Karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning Programplan

Godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 21.02.2022.

Arbeidsformer

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i studiegrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt.

Elev- og studentvurdering

Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og i praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i utdanningen, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

I løpet av utdanningen skal studentene lære seg å forstå og bruke ulike vurderingsuttrykk både med og uten karakterer, og kunne begrunne vurderingen. Studenter må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. De skal også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanningen er en krevende utdanning som sikrer de framtidige lærerne en god lærerkompetanse. Studiet forutsetter en stor grad av egeninnsats ut over å følge opp tilrettlagte undervisnings- og studieoppgaver.

• Studentaktivitet og -deltakelse er avgjørende for læringsmiljøet i det enkelte studietilbud. Studentenes læringsmiljø vil derfor evalueres jevnlig.
• Det legges til rette for en jevn arbeidsbelastning gjennom hvert semester, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
• Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet.
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Forskning viser kjønnsforskjeller i holdninger til og interesse for de ulike skolefagene, til ulike arbeidsmåter og tekstsjangre. Det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner og i oppmøte og frafall i skolen. Elevrolle og relasjon til læreren kan ha sammenheng med kjønn, men det er også store variasjoner innen hvert av kjønnene. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Gjennom heile studiet blir det lagt opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetodar, avhengig av tema og studieoppgåver. Det krev at studentane deltar i seminargrupper der ein løyser oppgåver både saman med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere frå fag til fag. Eksempel på dette er rollespel og kasusarbeid i pedagogikk og elevkunnskap, rekneverkstader i matematikk, øvingar i munnleg formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i KRLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjonar i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapande arbeid i musikk og mykje meir. Digitale læringsressursar er integrert i alle fag.

Emnet gir en grunnleggende introduksjon om assisterende teknologi i helse (ATH) i en tverrfaglig, praksisnær og personsentrert kontekst, både på individ- og systemnivå innen spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. Begrepet ATH benevnes i Norden som ‘velferdsteknologi’ og rettes mot helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. Emnet handler om hvordan ATH kan assistere mennesket til aktivitet, deltakelse, trygghet, verdighet og mestring i hverdagslivet. På systemnivå vektlegger emnet hvordan ATH bidrar til kostnadseffektive og bærekraftige helse- og sosialtjenester, både i privat og offentlig sektor. Studenten lærer om modeller, teorier og etisk refleksjon for å forstå interaksjon mellom mennesket, helse, aktivitet, deltakelse, bevegelse og teknologi i ulike kontekster. Studenten får dessuten et innblikk i teknologitrender og fremtidig teknologi i Norge og internasjonalt.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i assisterende teknologi i helse. Emnet kan tas som valgfritt emne av studenter tatt opp på andre masterspesialiseringer, med forbehold om at det er ledig plass.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Om det er mulig å reise ut i det sjette semesteret og i tilfelle hvor, er knyttet til valg av fag i andre og tredje studieår (Fag II). I 7. og 8 semester står studenten friere til å velge ett eller to semestre i utlandet, men krav til praksis og de nasjonale retningslinjenes krav til hva som kreves for å få godkjent skolefag og skolerelevante fag, må oppfylles. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere.

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen er organisert i samlinger av 3-5 dager. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, digitale læringsressurser, oppgaver, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og selvstudier. Studentene deltar i demonstrasjoner av teknologi for monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse og blir kjent med hvordan man kan gjennomføre slike undersøkelser.

Ingen.

Prosjekteksamen i grupper på to til fire studenter, i form av en skriftlig oppgave på inntil 4500 ord. Prosjektarbeidet strekker seg gjennom hele emnet.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

Ny eksamen: Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått), har studentene anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.