) skal det foreligge både etableringsgodkjenning og godkjenning av studiets plan, jf. kapittel 3-2. Det må derfor søkes om etablering av alle nye studier, uansett studiets omfang (antall studiepoeng) og nivå.
Etableringssøknaden skal inneholde følgende
- vurderinger av behov for og etterspørsel etter studiet, både regionalt og nasjonalt, eventuelt også internasjonalt, herunder oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studier ved OsloMet og/eller andre utdanningsinstitusjoner
- realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på studiet. Som hovedregel bør studieprogrammene ha et kandidatmåltall som gjør det mulig å gi undervisningstilbud til grupper på minst 20 studenter
- vurdering av studiet opp mot OsloMets strategiske planer og studieportefølje
- oversikt over fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet. Fagmiljøet tilknyttet studiet skal oppfylle kravene som er fastsatt i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Tabellmalen fra NOKUTs veiledning skal brukes
- opplysninger om bibliotek, IKT-ressurser og annen nødvendig infrastruktur
- redegjørelse for kvalitetssikring av studiet, herunder opplysninger om faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet
- redegjørelse for ressursbruk og hvordan studiet skal finansieres. Seksjon for økonomi- og virksomhetsstyring ved OsloMet sentralt har utarbeidet maler/verktøy for ressurs- og kostnadsberegning og gir kommentarer til beregningen.
- Risikovurdering
- Det skal gis en vurdering av faktorer som kan utgjøre en risiko for programmet, eksempelvis studentrekruttering, rekruttering av undervisnings- og forskningspersonale, forskningsaktivitet, teknisk utstyr/infrastruktur, tilgang på praksisplasser, øvrig samarbeid med eksterne parter, finansiering osv.
- programplan og emneplaner for studiet (vedlegg)
- akkrediteringssøknad/redegjørelse for hvordan studiet oppfyller studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften etter NOKUTs veiledning (vedlegg, gjelder kun nye gradsstudier)
For nye gradsstudier skal eksterne synspunkter på et utkast til programplan samt behov for og etterspørsel etter studiet være innhentet på en måte som fakultetet finner hensiktsmessig. Dette kan være synspunkter fra et utvalg av utdanningsinstitusjoner, aktuelle samarbeidspartnere, brukergrupper eller andre. Det må framgå hvordan fakultetet har forholdt seg til innspillene som er mottatt.
4-3 Sakkyndig vurdering før etablering av nye ph.d.-studier
Ved OsloMet brukes ekstern sakkyndig komité for faglig vurdering av søknader om akkreditering av nye ph.d.-studier.
Når doktorgradsutvalget har godkjent programplanen og vurderer at hele søknaden er klar til sakkyndig vurdering, oppnevner prorektor for forskning og utvikling en sakkyndig komité etter forslag fra fakultet/senter.
Krav til sakkyndig komité og medlemmer:
- Sakkyndige kan ikke ha oppgaver ved institusjonen eller studietilbudet de skal vurdere, eller ha andre tilknytninger til institusjonen som fører til inhabilitet
- Komiteen skal normalt ha tre medlemmer. Bestemmelser om kjønnsbalanse i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 skal følges. Alle sakkyndige skal ha faglig kompetanse på professornivå
- Ett av komitémedlemmene skal komme fra en utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon
Basert på søknaden og et institusjonsbesøk (én dag), skal de sakkyndige gjøre en faglig vurdering av søknaden opp mot NOKUTs krav. Under institusjonsbesøket utdyper de sakkyndige det inntrykket de har fått fra søknaden, og kan stille spørsmål til ansatte og studenter ved OsloMet. De sakkyndige skal vurdere om OsloMet har redegjort for og dokumentert at studiet oppfyller NOKUTs minstekrav til akkreditering, og at kravene i andre aktuelle lover og forskrifter er oppfylt. Dette skal munne ut i en samlet vurdering der de sakkyndige konkluderer med om de tilrår akkreditering eller ikke. Samtidig kan de sakkyndige gi råd til videre utvikling av studiet.
