Relasjonskompetanse i videregående opplæring Programplan

Relasjonskompetanse i videregående opplæring er et studium som har til hensikt å videreutvikle studentenes kompetanse om hva som hemmer og hva som fremmer gode relasjoner i møte med ungdommer og ungdomskulturen, noe som igjen kan bidra livsmestring for elevene. Gjennom studiet skal studentene videreutvikle sine kommunikasjonsferdigheter i samspillsprosesser, reflektere rundt ulike etiske utfordringer og anvende egen eller annen egnet arbeidsplass som lærings - og utviklingsarena.

Studiet vektlegger praktisk arbeid for å utvikle studentens egen relasjonskompetanse. Samtidig skal studentene bidra til skolebasert kompetanseutvikling ved å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer på skolen/arbeidsplassen.

Studietilbudet er utviklet i forbindelse med den nasjonale strategien Yrkesfaglærerløftet - for fremtidens fagarbeidere. Regjeringens satsing på yrkesfaglærere vektlegger blant annet lærerens evne til å danne gode relasjoner til sine elever. Ved siden av å ha solid fagkompetanse og være gode formidlere, må lærerne forberede en svært variert gruppe elever på å være arbeidstakere. Stortingsmeldingen 28 (2015-2016), Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet understreker at gode relasjoner mellom lærere, elever og skolens ledelse gir et godt læringsfellesskap og at mye læring foregår gjennom samhandling og sosialt samspill.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har kunnskap om ungdom, identitet og danning i et individuelt og systemisk perspektiv
• har inngående kunnskap om faktorer som hemmer og fremmer utvikling av gode relasjoner
• har kunnskap om relasjonskompetanse i lys av kulturelt mangfold

Ferdigheter Studenten

• kan analysere og videreutvikle egen relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer
• kan initiere og lede prosesser om utvikling av relasjonskompetanse i videregående opplæring
• kan legge til rette for motivasjon og mestring hos elevene

Generell kompetanse Studenten

• kan utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• utviser etisk og moralsk ansvar, samt toleranse for menings- og kulturforskjeller
• har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og kompetanseutvikling som profesjonsutøver

Endringer i samfunnet og endringer i barnehagefeltet påvirker ledere i barnehagen og deres ledelsesoppgaver. En generell endring i samfunnet er økende grad av mangfold, noe som gjenspeiles blant de ansatte i barnehagen, samt i familiene og i barnegruppene. Kompleksiteten innebærer at det stilles større krav til barnehageledere.

Emnet Mangfoldsledelse i barnehagen tar utgangspunkt i økt kulturell kompleksitet i det norske samfunnet. Dette ses i sammenheng med andre mangfolds- og forskjellsdimensjoner som etnisk bakgrunn, kjønn, sosial klasse og religion. Studentenes ledererfaringer og kritiske perspektiver er sentrale i tilnærmingen til ledelse i en mangfoldig barnehage, blant annet knyttet til ulike maktposisjoner, innenforskap og utenforskap i barnehagefellesskapet.

Sentrale overordnede temaer omhandler ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, ledelse av demokratiske prosesser og uenighetsfellesskap, og ledelse av refleksjons- og kommunikasjonsprosesser knyttet til posisjoner og relasjoner.

Fullført og bestått emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i Barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Kandidater må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for masterstudiet (inkludert karakterkrav).

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær utover 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Ved klage på karakter etter gruppeeksamen kan klage framsettes av enkeltstudenter eller hele gruppen. Evt ny karakter gjelder for den studenten/de studentene som har klaget.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 17 og 18. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i kunnskapsdeling og utprøving av ny faglig kunnskap i eget kollegium i barnehagen. Det er derfor et krav at studenten er i arbeid som leder i barnehage under hele studiet. Ansettelsesforholdet må dokumenteres ved søknad om opptak.

Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):

• Grunnskolelærer for trinn 1–7 eller tidligere allmennlærerutdanning
• Faglærer (treårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
• Spesialpedagog
• Barnevernspedagog
• Kateket
• Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.

For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).

Fra søkere med utenlandsk barnehagelærerutdanning eller lærerutdanning kreves godkjenning av NOKUT (fra og med 2020) eller Utdanningsdirektoratet/Udir (til og med 2019). For mer informasjon, se NOKUTS nettsider (nokut.no).