EPN-V2

Innføring i tolking i offentlig sektor Programplan

Engelsk programnavn
Introduction to Public Sector Interpreting
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Emnet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør offentlige tjenesteytere og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Emnet går over to semestre (høst og vår), og gir innføring i yrkesetikk og profesjonskunnskap for tolker samt i konsekutiv frammøtetolking av dialoger.

Emnet kan også tas som en egen frittstående utdanning på 30 studiepoeng. Ved bestått praktisk prøve vil da sluttdokumentasjon for Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) skrives ut.

Målgruppe

Se emneplanen for beskrivelse av studiet

Opptakskrav

Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og barnehagelærere.

Læringsutbytte

Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 24 og 25. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i refleksjon, kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap og utprøving på eget arbeidssted. Det er derfor et krav at studenten arbeider i barnehage, eller har kontakt med en barnehage der det er mulig å gjennomføre arbeidskrav som er del av videreutdanningen, under hele studiet. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver, eller barnehagen der arbeidskrav skal gjennomføres.

Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):

  • grunnskolelærer for trinn 1–7 eller tidligere allmennlærerutdanning
  • faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
  • spesialpedagog, barnevernspedagog eller kateket
  • Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.

For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn ledige studieplasser, rangeres søkere etter karakterpoeng fra bachelorutdanning. Søkere som har fått innvilget tilretteleggingsmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Innhold og oppbygging

Bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse (Bachelor in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet- storbyuniversitetet. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Bachelorgraden er godkjent av The Association for Behavior Analysis International (ABAI), som er den internasjonale organisasjonen for forsking i og anvendelse av atferdsanalyse.

Utdanningen fyller også kravene til prekvalifisering for sertifisering gjennom The Board Certified Behavior Analyst® (BCBA®) som Board Certified Assistant Behavior Analysts (BCaBAs).

Det generelle målet med studiet er gi studenten grunnleggende kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse slik at denne er i stand til å analysere atferd og tilrettelegge miljøet rundt individer for å fremme og opprettholde ønsketatferdsendring.

Studentene må lære seg et presist begrepsapparat, lese relevant forskningslitteratur og delta aktivt i diskusjoner i det atferdsanalytiske miljøet for å oppnå denne kompetansen.

Gjennom slike aktiviteter vil studentene også få solid kunnskap om de etiske og faglige standardene i fagfeltet.

Institutt for atferdsvitenskap har et solid fagmiljø med tilknytning til en naturvitenskaplig tradisjon og en evidensbasert tilnærming til læring. Instituttet har også gjennom denne faglige profilen et betydelig nasjonalt og internasjonalt samarbeids- og forskningsnettverk. I tillegg til en selvstendig bachelorgrad innen psykologi, kan dette studie inngå i et fullstendig utdanningsløp fra bachelor- via master- til ph.d.-grad innen atferdsanalyse.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et godt utgangspunkt for videre studier som for eksempel i masterprogram i psykologi eller atferdsvitenskap/atferdsanalyse. Psykologi og atferdsanalyse vil også være egnet i kombinasjon med en rekke andre fag, som pedagogikk, helsefag, økonomi, ledelse og personaladministrasjon, samt andre samfunnsfag*.

*Ved opptak til videre studier gjelder den enkelte utdanningsinstitusjons til enhver tid gjeldende opptakskrav.

Relevans for arbeidsliv

Det er økende etterspørsel etter anvendbar kunnskap om læring og psykologi i offentlige og private virksomheter og etterspørsel etter kompetanse til å måle effekten av behandling, tiltak og andre iverksatte endringsprosesser. Studentene har etter endt studium kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse. Disse kan anvendes i selvstendig arbeid eller i samarbeid med andre fagpersoner til organisering, planlegging og gjennomføring av endringsarbeid, med særlig fokus på endringsprosesser som innebærer tilrettelegging av miljøet. Studenten vil etter endt studie også ha ferdigheter til å ulike måter måle effekten slikt endringsarbeid.

Bachelorgraden i psykologi med vekt på atferdsanalyse har to praksisperioder på 9 uker hver hvor studentene får erfaring i selvstendig arbeid og i samarbeid med andre fagpersoner om endringsarbeid generelt og spesielt innen behandling og opplæring. Studiet fyller krav fra Helsedirektoratet om minimum 30 studiepoeng veiledet praksis i utdanningen for å kvalifisere for miljøterapeutstillinger.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Se emneplanen.

Internasjonalisering

Se emneplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Bachelorutdanning i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et studium på 180 studiepoeng. Utdanningen organiseres på heltid over tre år/seks semestre.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Det faglige innholdet i bachelorgraden kan inndeles i fire hovedområder:

1. Vitenskapsteori og etikk

2. Temaer fra psykologi (utviklingspsykologi, sosialpsykologi, persepsjonspsykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og anvendt psykologi)

3. Forskningsmetoder i psykologi

4. Atferdsanalyse i teori og praksis

Det vises for øvrig til beskrivelsene for hvert emne med tilhørende pensumliste.

Progresjon i studiet

Under vises hvilke emner som bygger på hverandre og i hvilken rekkefølge disse emnene må tas. Denne progresjonen er nødvendig for at kunnskap og ferdigheter som bygger på hverandre skal sys sammen til en helhetlig kompetanse.