Behandling av sakkyndig rapport
Når konklusjonen fra sakkyndig komité er positiv, kan de sakkyndige i tillegg gi råd/anbefalinger om hva OsloMet bør gjøre for å utvikle studiet videre. Fakultet/senter får anledning til å kommentere rapporten og hvordan de vil følge opp eventuelle anbefalinger videre. Saken legges deretter fram for doktorgradsutvalget, som skal gi rektor råd om etableringssak skal legges fram for styret.
Ved negativ konklusjon skal de sakkyndige angi hva OsloMet må gjøre for å oppfylle kravene, i tillegg til eventuelle råd for videre utvikling. Fakultet/senter får også her anledning til å kommentere vurderingen til de sakkyndige. Etter dette kan de sakkyndige bli bedt om å skrive en tilleggsvurdering basert på kommentarene, der de sakkyndige opprettholder eller endrer konklusjonen. Også her skal saken legges fram for doktorgradsutvalget, som skal gi rektor råd om etableringssak skal legges fram for styret.
Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming
Program- og emneplaner skal gi dekkende beskrivelser av OsloMets studier og studienes ulike deler. Programplanen er overordnet for hele studieprogrammet, mens emneplanen beskriver mer i detalj det enkelte emne. Planene skal følge OsloMets fastsatte maler og verktøy.
Planene skal synliggjøre at studiene har tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, er relevante for arbeids- og samfunnsliv og er internasjonalt orientert.
Alle studier skal ha et dekkende navn både på norsk og engelsk, og navnet på begge språk skal framgå av program-/emneplanen. Norsk og engelsk navn godkjennes samtidig med godkjenning av planen for studiet. Hovedregel for utforming av navn er: «bachelorstudium i *fagområde*», på engelsk: «Bachelor’s Programme in *field of study*». Tilsvarende vil gjelde for gradsstudier på øvrige nivåer.
For studieprogram som fører fram til en grad, skal det i tillegg fastsettes gradsbetegnelse på norsk og engelsk.
Gradsbetegnelse godkjennes samtidig med godkjenning av planen for studiet. Hovedregel for utforming av gradsbetegnelse er: «bachelor i *fagområde*», på engelsk: «Bachelor of *field of study*». Tilsvarende vil gjelde for gradsbetegnelser på øvrige nivåer.
For internasjonale fellesgradsstudier som skal tilbys på engelsk, er det tilstrekkelig med engelsk navn på studiet og engelsk gradsbetegnelse.
Programplaner med tilhørende emneplaner for studier på 60 studiepoeng og mer skal foreligge på norsk og engelsk. For engelskspråklige studier kan program- og emneplaner utarbeides bare på engelsk. [1]
Når skikkethetsvurdering inngår i studiet, skal dette framgå av programplanen og av emneplaner der dette er aktuelt, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
5-1 Generelle opplysninger
Følgende opplysninger skal framgå:
- navn (betegnelse) på studiet. Navn på gradsstudier skal følge OsloMets norm for dette, jf. kap. 5 (innledningen)
- studiets nivå (f.eks. bachelornivå, masternivå, ph.d.-nivå, videreutdanning). For studieprogram som fører fram til en grad, vil nivået framgå av navnet på studiet
- studiets omfang angitt i studiepoeng og/eller ECTS credits
- om studiet er et heltids- og/eller deltidsstudium
- godkjenningsinstans, dato for godkjenning av planen og hvilket semester og studieår planen gjelder fra
- dato for siste godkjente endringer i planen, og hvilken instans som godkjente endringene
- fakultet og institutt ved OsloMet som har det faglige og administrative ansvaret for studiet
- eventuelt hvilket studentkull planen gjelder for, f.eks. kull 2018–2021
5-2 Innholdsfortegnelse
Programplaner skal ha en innholdsfortegnelse.
