Norwegian Language for Foreign Students, Intermediate Level Programplan

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helse og teknologi krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Opptakskrav til den enkelte spesialisering

Spesialisering i assisterende teknologi helse

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap, økonomi, psykologi, pedagogikk, design, informatikk eller ingeniørfag

Spesialisering i biomedisin

• Bachelorgrad eller tilsvarende i bioingeniørfag, farmasi, bioteknologi, biomedisin, kjemiingeniørfag eller molekylærbiologi. Minimum 30 studiepoeng må inkludere emner med praktisk laboratoriearbeid.

Spesialisering i radiografi

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen radiografi.

Innpassingsopptak – spesialisering i radiografi

Kandidater med bachelorgrad i radiografi og som i tillegg har fullført Videreutdanning i stråleterapi (60 stp.) etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H), kan søke om innpassingsopptak til spesialiseringen i radiografi.

Opptakskravet er som følger:

• Bachelorgrad eller tilsvarende i radiografi
• Fullført videreutdanning i stråleterapi, etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H)

Karakterer fra Videreutdanning i stråleterapi kan inngå i beregningsgrunnlaget for å oppnå nødvendig faglig minstekrav

Se studiets emneplan

Syklus 1

I syklus 1 er profesjonsfag (30 studiepoeng) og kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1, 90 studiepoeng) likt for alle. Det inngår en 15 studiepoengs FoU-oppgave i undervisningsfag 1 og profesjonsfaget. Innenfor undervisningsfag 1 skal studentene velge en fordypning på 15 studiepoeng, enten undervisning på idrettsfag (emne 8a) eller undervisning på barnetrinnet (emne 8b).

I tillegg skal studentene for 4., 5. og 6. semester velge andre undervisningsfag på til sammen 60 studiepoeng, enten ett fag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2a+2b eller 2c+2d) eller to fag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2a og 3). Undervisningsfag 2 skal være et undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen. Det samme gjelder undervisningsfag 3, men studenten kan i tillegg velge spesialpedagogikk. Valg av øvrige undervisningsfag vil være styrende for hvilken av de to fordypningene innen kroppsøvings- og idrettsfag studentene kan velge, henholdsvis på barnetrinnet eller i idrettsfag på videregående nivå.

Studenter som velger ett undervisningsfag på 60 studiepoeng, kan velge mellom matematikk, norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk eller norsk tegnspråk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller fransk, tysk eller spansk (for trinn 5-10, kan tas som utveksling).

De som velger to fag på 30+30 studiepoeng, kan velge to fag blant naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og spesialpedagogikk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller engelsk (for trinn 1-7).

I undervisningsfag 2a, 2b, 2c, 2d og 3 har studentene undervisning sammen med studentene på Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller for trinn 5-10 og følger da fag- og emneplaner tilhørende de valgte fagene. Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje. Det er krav om deltakelse innen utvalgte flerfaglige opplegg i de semestrene LUPE-studentene følger ved grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller 5-10. Dette gjelder ikke det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) da dette tverrprofesjonelle undervisningsopplegget følger en annen progresjon med oppstart første studieår for studenter på grunnskolelærerutdanningene. Nærmere informasjon om flerfaglig opplegg for 4., 5. og 6. semester er lagt inn i programplanen for grunnskolelærerutdanningene.

Syklus 2

I syklus 2 er profesjonsfag (30 studiepoeng), kroppsøvings- og idrettsfag (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og masteroppgaven (45 studiepoeng) likt for alle.

Studiets oppbygging

1. semester (felles for alle)

Emne 1: M1KP1100 Fra læreplan til undervisning (15 studiepoeng)Emne 2: M1KP1200 Kroppen i bevegelse (15 studiepoeng)

2. semester (felles for alle)

Emne 3: M1KP1300 Tverrfaglige temaer i skolen (15 studiepoeng)Emne 4: M1KP1400 Klasserommet ute (15 studiepoeng)

3. semester (felles for alle)

Emne 5: M1KP2100 Læring og vurdering i kroppsøving (15 studiepoeng)Emne 6: M1KP2200 Mangfold og inkludering i kroppsøving (15 studiepoeng)

4. semester (individuelle fagvalg)

Tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2a (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

5. semester (individuelle fagvalg)

De som velger undervisningsfag 2a i 4. semester har tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2b (fortsette med naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8b: M1KP3100 Fordypning i undervisning på barnetrinnet (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8a i 4. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2c (matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10) (30 studiepoeng)

6. semester (individuelle fagvalg)

De som velger fag 2a og 2b i 4. og 5. semester har to valg:

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger undervisningsfag 2c i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2d (fortsette med matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10 (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8b i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 3: (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse eller spesialpedagogikk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, engelsk for trinn 1-7,) (30 studiepoeng)

7. semester (felles for alle)

Emne 9: MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng)Emne 10: M1KP4200 Forskning og utvikling i kroppsøvingsfaget (15 studiepoeng)

8. semester (felles for alle)

Emne 11: M1KP4300 Kropp og læring (15 studiepoeng)Emne 12: M1KP4400 Profesjonsutvikling og tverrfaglig undervisning (15 studiepoeng)

9. semester (felles for alle)

Emne 13: M1KP5100 Prosjektarbeid i kroppsøving og idrettsfag (15 studiepoeng)Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

10. semester (felles for alle)

Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Lærere, praksislærere, veiledere og andre som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Profesjonsfaglig kompetanse

