Musikk 1, trinn 1-10 Programplan

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5–10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for hhv. trinn 1-7 av 17.oktober 2018 og trinn 5–10 av 1. september 2016.

Musikk er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen.

Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.

En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
• har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
• har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av forskningsdata
• har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
• har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
• har kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging mellom yrkesutøver og bruker
• har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
• har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
• har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
• har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
• har kunnskap om legemiddelhåndtering
• har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om etiske dilemma
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i møte med pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
• kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
• kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
• kan håndtere legemidler forsvarlig
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
• kan bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget ved å utveksle faglige synspunkter og erfaringer
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon, nyskaping og hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
• kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten

Studiet gjennomføres på heltid over ett år.

Studentene plasseres i en egen klasse, men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med studentene i tilsvarende emner der det passer. Dette gjelder spesielt emnene SKOMPPRA20 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser og SKOMP3910 Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen.

Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner.

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at studenten skal trives. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Skriftlig og muntlig norsk fagspråk vil bli vektlagt gjennom hele studiet. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at studentene er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at studenten tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at studentene samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studentene får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Studentene gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir studentene mulighet til å øve seg og teste sine kunnskaper innenfor emnet.

Simulering og ferdighetsenhet (SF-enhet)

Studier i simulerings- og ferdighetsenheten (SF-enheten) har som mål at studenter innenfor sykepleiefaget skal få lære og få trene på ulike ferdigheter og prosedyrer for å være forberedt til å møte praksis - både som student og sykepleier og som en forberedelse til fagprøven.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider studentene med digitale læringsressurser før de kommer til felles undervisning. I undervisningen arbeider studentene eller med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop/arbeidsverksted

Her øver studentene på å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Studentene får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner. På arbeidsverksted kan studentene arbeide med for eksempel legemiddelregning og utvikling av fagspråk.

Poster

Poster er en visuell framstilling på en plakat hvor ulike former for prosjekter presenteres i kort og oversiktlig form.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor studenten deltar i praksisarenaer som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner.

Tilbudet består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester. Det er organisert med tre fysiske samlinger i hvert semester à to dager. Samlingene vil hovedsakelig være viet undervisning i praktisk musikkarbeid, og kandidatene vil selv være aktive i dette. Den nettbaserte delen av studiet består av skriftlige arbeidskrav, videoforelesninger og nettmøter. I tillegg består studiet av egenøving på instrumenter, studentsamarbeid i grupper, samt utprøving av undervisningsopplegg og kunnskapsdeling på egen arbeidsplass.

Studentene vil gjennom studiet arbeide med digitale læringsressurser og prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i musikkundervisning. Digital læringsplattform vil bli brukt til dialog og egenarbeid mellom samlinger.

Videreutdanning i musikk innebærer både musikalsk egenutvikling og fagdidaktisk opplæring, og skal gjøre studentene i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan. Studiet skal gi grunnleggende innsikt og kompetanse i musikk som et utøvende, skapende og reflekterende fag. Gjennom faglig innsikt og kompetanse vil studentene arbeide med å se musikkfagets plass i skolen i lys av overordnet del av læreplanen, samt hvordan en gjennom estetiske arbeidsmåter fra faget kan være en bidragsyter i tverrfaglig arbeid på skolen. I tråd med skolens læreplan (LK20) vil praktiske aktiviteter og bruk av digitale verktøy vektlegges. Innholdet i studiet omfatter forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer med fagets arbeidsformer. Studentenes undervisningserfaring og utviklingsarbeid på egen skole mellom samlingene vil også anses som en viktig ressurs i den enkeltes utvikling, men også i studentenes gjensidige utveksling av erfaring. Undervisningen og oppgavene vil bli tilpasset sammensetningen av studentenes arbeidssted, klassetrinn og andre behov, bl.a. gjennom deling i mindre grupper.

Musikkfagets rolle i en inkluderende og mangfoldig skole er en gjennomgående dimensjon ved både arbeidsformer og didaktisk refleksjon i faget. Det vektlegges at studentene blir faglig trygge nok til å legge til rette for at alle elever mestrer, utvikler seg, føler seg representert og opplever å utvide sin forståelse av seg selv og andre i arbeid med faget. Tilpasset opplæring innenfor rammen av fellesskapet vil vektlegges.

Digital kompetanse i musikkfaget vektlegges gjennom skapende aktiviteter, utøvende aktiviteter og programmering. Det gis innføring i noen spesifikke programvare/plattformer, men det legges også opp til digitalt arbeid der studentene kan ta i bruk den programvaren de har tilgjengelig på sin skole.