5-3 Innledning
Innledningen skal gi en kort presentasjon av hva slags studium det er snakk om, altså hva studiet består av/omfatter. Det kan også sies litt om bakgrunnen for etablering av studiet, og hvordan det plasseres i en større sammenheng.
Innledningen skal redegjøre for hvorvidt studiet fører fram til eller kan inngå i en grad, med eksplisitt angivelse av gradsbetegnelse på norsk og engelsk, slik denne er formelt fastsatt for studiet.
Der det er aktuelt, skal det angis om studiet henger sammen med, inngår i eller bygger på et annet studium.
Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig angitt.
For øvrig må innledningsavsnittet sees i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om studiets innhold og oppbygging og arbeids- og undervisningsformer.
5-4 Målgruppe
Det skal angis hvem studiet henvender seg til, altså aktuelle student-/søkergrupper.
5-5 Opptakskrav
Opptakskravene skal beskrives tydelig, både når kravet kun er generell studiekompetanse og når det er spesielle krav/tilleggskrav.
I emneplaner skal eventuelle forkunnskapskrav også angis spesifikt.
5-6 Læringsutbytte
Programplaner og emneplaner skal beskrive hvilket læringsutbytte alle kandidater/studenter skal ha oppnådd ved fullført studieprogram eller emne der alle eksamener er bestått.
I programplaner for studieprogram som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal det angitte læringsutbyttet være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for samme nivå (nivå 6, 7 eller 8) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR). Læringsutbyttet skal være tilpasset nyutdannede kandidater og ikke personer som har vært i arbeid etter fullført utdanning.
På studieprogramnivå skal læringsutbyttet beskrives i alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør tilstrebes at alle de tre kategoriene også gjenfinnes på emnenivå. Det læringsutbyttet studentene oppnår gjennom emnene i et studieprogram skal til sammen dekke det utbyttet av læringen som er angitt for studiet på overordnet nivå. Det er derfor viktig at læringsutbyttebeskrivelsene sees i sammenheng.
I læringsutbyttebeskrivelsene brukes «kandidat(en)» på studieprogramnivå når programmet fører fram til en grad eller yrkesutdanning, mens det i læringsutbyttebeskrivelsene for emner brukes «student(en)». I læringsutbyttebeskrivelser for ph.d.-emner kan «kandidat(en)» også brukes.
Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres slik det er gjort i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik at det kommer klart fram at det er det faktiske utbyttet av læringen og ikke målene for denne som beskrives. Det vil si at det skal brukes former som (kandidaten/ studenten) «kan»/ «har»/ «kjenner (til)»/ «behersker» osv.
Læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå skal synliggjøre at kandidatene gjennom studiet har tilegnet seg kunnskaper om og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, herunder grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk og hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.
Det skal synliggjøres i læringsutbyttebeskrivelsene på program- og/eller emnenivå at studentene/kandidatene skal tilegne seg relevant flerkulturell og internasjonal kompetanse, tilpasset studiet og fagområdet. Det skal videre angis i hvilken grad studentene/kandidatene skal kjenne til og/eller kunne bruke eget fagspråk både på norsk og engelsk.
Der det er aktuelt, skal læringsutbyttebeskrivelsene omfatte kjønns- og likestillingsperspektiver.
Det angitte læringsutbyttet skal også omfatte relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, tilpasset studiets nivå, jf. NKR.
Det angitte læringsutbyttet skal være realistisk og mulig å nå.
Læringsutbyttebeskrivelsene skal være så konkrete som mulig. Især på emnenivå bør det også tilstrebes å bruke mest mulig aktive verb.
Det må ikke lages for mange læringsutbyttebeskrivelser, noe som særlig gjelder emnenivået. Gjentakelser av læringsutbytte fra f.eks. kunnskapskategorien til ferdighetskategorien bør unngås innenfor ett og samme emne eller i den overordnede beskrivelsen av et studium på programnivå.
