Digital formidling i bibliotek Programplan

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helse og teknologi dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.;

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap innen fagområder tilknyttet egen spesialisering og spesialisert innsikt i masteroppgavens temahar innsikt i den teknologiske utviklingen i fagområder tilknyttet egen spesialisering og dens betydning for helsetjenester nasjonalt og globalthar inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsmetoder og grunnlaget for forskningsetikk med spesiell relevans for helsevitenskap og eget fagområdekan anvende kunnskap på nye områder innenfor eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid med andre fagfeltkan analysere helsevitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets;historie, tradisjoner, kultur, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter;

Kandidaten

kan analysere og kritisk vurdere kunnskap fra ulike kilder og anvende disse på en strukturert måte i faglige resonnementerkan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen eget fagområde og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsningkan skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner innen eget fagområdekan arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forsknings- eller utviklingsarbeidkan analysere og håndtere helserelaterte data på en etisk forsvarlig måte og i henhold til relevant lovverkkan bidra til forskning, fagutvikling og innovasjon som bygger på erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og brukermedvirkning

Generell kompetanse;

Kandidaten

kan analysere relevante problemstillinger innen eget fagområde og vurdere egnet forskningsdesign og valg av metoderkan analysere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til bruk av teknologi i helsetjenester, både på individ- og systemnivåkan anvende sine kunnskaper på nye områder og i tverrfaglig samarbeid for å gjennomføre komplekse arbeidsoppgaver, prosesser og prosjekterkan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske vitenskapelige uttrykksformer innen fagområdet både skriftlig og muntligkan delta i diskusjon om faglige problemstillinger og formidle eget fagområde både vitenskapelig og;populærvitenskapeligkan bidra til nytenking og innovasjon innen eget fagområde og bidra i tverrfaglig samarbeid innen teknologiske og helsefaglige områderkan bidra i implementering av ny teknologi i eget fagfelt og utforske hvordan teknologi kan bidra til løsninger som understøtter bærekraftige samfunn

Utfyllende læringsutbytte for spesialiseringene

Spesialisering i assisterende teknologi i helse

Kandidater med spesialisering i assisterende teknologi i helse (ATH) har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

kan kritisk vurdere hensikt og anvendelse av forskjellige typer assisterende teknologier gjennom livsløpet på individ- og systemnivå i helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende arbeidkan utvikle, anvende og formidle komplekse intervensjoner med assisterende teknologier i tverrfaglig samarbeid og i eget fagfelt med utgangspunkt i behovsanalyser og brukerinvolveringkan kritisk vurdere etiske problemstillinger ved implementering og i formidling av assisterende teknologierkan kritisk vurdere hva som fremmer og hemmer vellykket bærekraftig implementering av assisterende teknologier

Spesialisering i biomedisin

Kandidater med spesialisering i biomedisin har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

har spesialisert kunnskap;om helse og teknologi i et biomedisinsk perspektivhar inngående kunnskap om normale og patologiske molekylære cellebiologiske mekanismerkan;kritisk vurdere og anvende biomedisinske analysemetoder i diagnostikk og forskning;og har avansert kunnskap om statistiske metoder, kvalitetssikring og kvalitetskontroll i laboratorietkan drøfte og formidle faglige problemstillinger og forskning knyttet til biomedisin

Spesialisering i radiografi

Kandidater med spesialisering i radiografi har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

har avansert kunnskap innen bildediagnostiske metoder, behandling og strålevernkan anvende, analysere og kritisk vurdere metoder for diagnostikk/behandling innenfor aktuell modalitethar inngående forståelse for radiografens rolle som aktiv bidragsyter i utviklingen av fagfeltet og bruk av teknologiske metoder i spesialisthelsetjenesten innenfor aktuell modalitet

;

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.

Masterstudiet i helse og teknologi omfatter obligatoriske fellesemner og obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 50 studiepoeng. Studentene tilbys ulike valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Enkelte valgemner tilbys på tvers av spesialiseringene mens andre er valgfrie innenfor den enkelte spesialisering. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Spesialiseringen i biomedisin går på fulltid over to år, mens spesialiseringen i assisterende teknologi i helse og spesialiseringen i radiografi tilbys som treårige deltidsstudier.

Innhold i obligatoriske fellesemner

To emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for spesialiseringene:

Fellesemnet HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (10 stp) introduserer studentene til sentrale begreper knyttet til teknologisk utvikling, systemdesign og tjenesteinnovasjon. I emnet utforsker studentene hvordan ny teknologi kan bidra til bærekraftige løsninger i helse- og omsorgstjenester og innen forskning og utviklingsarbeid. Samtidig vil studentene reflektere over etiske utfordringer som oppstår når ny teknologi tas i bruk. Tverrfaglig samhandlingskompetanse i utvikling og implementering av ny teknologi i helse- og sosialtjenesten vektlegges.

Fellesemnet HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Masteroppgaven

Programmet har normalt en masteroppgave på 50 studiepoeng (MAATH5900/MABIO5910/MARAD5900). Studenter som velger å gjennomføre ett semester i utlandet har mulighet til å skrive masteroppgave på 30 studiepoeng (HETEK5910). Se nærmere informasjon under Internasjonalisering. Uavhengig av omfang på masteroppgaven, utarbeides prosjektbeskrivelsen med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Studentene kan også få tilbud om prosjekt tilknyttet forskningsprosjekter ved universitetet, eksterne norske samarbeidspartnere eller utenlandske institusjoner som OsloMet har avtale med.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge mellom flere valgfrie emner. Enkelte valgfrie emner kan velges av studenter uavhengig av spesialisering, mens noen er særskilt rettet mot studenter på den enkelte spesialisering. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester kan variere. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Forutsetningen for at et valgfritt emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på programmet, uavhengig av spesialisering:

• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
• HETEK4200 Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse, 10 stp.
• HETEK4400 Digital helse og hjemmeoppfølging, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp.
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og assisterende teknologi i helse kan også velge følgende emne fra spesialiseringen i radiografi:

• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og radiografi kan også velge følgende emne fra spesialiseringen i assisterende teknologi i helse:

• MAATH4100 Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse, 10 stp

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Spesialisering i biomedisin (heltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i assisterende teknologi i helse (deltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi (deltid): Studenten må ha bestått alle emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi med innpassingsopptak (deltid): Studenten må ha bestått HETEK4000 og HETEK4100 før masteroppgaven kan påbegynnes
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.