Juss i barnevernfaglig arbeid Programplan

Videreutdanningen Juss i barnevernfaglig arbeid er et oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er finansiert fra Barne- og likestillingsdepartementet. Studiet inngår i regjeringens strategi for å løfte kompetansen i det kommunale barnevernet.

En viktig målsetting ved utdanning er å styrke den juridiske kompetansen ved å gi studentene solid kunnskap om juridisk metode, rettskilder, rettsanvendelse og skjønnsutøvelse i barneverntjenesten. Videre behandles grundig tema som makt, etikk og dømmekraft, forsvarlig saksbehandling, tverretatlig samarbeid, forholdet mellom barnevernloven og barneloven, samt barnevern og menneskerettigheter. Videreutdanningen vil implementere studentenes egne praksiserfaringer gjennom arbeidskrav og annen deltakeraktivitet i undervisningen.

Studiet ligger på masternivå og kan inngå i en master i sosialfag ved OsloMet - storbyuniversitetet. Masternivå innebærer at studiet bygger videre på den grunnkompetansen i juss som studentene har fra sine respektive bachelorutdanninger.

Målgruppen for videreutdanningen er primært ansatte i kommunalt barnevern, men ansatte i statlige og private barnevernsinstitusjoner har også mulighet til å søke opptak.

Opptakskrav er fullført bachelorgrad eller tilsvarende grad, og ansettelse i barnevern.

Opptak skjer i henhold til Forskrift for opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Rangering av søkere

Søkere rangeres på grunnlag av karaktergjennomsnitt fra opptaksgrunnlaget.

Søkere med hovedstilling i kommunal barnevernstjeneste som fremlegger en skriftlig anbefaling fra egen arbeidsgiver om at de anbefales å ta utdanningen prioriteres før andre søkere.

Med hovedstilling menes minimum 50 prosents tilsetning.

Dersom studieplassene ikke fylles opp av søkere med anbefaling vil søkere med hovedstilling i kommunal barnevernstjeneste prioriteres før andre kvalifiserte søkere.

Dersom det fortsatt er ledige plasser vil kvalifiserte søkere med stilling i statlig og privat barnevern gis opptak.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.

Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Ettersom norsk er eit språk- og tekstfag, vert det eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag med særskilt ansvar for opplæring i lesing, skriving og munnlege ferdigheiter.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet profesjonaliserer i høve til elevtekst, både når det gjeld elevar si forståing av tekst og deira produksjon av eigne tekstar: munnlege, skriftlege og samansette. Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter blir såleis sentralt. Å etablere forståing for linjene mellom fortid og samtid i språk og tekstkultur er likeeins eit mål for studiet. I språklege så vel som litterære emne vil norsk 2 integrere eit andrespråksperspektiv og eit interkulturelt perspektiv.

Studieprogrammet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar.

Kjerneelementa i norskfaget slik dei er formulerte i Fagfornyelsen vil vere grunnlaget når studentane skal utvikle kunnskap og arbeidsmåtar i faget. Tekst i kontekst vil omfatte arbeid med skjønnlitterære tekstar og saktekstar og elevtekstar, kritisk tilnærming til tekst vil vere gjennomgående for alt arbeid med tekst på studiet, men vil særlig vedgå emnet retorikk. Språkleg mangfald og læring er godt dekt med emna fleirspråklegheit og norsk som andrespråk, og språket som system og mulegheit vert spegla i emne som språkhistorie, talemålskunnskap og nynorskdidaktikk. Munnleg kommunikasjon og skriftleg tekstskaping er grunnleggjande arbeidsmåtar i heile studiet både når det gjeld studentane sin eigen aktivitet og deira arbeid for å tilretteleggje undervisning i klasserommet.

Studiet er eit deltidsstudium, og studentane må levere arbeidskrav knytt til pensum for emnet og til eiga undervisning i grunnskolen.

Studiet er ei nettbasert vidareutdanning med samlingar for lærarar på 5.-10. trinn som har 30 studiepoeng i norsk eller tilsvarande. Norsk 2 trinn 5-10 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsvirksomhet, og tilbys som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet ¿ strategi for vidareutdanning av lærarar.

Det er arbeidskrav i begge emnene. Nærmere beskrivelse av arbeidskravene står beskrevet under hvert emne. For å kunne framstille seg til eksamen må arbeidskravene være godkjent av emneansvarlig.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler. Vurderingsform og arbeidskrav er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Studenter som har gyldig fravær på eksamen eller ikke består eksamen, har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Skikkethetsvurdering

Videreutdanningen er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.