Digitale verktøy og tilpasset opplæring i yrkesfag Programplan

Studiet skal gi innsikt og erfaring i hvordan digitale verktøy og teknologi kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever. Den raske teknologiske utviklingen i samfunnet medfører endringer i arbeidslivet, som bør gjenspeiles i skole og yrkesfaglig opplæring. Ny teknologi fordrer endrede pedagogiske og didaktiske rammer, og påvirker undervisning og læringsprosesser. Elevaktive undervisnings- og læringsformer er sentralt i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Digital teknologi er et sentralt verktøy for nye tilnærminger, og lærere skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle og forbedre elevenes læring. Lærere ved de ulike yrkesfaglige utdanningsprogram møter en variert elevgruppe med behov for tilrettelegginger både innenfor det ordinære tilbudet og som del av den spesialpedagogiske tilretteleggingen. God digital kompetanse hos elever på utdanningsprogrammene kan styrke andre grunnleggende ferdigheter og øke måloppnåelse i fag, som ledd i frafallsforebyggende arbeid og øke sannsynligheten for læreplass.

Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer, og i skolen som organisasjon. Læreres digitale kompetanse og evne til digitalt læringsdesign kan gjøre yrkesfagene mer praktiske og stimulere elevenes engasjement og utforskertrang, slik det kommer frem i LK20. God pedagogisk bruk av digitale verktøy og teknologi krever profesjonsfaglig digital kompetanse hos både lærere og elever. Lærere som lykkes med sin pedagogiske IKT-bruk kjennetegnes ved at de har en høy digital kompetanse, har gode klasseledelsesevner, de mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen til et stadig mer digitalisert samfunn og skole.

Studentenes digitale praksis og utprøving av digital teknologi med elever på egen eller annen egnet arbeidsplass, står sentralt i hele studiet. Det er stor variasjon i yrkesfagene og det vil være nødvendig å tilpasse de digitale virkemidlene til fagenes egenart.

Målgruppen for studiet er primært yrkesfaglærere i videregående skoler som underviser i programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram, men også instruktører og faglige ledere i bedrift, avdelingsledere for yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole, fellesfaglærere som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram og fagskolelærere.

Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innenfor fagfordypningene. Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

Se hver enkelt emneplan for mer informasjon om vurdering/eksamen.

Karakterskala og sensorordninger

Alle emner benytter gradert karakterskala med A-E som bestått karakter og F som ikke bestått. I emner der det benyttes to interne sensorer ved avsluttende vurdering/eksamen, brukes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Alle de fire delene av studiet må være bestått for å oppnå graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god

Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig

En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om digitale verktøy og teknologi, og tilrettelegging som fremmer elevenes læringsutbytte og likeverdig opplæring
• har kunnskap om dybdelæring, læringsstrategier og hensiktsmessige arbeidsmåter knyttet til bruk av digitale verktøy og teknologi i tilpasset opplæring
• har kunnskap om profesjonsfaglig digital kompetanse innen eget programområde
• kjenner til nasjonale og internasjonale styringsdokumenter og retningslinjer knyttet til læring og undervisning i digitale omgivelser

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere elevenes individuelle læringsbehov, samt gjennomføre og evaluere tiltak knyttet til anvendelse av digitale verktøy og teknologi i tilpasset opplæring
• kan produsere multimodalt innhold, på en formålstjenlig måte, som kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen
• kan utvikle undervisningsopplegg basert på formålstjenlig undervisningsdesign og digital teknologi
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere utviklingsarbeid i egen undervisning og i profesjonsfellesskapet

Generell kompetanse

Studenten

• kan forankre bruk av digitale verktøy i pedagogisk teori og oppdatert forskning
• kan evaluere og vurdere egen undervisning
• har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens digitale behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• har kunnskap om personvern og etikk i teknologirike læringsmiljøer

Studiet består av to emner, hver på 15 studiepoeng:

Profesjonsfaglig digital kompetanse i yrkesfag (DTK6100): Emnet omhandler den profesjonsfaglige digitale kompetansen til yrkesfaglærere, og i profesjonsfellesskapet. Studenten skal i dette emnet kartlegge og vurdere arbeidsplassens bruk og integrasjon av IKT i tilpasset opplæring. Emnet fokuserer på læreplananalyse, yrkesrelevant opplæring, grunnleggende ferdigheter, samt vurdering for og av læring ved bruk av digitale verktøy og teknologi.

Digital teknologi og undervisningsdesign i tilpasset opplæring (DTK6200): Emnet legger vekt på å anvende digitale verktøy innenfor eget utdanningsprogram og å utvikle læringsoppgaver og undervisningsopplegg for å imøtekomme elevenes ulike behov. Sentralt i dette emnet er tilrettelegging gjennom digitale verktøy som fremmer likeverdig opplæring og inkludering. I emnet skal studenten planlegge, gjennomføre og evaluere et utviklingsarbeid på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

Studiet er et asynkront tilbud, der både introduksjon av fagstoff, samhandling, veiledning, innlevering av arbeidskrav og eksamen er nettbasert. Studiet kan tilrettelegges med enkelte digitale fellessamlinger.

DTK6100 danner grunnlag for DTK6200, og gjennomført og bestått DTK6100 eller tilsvarende er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen på DTK6200.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester.

Studiet er et asynkront nettstudium uten fysiske samlinger. Det kan være en obligatorisk oppstartsamling på nett i oppstarten av semesteret, og det kan legges til rette for frivillige nettbaserte samlinger med diskusjoner og refleksjoner over læringsprosesser og læringsutbytte.

Studiet er prosessorientert og fordrer stor egeninnsats fra den enkelte student. Arbeidsmåtene veksler mellom teoretiske innføringer og utprøving av digitale verktøy i opplæring, og gjennom studiet skal studentene utvikle sine ferdigheter og knytte det faglige innholdet til egne utprøvinger og erfaringer. Et bærende prinsipp for studiet er at studentene selv skal anvende digitale verktøy og teknologi i egen undervisning og tilrettelegging, og utprøving av digitale verktøy vil være sentralt i begge emner. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på arbeidsplassen gjennom erfaringsdeling i profesjonsfellesskapet. Studentene skal derfor prøve ut digital praksis sammen med elevene, gjennomføre et utviklingsarbeid og dele erfaringer i profesjonsfellesskapet. På denne måten vil det skapes kultur og forventninger til utprøving av digitale verktøy i profesjonsfellesskapet.

Det forventes at deltakerne følger den oppsatte progresjonen, deltar i aktuell nettbasert samhandling og gjennomfører arbeidskrav knyttet til studiet. Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i tråd med de krav som stilles til yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører som organiserer yrkesopplæring og eventuelt andre som deltar på studiet.

Arbeidskravene skal bidra til fordypning, refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingsformer

DTK6100 - Individuell semesteroppgave - Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått

DTK6200 - Individuell semesteroppgave - Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget ved LUI 19.12.2022