Gjennomgående for begge emner er arbeid med sang, spill på instrumenter, musikkskaping, musikkopplevelse, kulturforståelse, digital musikkskaping og musikkutøvelse, dans, lytting og refleksjon over musikkdidaktiske problemstillinger. Vi opererer i et bredt spekter av musikalske sjangre (herunder også samiske) og refleksjon rundt tradisjoner, fornyelse og musikkens funksjon i samfunnet og for den enkelte. Gjennomgående er også perspektivet på en inkluderende musikkundervisning der vi ser på ulike tilnærminger til tilpasset opplæring for å sikre alle elevers likeverdige deltakelse og utvikling i faget. Vurderingsarbeid i musikkfaget, herunder underveisvurdering, vil ses i sammenheng med læreplanens mål, tilpasset opplæring, relasjonsarbeid og musikalsk klasseledelse.

I emne 1 er grunnleggende musikkopplæring med vekt på musikalsk deltakelse og mangfold hovedområder for emnet. Sentrale emner er barn og ungdoms utvikling av musikalske ferdigheter, musikk i barne- og ungdomskultur og musikalsk klasseledelse. I tillegg lærer studentene om praktisk arbeid med musikk i skolen og får økt kompetanse til å vurdere elevarbeider. I undervisningen vil det bli lagt vekt på å utvikle kunnskap og ferdigheter som ruster studentene til å bruke kreative og utforskende arbeidsmåter i musikkfaget. Kunnskap om og praktisk bruk av digitale arbeidsmåter blir vektlagt, og studentene blir kjent med spill og musikkskaping på klasseromsinstrumenter. Sang- og stemmetrygghet, ensembleledelse, forståelse av fagbegreper og bruk av akkompagnementsinstrument vil være i fokus for studentenes musikalske egenutvikling.

I emne 2 videreutvikles studentens selvstendighet i ledelse av og veiledning i musikalske læringsprosesser bl.a. gjennom arbeid med arrangering av musikk, utarbeiding av egne undervisningsopplegg og opplæring i bandinstrumenter. Studentene vil få utforske ulike improvisasjons- og komposisjonsteknikker, både digitalt og med instrumenter, kropp og stemme. Studentene vil få innsikt i hvordan arbeid med musikk kan ha betydning for utvikling av gode fellesskap og den enkeltes identitetsutvikling, tråd med musikkfagets rolle i de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap.

For studentene på 1.-7.trinn vil begynneropplæring i musikkfaget, samt musikk i den helhetlige begynneropplæringen, være sentralt i emne 2. Studentene vil lære å ta i bruk lek, kroppslig læring, utforsking av musikkens grunnelementer og varierte uttrykk for musikkopplevelse. Barnesanger og barnekultur for de minste vil også inngå.

For studentene på 5.-10.trinn vil arbeid med band, elevaktiv øving og oppsetninger på ungdomstrinnet få større plass i emne 2. Som del av kritisk tenkning i musikkfaget vil studentene bli kjent med ulike arbeidsmåter for å ruste ungdomsskoleelever til både å utforske, drøfte og skape musikalske uttrykk som tar opp i seg utfordringer i samtiden og problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer. Karaktersetting i ungdomsskolen, både knyttet til underveisvurdering og sluttvurdering vil også være noe 5-10-studentene får trening i i løpet av studiet.

Musikkfaget i skolen er både et praktisk og et teoretisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Samlingene på campus vil hovedsakelig være viet undervisning i praktisk musikkarbeid, og studentene vil selv være aktive i dette. Den nettbaserte delen av studiet består av skriftlige arbeidskrav, videoforelesninger og nettmøter. I tillegg består studiet av egenøving på instrumenter, studentsamarbeid i grupper, samt utprøving av undervisningsopplegg og kunnskapsdeling på egen arbeidsplass. Deler av undervisningen på samlingene vil foregå i grupper delt etter trinn (1-7 og 5-10).

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter musikkseksjonens spesialrom og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Dette bør i tillegg gjøres på egen skole og i egne grupper.

Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og tester som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen/vurdering. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. I praksisstudiene kan det være obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme progresjon og faglig utvikling i studiet, stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er utformet for at du skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet.

Normalt er det tre forsøk på arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier og praksisforberedende undervisning i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk og 90 % i praksisperioden.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studenten råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at studenten får tilbakemelding på om prestasjonene er i samsvar med studiets krav og om læringsutbyttene er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Bestått fagprøve er et av vilkårene for å få autorisasjon som sykepleier. Helsedirektoratet har 05.06.2019 vedtatt at studenter som gjennomfører utdanningen ved OsloMet oppfyller dette tilleggskrav gjennom SKOMP3000.

Eksamensbesvarelser og arbeidskrav skal skrives på norsk, eller et av de andre nordiske språkene.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A–F). Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

KarakterutskriftAlle karakterene vil stå på karakterutskriften. Prøven i praktiske ferdigheter i sykepleie må være bestått for å få bestått utdanningen på 60 studiepoeng.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet her https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Overføringssamtale

Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan studenten innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Godkjent av Utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 14.10.2020.

Sist godkjent av prodekan for utdanning HV 17. desember 2024.