Det vises også til bestemmelser i NOKUTs studietilsynsforskrift § 2-2 om at studiets innhold og oppbygging, infrastruktur, arbeids- og undervisningsformer og eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, slik at læringsutbyttet oppnås.
5-7 Studiets innhold og oppbygging
Med studiets innhold menes hvilke komponenter studiet består av, først og fremst hvilke emner som inngår i et studieprogram, og hvilke (hoved)temaer som inngår i et emne. Med studiets oppbygging menes hvor i studiet de enkelte komponenter er plassert.
Med dekkende læringsutbyttebeskrivelser der studiets faglige innhold til dels også vil være inkorporert i disse, må det vurderes om det i tillegg er nødvendig med detaljert opplisting av temaer i form av stikkord og/eller prikkpunkter. Uansett skal studiets innhold og oppbygging være tilfredsstillende relatert til det angitte læringsutbyttet for studiet.
Beskrivelsen av studiets innhold må for øvrig sees i sammenheng med det som sies i planens innledning og i redegjørelsene for studiets arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer.
Det må framgå tydelig hvilke emner som er obligatoriske, hvilke som er valgfrie, og hvilke som er fordypninger eller spesialiseringer.
Den indre faglige sammenhengen og progresjonen i studiet må være tydelig. Progresjonskrav må angis eksplisitt.
I alle bachelor- og mastergradsstudier skal det normalt inngå minst ett obligatorisk emne på minimum 10 studiepoeng som har engelsk som undervisningsspråk og er tilrettelagt for innreisende studenter. [2] I alle doktorgradsstudier skal obligatoriske emner ha norsk og/eller engelsk som undervisningsspråk ved behov. Emneplanen skal opplyse om eksamensoppgaver i slike emner også kan besvares på norsk.
Emnene som et studieprogram består av skal settes opp i en oversikt med følgende opplysninger
- hvilket semester emnet tilbys (1., 2., 3. semester osv.)
- emnets emnekode og navn
- emnets omfang i studiepoeng
- om emnet er obligatorisk eller valgfritt
- emnets undervisnings- og eksamensspråk
- om emnet er en fordypning eller spesialisering
Oversikten skal i tillegg vise når i studiet studentutveksling kan finne sted.
Dersom planen for et studium gjelder både for heltids- og deltidsstudenter, må dette synliggjøres i hver sin oversikt.
5-8 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier
Arbeids- og undervisningsformene beskriver den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes og omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudier. Også forskningsoppgaver og annet selvstendig arbeid, f.eks. større prosjektarbeider og andre skriftlige eller praktiske oppgaver, samlinger, praksisstudier, utvekslingsopphold/delstudier i utlandet o.a. omfattes av dette.
Det skal legges opp til varierte arbeidsformer som fremmer studentaktivitet.
Program-/emneplanene skal beskrive hvordan studentene får oppfølging og veiledning i sin læringsprosess i studieprogrammet/emnet.
Arbeids- og undervisningsformene skal være tilpasset studiet og gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen for studiet. I studietilsynsforskriften § 2-2 tredje ledd er det satt krav til samlet arbeidsomfang for gradsstudier.
Praksisstudier
For studier som omfatter både teori og praksis, må det i planen redegjøres for sammenhengen mellom disse.
Det må gå tydelig fram av planen når praksis inngår i studiet, hvilke praksisformer (typer praksis) det er snakk om, hvordan praksisstudiene er organisert, og hvilket omfang (dager/uker/studiepoeng) de har. Det må være tydelig beskrevet hvilke konsekvenser ikke gjennomført eller ikke bestått praksis får, og hvilke muligheter studenten har til å gjennomføre praksis på nytt.
Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten kan oppnå det angitte utbyttet av læringen.
Praksis i et annet land som del av internasjonalt utvekslingsopphold eller internasjonalt semester kan godkjennes som en del av de obligatoriske praksisstudiene.