1. Vitenskapsteori og etikk

består av emnene PSYK1110 - Vitenskapsteori og etikk (10 sp) og PSYK1220 – Generell og historisk innføring i psykologi (10 sp). Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

2. Temaer fra psykologi

består av emnene PSYK1620 Organisasjon, samfunn og arbeidsliv (10 sp), PSYK1700 – Kognitiv psykologi og nevrovitenskap (10 sp), PSYK3200 – Sosialpsykologi (10 sp), PSYK3400 – Utviklingspsykologi (10 sp) og PSYK3500 Evolusjon og atferd (10 sp). Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

3. Forskningsmetoder i psykologi

består av emnene PSYK2100 – Forskningsmetode 1 - Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode (10 sp), PSYK2400 – Forskningsmetode 2 – N=1-design, evaluering og dokumentasjon (10 sp) og PSYK2600– Forskningsmetode 3 - Forskningsdesign og statistikk (10 sp). PSYK2100 er forkunnskapskrav for både PSYK2400 og PSYK2600 og må være bestått før disse to emnene kan gjennomføres. Alle tre emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

4. Atferdsanalyse i teori og praksis

består av emnene PSYK1420 – Atferdsanalyse 1 Generelle prinsipper i atferdsanalyse - (10 sp), PSYK2210 – Atferdsanalyse 2 - Anvendt atferdsanalyse (15 sp), PSYK2310 – Atferdsanalyse 3 – Eksperimentell og konseptuell atferdsanalyse (10 sp). Disse tre emnene som må tas i angitt rekkefølge og være bestått før bacheloroppgaven leveres. I tillegg må PSYKPRA10 – Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier (15 sp) være bestått før 3. studieår kan påbegynnes.

Øvrige progresjonskrav:

PSYKPRA10 - Bestått PSYK1420 og gjennomført/fått godkjent arbeidskrav PSYK2210

PSYKPRA2 ­- Bestått emnene PSYK1110, PSYK1220, PSYK1420, PSYK1620, PSYK1700, PSYK2100, PSYK2210, PSYK2310, PSYKPRA10, PSYK2400 og PSYK2600

Vurdering og sensur

Avsluttende vurdering består av en eksamen i praktisk tolking: Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten kan utarbeide sin egen liste over begreper og uttrykk (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Vurderingsuttrykk

A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

Kriterier for karaktersetting ved muntlig prøve i praktisk tolking av en institusjonell dialog:

A – Fremragende:

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk (volum og valør), sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer aldri kommunikasjonen.

B – Meget god:

Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C – God:

God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten skaper enkelte pauser eller enkelte ganger virker nølende/dominerende. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom framstår som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D – Nokså god:

En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom flere unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E – Tilstrekkelig:

Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene, men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen generelt. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F – Ikke bestått:

Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke verken språklige eller tolketekniske ferdigheter til å mestre situasjonen.

Sensorordning

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres.

Øvrig informasjon

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emneplan.

Utdanningsprogrammets struktur og oppbygning i emner er tilrettelagt for studentutveksling både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder for hele studiet, men særlig 5. og 6. semester. 5. semester inneholder bare emner fra hovedområdet temaer i psykologi. Mange utenlandske utdanningsinstitusjoner har bachelorprogram i psykologi, slik at det er mulig å finne utbyttbare emner andre steder. I tillegg er 6. semester, hvor studentene skal velge praksisstudier og skrive bachelorsoppgave, godt egnet for utenlandsstudier.

Emner i studiet som går på engelsk i tilfelle deltakelse av innreisende utvekslingsstudenter:

  • PSYK1420 Atferdsanalyse 1: generelle prinsipper i atferdsanalyse
  • PSYK2100 Forskningsmetode 1: Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode
  • PSYK2210 Atferdsanalyse 2- Anvendt atferdsanalyse
  • PSYK2310 Atferds-analyse 3 - Eksperimentell og konseptuell atferdsanalyse.
  • For utenlandske studenter vil også 6. semester kunne tilrettelegges slik at emner som utgjør til sammen 30 studiepoeng kan tilbys. Det gjelder PSYK3910 som enkelt kan tilbys på engelsk i og med at arbeidsspråket er engelsk i de ulike forsknings-/laboratoriegruppene.

Utvalgte emner fra Master i atferdsanalyse som går på engelsk i tilfelle deltakelse av innreisende utvekslingsstudenter. Relevant faglig bakgrunn og nivå vurderes og godkjennes av avdelingsleder etter individuell vurdering:

  • MALK4000-403 Behavior Analysis and Radical Behaviorism
  • MALKA211 Introduction to Behavior Analysis
  • MALKA217 Early Intervention for Children with Pervasive Developmental Disorders
  • MALKA218 Ethical Considerations in Applied Behavior Analysis
  • MALKA219 Organizational Behavior Management (OBM)
  • MALKA220 Behavioral Economics
  • MALKA222 Clinical Behavior Analysis

Oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler OsloMet har samarbeidsavtaler med, finnes på universitetets hjemmesider https://student.oslomet.no/utveksling-psykologi-atferdsanalyse.