Gjennom studiet vil studentene bli kvalifisert til å utøve læreprofesjonen innenfor kroppsøving og idrettsfag og minst ett annet undervisningsfag. Profesjonsfaglig kompetanse innebærer å kunne knytte sammen ulike kunnskaps- og ferdighetselementer i utdanningen, slik at studentene kan jobbe med et faglig innhold på didaktisk relevante måter og samtidig ha øye for elevenes faglige og menneskelige utvikling og danning. Profesjonsfaglig kompetanse er faglig forankret i forskning, og vil bli tett koblet til studentenes praksis og forankret i utdanningens læringsutbytter. Fra mindre avgrensede oppgaver og ansvarsområder i begynnelsen av studiet øker omfanget underveis fram mot å bli ferdig utdannet lærer. Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav med mål å knytte praksiserfaringen til relevante forskningsbaserte tema og teoretiske perspektiver i emnet.

Kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

Lærerutdanningen er forskningsbasert. Det vil si at innholdet i fag og didaktikk er basert på relevant, oppdatert forskning. Videre betyr det at studentene gjennom å lære om forskningsmetode både vil kunne gjennomføre selvstendige, vitenskapelige arbeider og bli kritiske lesere av forskningsbasert kunnskap. I dette ligger blant annet kompetanse til å lese resultatene av de store skoleundersøkelsene, forstå hva disse rapporterer og hva de ikke sier noe om, samt kunne anvende denne kunnskapen til å styrke egen undervisning. FoU-kompetanse i lærerutdanningen er konkretisert i læringsutbytter understøttet av pensumlitteratur som problematiserer ulike sider ved akademisk virksomhet. Studentene vil tidlig i studiet bli introdusert til grunnleggende kompetanse i skriving av faglige tekster, muntlig presentasjon av eget eller andres arbeid, deltakelse i seminarer og annen undervisning, krav til hverandrevurdering enten dette er skriftlige eller muntlige bidrag, samt litteratursøk. Gjennom systematisk øvelse og jevnlige formative vurderinger, vil de gradvis opparbeide en mer inngående FoU-kompetanse fram mot fullført masteroppgave. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap.

Mangfolds- og inkluderingskompetanse

Studentene skal gjennom studiet opparbeide grunnleggende mangfolds- og inkluderingskompetanse som gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Perspektiver på mangfold og inkludering skal være en grunnleggende og gjennomgående verdi i studiet enten dette gjelder kjønn, seksuell legning, klasse, religion, funksjonsnedsettelse, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Studiet inntar et normkritisk perspektiv for at studentene skal forstå hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig. Studentene skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker et “vi” og “dem”, og gjennom dette utvikle sin handlingskompetanse til å skape gode læringsarenaer for den mangfoldige elevgruppen. Perspektiver på mangfold og inkludering skal bygge på forskning, være tett koblet til studentenes praksis, eksplisittgjort i utdanningens læringsutbytter, fulgt opp i ulike typer av oppgaver og arbeidskrav, samt gjenspeilet i pensumlitteraturen.

Kompetanse i bærekraft

Bærekraft blir tematisert i utdanning for eksempel gjennom friluftsliv som er en viktig del av kroppsøving og idrettsfag. Gjennom å bli opptatt av og finne glede i naturferdsel, blir både studenter og elevers bevissthet om naturvern og bærekraft styrket. Perspektiver på bærekraft skal være gjennomgående i studiet, og et tema både for aktiviteter i nærfriluftsliv og på lengre turer. Studentene vil bli utfordret til etisk refleksjon rundt forbruksdimensjon ved friluftslivsaktiviteter. Bærekraft som tema kommer til uttrykk i læringsutbyttebeskrivelser, i pensumbidrag, og følges opp i arbeidskrav. I tillegg til disse fagspesifikke dimensjonene ved bærekraft, vil studentene også møte flerfaglige perspektiver på bærekraft, for eksempel aktualisert gjennom arbeid med FNs bærekraftsmål.

Digital kompetanse

Profesjonsfaglig digital kompetanse blir introdusert tidlig i studiet, gradvis videreutviklet og eksplisitt omtalt i læringsutbytter. Studentene får kjennskap til ulike digitale undervisningsmetoder og blir introdusert for digitale verktøy som er relevante for observasjon og analyse av undervisning, læring og vurdering i både kroppsøving, idrettsfag og andre undervisningsfag. Studentene skal også benytte ulike digitale verktøy for gjennomføring av arbeidskrav og i forbindelse med annen vurdering. Gjennom studiet skal også studentene utvikle god digital dømmekraft.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må alle eksamener fra første studieår være bestått. I tillegg på minimum 30 studiepoeng fra andre studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår.

For å kunne starte i fjerde studieår må alle eksamener til og med femte semester være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieår.

Emne 7: FoU-oppgaven og Emne 9: Vitenskapsteori og metode må være bestått før studentene kan begynne på Emne 14: Masteroppgaven.

Det er også progresjonskrav knyttet til praksis. Se informasjon om dette under overskriften Praksis.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Se studiets emneplan

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Dette har to hensikter; å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering og gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres senere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 21. juni 2021

Etablert av styret ved OsloMet – storbyuniversitetet 8. desember 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Revidert programplan godkjent av utdanningsutvalget HV 28.04.2022

Med siste endringer godkjent av prodekan ved HV 23.05.2025

Programplanen gjelder for kull 2025.