5-9 Internasjonalisering
Programplaner for gradsstudier og andre studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer skal synliggjøre flerkulturelle og internasjonale perspektiver i utdanningen. Disse perspektivene skal tydeliggjøres i studienes læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og pensum. For studier av mindre omfang enn 60 studiepoeng innarbeides dette der det er hensiktsmessig.
Studiene skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Programplanen skal beskrive hvordan flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennom studentutveksling og andre former for internasjonalisering, for eksempel aktiviteter knyttet til internasjonalisering hjemme, inngår i studiet. Innholdet i internasjonaliseringsaktivitetene skal være relevant for det angitte læringsutbyttet for studiet.
For gradsstudier skal normalt ett semester være tilrettelagt for utveksling, slik at alle studenter som ønsker det og oppfyller fastsatte krav, kan ta deler av studiet i et annet land. For gradsstudier skal det normalt også være et semester der internasjonale aktiviteter vil foregå ved OsloMet. Gradsstudier skal legge til rette for mottak av utenlandske studenter, normalt for minimum ett semester, ved at deler av studiet tilbys på engelsk, eventuelt i kombinasjon med tverrfakultære engelskspråklige emnetilbud.
Det skal angis tydelig i programplanen når i studiet det er tilrettelagt for studentutveksling, både for utreisende studenter (delstudier i utlandet) og innreisende studenter (mottak av utenlandske studenter).
5-10 Arbeidskrav
Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, prosjektarbeider, framføringer, praktiske øvelser o.a. som skal utføres i studiet. Arbeidskravene må stå i forhold til studiets/emnets omfang og den samlede arbeidsbelastningen.
På arbeidskrav skal det gis tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.
Følgende må være tydelig beskrevet
- formålet med arbeidskravet
- antall oppgaver eller innleveringer og omfanget på hver av disse, f.eks. høvelig antall sider/ord for et skriftlig arbeid
- konsekvenser av ikke utført eller ikke godkjent arbeidskrav
- hvor mange ganger et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning
Arbeidskrav gir ikke uttelling i studiepoeng og skal normalt ikke inngå i grunnlaget for samlet vurdering eller eksamen. Dersom et arbeidskrav skal inngå i grunnlaget for vurdering på et senere tidspunkt, må arbeidskravet være i omarbeidet form, og dette må angis eksplisitt i studiets plan. Se for øvrig kapittel 5-11.
Et arbeidskrav må få følger for studenten dersom det ikke innfris. Hvis ikke, er det ikke et obligatorisk arbeid (krav), men en type øvingsoppgave som studentene kan velge om de vil utføre. Dersom en student på grunn av manglende godkjent arbeidskrav ikke får gå opp til eksamen eller gjennomføre praksis, er det en alvorlig reaksjon. Det må derfor vurderes nøye hva hensikten med arbeidskravet er. Et arbeidskrav må være et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for studiet.
Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Dersom det er et slikt krav, må også dette vurderes og begrunnes særskilt. Det må angis hvor stor prosentandel fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som godtas, og hvorvidt og på hvilken måte overskredet fraværskvote eventuelt kan kompenseres. Konsekvenser av overskredet fraværskvote må angis tydelig.
5-11 Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger
Med vurderingsformer menes i det følgende også eksamensformer/-ordninger.
Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere i hvilken grad kandidaten/studenten har oppnådd det læringsutbyttet som er angitt for studiet. Antall vurderinger/eksamener bør begrenses.
Vurderingsformene må beskrives tydelig. Det må komme klart fram hvilke vurderingsformer som benyttes for hvert emne. Det må også være tydelig når i studiet avsluttende vurderinger er lagt. Vurderingsformens omfang (f.eks. høvelig antall sider eller ord for en skriftlig oppgave/prosjektarbeid), varighet (f.eks. antall timer eller dager for en eksamen) og om gjennomføringen foregår individuelt og/eller i gruppe, må angis presist.
