Spesialpedagogikk 2, 30 sp Programplan

Spesialpedagogikk 2 bygger videre på Spesialpedagogikk 1 (eller tilsvarende spesialpedagogiske fag) og fordyper seg innenfor det psykososiale vanskeområdet og rådgivning. Studiet er delt i to emner som fokuserer på henholdsvis psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv, og rådgivning og samarbeid. Felles for begge emnene er fokuset på miljøets påvirkning på individet, og hvordan fagpersoner kan forstå og møte ulike atferdsuttrykk.

Spesialpedagogikk 2 er et erfaringsbasert studium på masternivå som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra et mangfoldig arbeidsfelt. Utvikling av et kritisk og analytisk blikk på teori og praksis blir vektlagt. Studiets formål er å styrke deltakernes kompetanse og profesjonalitet i utvikling og forbedring av spesialpedagogisk praksis. Målet er at barn og unge med særskilte behov og spesialundervisning får opplæring av høy kvalitet og opplever et inkluderende læringsmiljø. Studentene skal bruke sin kompetanse til å drive endringsarbeid på individ- og systemnivå på egen arbeidsplass og må derfor forholde seg til organisasjonens praksiser, strukturer og samlede læringsmiljø.

Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium spesialpedagogikk 2. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Målgruppe for studiet er fagpersoner med høyere utdanning som arbeider med opplæring av eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.

Gjennomført og bestått eksamen fra Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng eller tilsvarende spesialpedagogisk videreutdanning.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsutrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

En student som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Skikkethetsvurdering

Master i sosialt arbeid er omfatta av Forskrift om skikkethetsvurdering i høgare utdanning fastsett av Kunnskapsdepartementet.

Skikkethetsvurdering er ei heilskapsvurdering av dei faglege og personlege føresetnadene til studenten for å kunna fungera som helse- eller sosialpersonell. Nærare informasjon om skikkethetsvurdering finn du på intranettet for studentar ved Oslomet.

Det kan etter nærmere avtale med administrativ rådgiver legges til rette for at deler av studiet kan gjennomføres ved internasjonale utdanningsinstitusjoner OsloMet samarbeider med. Studenter som er interessert i en slik ordning må påregne at en selv må organisere studieoppholdet. Det kan også være aktuelt med studietur til et utenlandsk spesialpedagogisk miljø.

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførsel. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.

Ettersom studiet har et praksis- og utviklingsorientert fokus, med vekt på studentenes egne erfaringer er det krav om 80% tilstedeværelse hvert semester for å kunne avlegge eksamen.

• Udokumentert fravær som overskrider20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen
• Studenter som ikke har anledning til å delta på deler av samlingene, kan måtte utføre et skriftligarbeid for å kompensere fraværet, selv om det ikke overskrider 20 %

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet regulerer bruken av sensorer på studiet.

Forskerlinjen er et studietilbud til masterstudenter ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjestudenten skal gjennomføre et ordinært masterstudium, og følger i tillegg deler av en organisert forskerutdanning og utfører et eget forskningsarbeid under veiledning. Forskerlinjestudenten velger forskningsområde og forskningsmiljø utfra prosjekter som tilbys gjennom fakultetets forskningsgrupper. Arbeidet på forskerlinjen skal utvikle forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resultere i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid. Formålet med forskerlinjen er å identifisere og utvikle forskertalenter med tanke på mulig rekruttering til ph.d.-program og videre forskerkarriere.

OsloMet er en av landets viktigste leverandører av forskningsbasert kunnskap for helse- og velferdssamfunnet. Det betyr at det er behov for å sikre god rekruttering til forskning, øke andelen som sluttfører doktorgradsløpet, redusere tiden på gjennomføring av doktorgraden og sikre bedre samspill mellom forskning og utdanning på alle utdanningsnivåer. Erfaringer fra tilbud med forskerlinje ved andre universitet viser at forskerlinje er et godt virkemiddel for å oppnå dette.

Forskerlinjen utgjør 60 studiepoeng. Disse kommer i tillegg til 120 studiepoeng på ordinært masterprogram.

Studenten blir tatt opp på forskerlinjen etter opptak på ordinært masterprogram, gjennomfører forskerlinjen parallelt med masterutdanningen og fullfører forskerlinjen ett sommer- og høstsemester etter fullført masterutdanning.

Forskerlinjestudentene følger ulike masterprogram ved fakultetet, men samles jevnlig i forskerlinjens egne emner. Forskningsprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet. Det forventes at forskerlinjestudenten deltar i forskningsgruppens felles møter.

Relevans for arbeidsliv

Forskerlinjen er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i helsesektoren, forvaltningen og akademia.

Relevans for videre studierUtdanningen skal forberede studentene på en fremtidig doktorgradsutdanning, og legge grunnlag for en videre forskerkarriere. En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført 15 studiepoeng som vil kunne inngå i opplæringsdelen i et ph.d.-løp. I tillegg vil forskningsarbeidet som er gjort i perioden kunne inngå i et senere ph.d. arbeid. Dette innebærer en mulighet for et noe kortere ph.d.-løp, ved at man etter søknad kan få fritak for gjennomførte emner i ph.d.-programmenes opplæringsdel og få forskningsarbeidet godkjent som del av et senere ph.d.-prosjekt. Det er likevel ingen automatikk i, eller garanti for, at alle deler som inngår i forskerlinjen kan innpasses i ph.d.-studiet, det vil være opp til det aktuelle ph.d.-programmet å vurdere.

Stipend for forskerlinjestudenter

Forskerlinjeprogrammet medfører en forlenget studietid utover ordinært masterstudium med et sommer- og høstsemester. Studenter som tas opp på forskerlinjen mottar et stipend etter søknad til fakultetet, som delvis kompensasjon for tap av inntekt i henhold til forlengelse på studiet. Stipendet forutsetter at studenten følger normal progresjon og oppnår minimum karakteren C på masteroppgaven.

I tillegg tildeles driftsmidler til gjennomføring av forskerlinjeprosjektet fra fakultetet etter gitte føringer.