Bachelorstudiet i ergoterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi (Bachelor’s Degree in Occupational Therapy) og gir grunnlag for autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell.
Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bachelorutdanningen i ergoterapi er internasjonalt godkjent gjennom sertifisering av World Federation of Occupational Therapists (WFOT).
I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning §2 er formålet med ergoterapeututdanning å utdanne kandidater med kjernekompetanse i å forstå og endre samspill mellom person, aktivitet og omgivelser for å fremme helse, deltakelse og inkludering.
Ergoterapeuten bruker kunnskap fra aktivitetsvitenskap som belyser sammenhengen mellom aktivitet og helse. Aktivitet er et begrep som i ergoterapi omfatter alt mennesker gjør i sitt hverdagsliv som er meningsfullt, viktig eller nødvendig for den enkelte. Det kan for eksempel være å stelle seg om morgenen, lage mat, jobbe, leke i barnehagen, sykle, gå på tur, møte venner på café eller spille fotball. En viktig målgruppe er mennesker som har, eller står i fare for å få, problemer med å utføre gjøremål i sitt hverdagsliv. Ergoterapeuten kombinerer metodekunnskap, medisinsk kunnskap, helse- og sosialfaglig kunnskap, teknologisk og ergonomisk kompetanse. Tilrettelegging av alt fra enkle brukernære intervensjoner til avansert rehabilitering inngår i utøvelsen av yrket. Ergoterapeuter kan også rette sin innsats mot befolkningen generelt gjennom helsefremmende arbeid.
Ergoterapeuter bruker aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering for å vurdere aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Derfor må ergoterapeuten ha pedagogisk kompetanse innen veiledning og rådgivning. Kommunikasjon og samhandlingskompetanse er grunnleggende for yrkesutøvelsen.
Ergoterapeututdanningen på OsloMet benytter storbyen som arena for å løfte fram betydningen av mangfold og retten til aktivitet og deltakelse for alle mennesker i samfunnet.
Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning (§3):
- Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
- Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
- Rehabilitering, habilitering og behandling
- Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
- Inkludering, deltakelse og tilhørighet
- Innovasjon, fagutvikling og ledelse
Relevans for arbeidsliv
Ergoterapeuter jobber både på individ-, gruppe- og systemnivå innen mange områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ergoterapeuter jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private tjenester, eksempelvis hjemmebaserte tjenester, sykehus, rehabiliteringssenter, distriktspsykiatriske senter, NAV, produktutvikling, bedriftshelsetjeneste, barnehage, skole/ utdanning og brukerorganisasjoner. Ergoterapi fokuserer også på helsefremmende arbeid som rettes mot befolkningen generelt, som for eksempel med universell utforming i planlegging av bygg eller tilrettelegging av gruppeaktiviteter på aktivitetshus.
Relevans for videre utdanning
En bachelorgrad i ergoterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen ergoterapi eller rehabilitering. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til Ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.
Valgfritt emne
Løper over flere semestre