Ved mappevurdering må det angis eksplisitt hva slags og hvor mange tekster eller arbeider (mappekrav) som skal inngå i studentens mappe og danne grunnlag for samlet vurdering. Mappekravenes omfang, f.eks. antall sider eller ord i en tekst, skal oppgis for hvert krav.
Det må komme klart fram i studiets plan hvilke vurderinger i studiet som skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift.
Når en vurdering/eksamen består av flere deler og en av delene ikke får resultat bestått, må det framgå tydelig om studenten må ta alle delene på nytt eller om det er tilstrekkelig å ta opp igjen den ikke beståtte delen. Det må også framgå tydelig hvordan delkarakterene vektes i den samlede karakteren, og når det kan framsettes klage.
Det må redegjøres tydelig for sensorordningen, herunder tilsynssensorordningen, jf. OsloMets forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor.
Vurderingsuttrykket skal være enten bestått/ikke bestått eller gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått.
I emneplaner skal det oppgis hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under vurdering/eksamen.
5-12 Pensum
Med pensum menes her angivelse av bøker, rapporter, artikler, nettkilder, filmer, kunstverk o.a. som studentene skal sette seg inn i.
Pensum skal være egnet til å oppnå det læringsutbyttet som er beskrevet for studiet.
I pensumlisten må det opplyses om eventuelt valgfritt pensum og hvilke områder dette gjelder.
Pensumlistene skal følge etablert oppsett for vitenskapelig litteratur, og samme oppsett skal brukes gjennom hele pensumlisten. I studieprogram skal pensumlistene for alle emnene følge samme oppsett.
I alle pensumlister skal det oppgis antall pensumsider totalt og for hver pensumtittel.
Deler av pensum skal være på engelsk.
Pensumliste skal følge planen for et studium ved første gangs søknad om etablering av studiet og godkjenning av planen. Det samme gjelder ved vesentlige endringer i allerede godkjente studier og planer. Dersom det i slike tilfeller ikke settes opp pensum, skal dette begrunnes faglig og/eller pedagogisk.
Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS)
Alle studier skal som ledd i etablering og godkjenning av program- eller emneplan registreres i det studieadministrative systemet FS og gis koder.
Registrering og koding i FS skal følge OsloMets fastsatte prosedyrer for dette.
Ved endringer i studiet skal FS-prosedyrene for dette følges.
Det er svært viktig med korrekt registrering og koding i FS, både relatert til vurderinger/ eksamen, rapportering og sluttdokumentasjon, der emnekode framkommer på karakterutskrift og vitnemål. I tillegg vil emnekode og navn vises for studentene på Studentweb.
Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader
7-1 Nedlegging av studier
Dersom et studium (studieprogram, emne) ikke lenger skal tilbys ved OsloMet, må det fattes formelt vedtak om nedlegging av studiet.
Den samme instansen som fattet vedtak om etablering av studiet eller som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal vedta nedlegging.
Ved nedlegging av studier skal FS-prosedyrene for dette følges.
Både av hensyn til rapportering og god styring av studieporteføljen ved OsloMet er det viktig at studier som ikke lenger tilbys og har studenter, blir formelt nedlagt, og at dette straks registreres i FS.
7-2 Oppheving av grader
Dersom en grad ved OsloMet skal oppheves, må det fattes formelt vedtak om dette.
Den samme instansen som fattet vedtak om etablering av gradsstudiet og fastsatte gradsbetegnelsen, eventuelt den instans som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal fatte vedtak om oppheving av graden.
Ved oppheving av en grad må det fastsettes romslige overgangsordninger for de studentene som har påbegynt gradsstudiet.
[1] Kravet skal være oppfylt for alle studier på 60 studiepoeng og mer innen utgangen av 2019.
[2] Kravet skal være oppfylt for alle bachelor- og masterstudier innen studieåret 2020–2021.