Digitale verktøy og tilpasset opplæring i yrkesfag Programplan

Studiet skal gi innsikt og erfaring i hvordan digitale verktøy og teknologi kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever. Den raske teknologiske utviklingen i samfunnet medfører endringer i arbeidslivet, som bør gjenspeiles i skole og yrkesfaglig opplæring. Ny teknologi fordrer endrede pedagogiske og didaktiske rammer, og påvirker undervisning og læringsprosesser. Elevaktive undervisnings- og læringsformer er sentralt i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Digital teknologi er et sentralt verktøy for nye tilnærminger, og lærere skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle og forbedre elevenes læring. Lærere ved de ulike yrkesfaglige utdanningsprogram møter en variert elevgruppe med behov for tilrettelegginger både innenfor det ordinære tilbudet og som del av den spesialpedagogiske tilretteleggingen. God digital kompetanse hos elever på utdanningsprogrammene kan styrke andre grunnleggende ferdigheter og øke måloppnåelse i fag, som ledd i frafallsforebyggende arbeid og øke sannsynligheten for læreplass.

Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer, og i skolen som organisasjon. Læreres digitale kompetanse og evne til digitalt læringsdesign kan gjøre yrkesfagene mer praktiske og stimulere elevenes engasjement og utforskertrang, slik det kommer frem i LK20. God pedagogisk bruk av digitale verktøy og teknologi krever profesjonsfaglig digital kompetanse hos både lærere og elever. Lærere som lykkes med sin pedagogiske IKT-bruk kjennetegnes ved at de har en høy digital kompetanse, har gode klasseledelsesevner, de mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen til et stadig mer digitalisert samfunn og skole.

Studentenes digitale praksis og utprøving av digital teknologi med elever på egen eller annen egnet arbeidsplass, står sentralt i hele studiet. Det er stor variasjon i yrkesfagene og det vil være nødvendig å tilpasse de digitale virkemidlene til fagenes egenart.

Målgruppen for studiet er primært yrkesfaglærere i videregående skoler som underviser i programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram, men også instruktører og faglige ledere i bedrift, avdelingsledere for yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole, fellesfaglærere som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram og fagskolelærere.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, instruktør eller faglig leder i bedrift, avdelingsleder eller fellesfaglærer på yrkesfaglige utdanningsprogram, eller fagskolelærer.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

1. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre

studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om digitale verktøy og teknologi, og tilrettelegging som fremmer elevenes læringsutbytte og likeverdig opplæring
• har kunnskap om dybdelæring, læringsstrategier og hensiktsmessige arbeidsmåter knyttet til bruk av digitale verktøy og teknologi i tilpasset opplæring
• har kunnskap om profesjonsfaglig digital kompetanse innen eget programområde
• kjenner til nasjonale og internasjonale styringsdokumenter og retningslinjer knyttet til læring og undervisning i digitale omgivelser

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere elevenes individuelle læringsbehov, samt gjennomføre og evaluere tiltak knyttet til anvendelse av digitale verktøy og teknologi i tilpasset opplæring
• kan produsere multimodalt innhold, på en formålstjenlig måte, som kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen
• kan utvikle undervisningsopplegg basert på formålstjenlig undervisningsdesign og digital teknologi
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere utviklingsarbeid i egen undervisning og i profesjonsfellesskapet

Generell kompetanse

Studenten

• kan forankre bruk av digitale verktøy i pedagogisk teori og oppdatert forskning
• kan evaluere og vurdere egen undervisning
• har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens digitale behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• har kunnskap om personvern og etikk i teknologirike læringsmiljøer

Studiet er et asynkront nettstudium uten fysiske samlinger. Det kan være en obligatorisk oppstartsamling på nett i oppstarten av semesteret, og det kan legges til rette for frivillige nettbaserte samlinger med diskusjoner og refleksjoner over læringsprosesser og læringsutbytte.

Studiet er prosessorientert og fordrer stor egeninnsats fra den enkelte student. Arbeidsmåtene veksler mellom teoretiske innføringer og utprøving av digitale verktøy i opplæring, og gjennom studiet skal studentene utvikle sine ferdigheter og knytte det faglige innholdet til egne utprøvinger og erfaringer. Et bærende prinsipp for studiet er at studentene selv skal anvende digitale verktøy og teknologi i egen undervisning og tilrettelegging, og utprøving av digitale verktøy vil være sentralt i begge emner. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på arbeidsplassen gjennom erfaringsdeling i profesjonsfellesskapet. Studentene skal derfor prøve ut digital praksis sammen med elevene, gjennomføre et utviklingsarbeid og dele erfaringer i profesjonsfellesskapet. På denne måten vil det skapes kultur og forventninger til utprøving av digitale verktøy i profesjonsfellesskapet.

Det forventes at deltakerne følger den oppsatte progresjonen, deltar i aktuell nettbasert samhandling og gjennomfører arbeidskrav knyttet til studiet. Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i tråd med de krav som stilles til yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører som organiserer yrkesopplæring og eventuelt andre som deltar på studiet.

Studiet passer for personer som ønsker å bidra aktivt i utviklingsarbeid, forskning og innovasjonsprosesser i eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid hvor teknologi og digitale løsninger inngår.

Spesialiseringen i assisterende teknologi i helse er aktuell for personer i privat eller offentlig sektor som er interesserte i å jobbe tverrfaglig med å utvikle og implementere teknologi innen behandling, habilitering, rehabilitering og helsefremmende arbeid.

Spesialiseringen i biomedisin er aktuell for personer med bakgrunn fra laboratoriefag som ønsker å fordype seg innen biomedisinske analysemetoder og biomedisinsk forskning som grunnlag for medisinsk diagnostikk og behandling.

Spesialiseringen i radiografi er aktuell for personer som ønsker å fordype seg i diagnostikk og behandling, samt utvikling og implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer innen strålingsbaserte teknologier i helsetjenesten.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingsformer

DTK6100 - Individuell semesteroppgave - Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått

DTK6200 - Individuell semesteroppgave - Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helse og teknologi krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Opptakskrav til den enkelte spesialisering

Spesialisering i assisterende teknologi helse

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap, økonomi, psykologi, pedagogikk, design, informatikk eller ingeniørfag

Spesialisering i biomedisin

• Bachelorgrad eller tilsvarende i bioingeniørfag, farmasi, bioteknologi, biomedisin, kjemiingeniørfag eller molekylærbiologi. Minimum 30 studiepoeng må inkludere emner med praktisk laboratoriearbeid.

Spesialisering i radiografi

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen radiografi.

Innpassingsopptak – spesialisering i radiografi

Kandidater med bachelorgrad i radiografi og som i tillegg har fullført Videreutdanning i stråleterapi (60 stp.) etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H), kan søke om innpassingsopptak til spesialiseringen i radiografi.

Opptakskravet er som følger:

• Bachelorgrad eller tilsvarende i radiografi
• Fullført videreutdanning i stråleterapi, etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H)

Karakterer fra Videreutdanning i stråleterapi kan inngå i beregningsgrunnlaget for å oppnå nødvendig faglig minstekrav