Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk Programplan

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium som handler om arbeidsplassen som en arena for læring og kompetanseutvikling, og er rettet mot arbeidsfelt som organisert opplæring, veiledning, personalutvikling, kvalitetssikring og arbeidsledelse. Studiet tar utgangspunkt i at læring er en integrert del av arbeidsprosessen og formålet med studiet er å utvikle handlingskompetanse for pedagogiske oppgaver, funksjoner og utfordringer i offentlig og private virksomheter.

Studiet retter seg både mot virksomhetens og den enkelte arbeidstakers behov for kompetanseutvikling. Raske endringer i arbeidslivet medfører behov for endret og/eller økt kompetanse. Endringer medfører også behov for gode systemer for kompetanseutvikling i den enkelte virksomhet. Studiet tar hensyn til dette, og gjennom studiet vil studentene arbeide med konkrete pedagogiske og utviklingsrettede oppgaver på arbeidsplassen. Deltakerne vil få kunnskap og ferdigheter i pedagogiske tenkemåter og metoder som egner seg for arbeidslivet (yrkespedagogikk) og gjennomføring av utviklingsprosjekter. Utviklingsfeltet defineres i samarbeid mellom studenten og arbeidsstedet. Dermed ivaretas både studentens og arbeidsstedets interesser og utviklingsbehov. Studentene vil også kunne lære å lede slike utviklingsprosesser på egen arbeidsplass.

Siktemålet med studiet er å fremme læring i og for arbeid, både i forhold til den dagsaktuelle situasjon og framtidige utfordringer. For å imøtekomme både enkeltpersoner og virksomheter i offentlig og privat sektor er innholdet i studiet fleksibelt, og kan tilpasses de ulike virksomheters behov innenfor rammen av læring i arbeidslivet.

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium for yrkesutøvere som har ansvar for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Målgruppen vil være ledere, instruktører, opplæringsansvarlige, tillitsvalgte og medarbeidere i privat og offentlig sektor, bransjeorganisasjoner, opplæringskontor, faglige institusjoner og ressurssentra som driver opplæring og veiledning for tilsatte og lærlinger i bedrifter.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• fagbrev og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Språkkunnskaper skal dokumenteres med karakteren 2 eller bedre i faget norsk (eller annet nordisk språk) fra videregående skole eller tilsvarende. Kravet til språkkunnskaper kan alternativt dokumenteres med en arbeidsattest med en beskrivelse av hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig (eller annet nordisk språk skriftlig) som en vesentlig del av sitt arbeid.

Studiet kan tilbys som kurs uten studiepoeng.

Masterstudiet i farmasi er et toårig profesjonsstudium (120 studiepoeng) og bygger på bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende. Bestått studium kvalifiserer til mastergrad i farmasi (Master’s Degree in Pharmacy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad og gir grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell. Mastergraden kan også inngå i en søknad om godkjenning som kvalifisert person (QP), som har ansvar for å frigi produksjonspartier i apotek og industriell virksomhet.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og tilfredsstiller kravene i EU-direktiv 2005/36/EF, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etterspørselen etter farmasøytiske masterkandidater er stor og økende, både i private apotek og sykehusapotek, i spesialisthelsetjenesten, i kommunal sektor samt i legemiddelindustrien. Med den store økningen av antall apotek i Norge er det behov for masterkompetanse for å drive alle apotekene vi har i landet. I tillegg er det behov for flere legemiddeleksperter i både spesialisthelsetjenesten og i kommunale helsetjenester. Blant norske oppstartselskaper innen helseområdet representerer legemiddelutviklingsselskaper i dag en betydelig andel av verdiskapningen, der farmasifaglig kompetanse på høyere nivå er etterspurt.

Masterstudiet i farmasi er forskningsbasert og dekker spennet fra utvikling og produksjon av legemidler til klinisk bruk både for enkeltindivider og grupper av pasienter. Studiet vil forberede studenten på rollen som provisorfarmasøyt samtidig som den gir grunnlag for videre studier og forskning.

Masterstudiet ved OsloMet har en profil knyttet til pasientnær oppfølging og til innovasjon. Det pasientnære kan utdypes i mange arenaer der farmasøyter allerede har sitt arbeid, som i møte med pasienter på apotek, ved klinisk farmasi i kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten. Stadig økende fokus på persontilpasset behandling og nye muligheter med blant annet biologiske legemidler, gjør at den enkelte pasient i fremtiden vil få en individtilpasset behandling og oppfølging.

Legemiddelutvikling innebærer nytenkning, og økt fokus på innovasjon i utdanning er et nasjonalt satsingsområde. Trender innen farmasi har skapt betydelig etterspørsel og mange muligheter for universitetsbasert innovasjon innen fagfeltet. Dette gjelder hele verdikjeden fra laboratoriebasert forskning til pasient/pårørende og omfatter både produkt- og tjenesteinnovasjon.

Kandidatene vil kunne bidra til riktig legemiddelbruk som er til det beste for den enkelte pasient og for samfunnet, og kunne bidra til systematisk utviklings- og forbedringsarbeid, kvalitetssikring, brukerinvolvering og pasientsikkerhet.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda 2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i farmasi er i tråd med FNs bærekraftsmål 3 og 4, God helse og livskvalitet og God utdanning. Programmet skal utdanne kandidater som kan bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle og samtidig ivareta hensyn til bærekraft, innovasjon og livslang læring.

Relevans for arbeidsliv

Farmasøyters legemiddelekspertise er etterspurt på mange områder der legemiddelkompetanse og kvalitetsutvikling står sentralt. Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• faglig og administrativt lederansvar for apotek (driftskonsesjonær)
• i sykehusapotek, med ulike oppgaver knyttet til klinisk farmasi samt produksjon og distribusjon av legemidler
• inngå som legemiddelekspert i tverrfaglige team
• innen offentlig helseforvaltning, eksempelvis i Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Giftinformasjonen og Nasjonalt folkehelseinstitutt
• i forskning og utvikling innen akademia og i legemiddelindustrien

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i farmasi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Kandidaten har etter fullført masterstudium i farmasi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om legemidlers effekter og bruk i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
• har inngående kunnskap om sentrale stoffers syntese, isolering, strukturoppklaring, strukturaktivitetsforhold, stabilitet og biotilgjengelighet
• har inngående kunnskap om formulering og fremstilling av ulike legemiddelformer
• har inngående kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll av alle trinn i utvikling og produksjon av legemidler og legemiddelrelaterte tjenester
• har inngående kunnskap i et farmasøytisk relevant fagfelt, vitenskapelige metoder samt sentrale forskningsetiske prinsipper og regelverk
• har kunnskap om ulike lederroller innen farmasøytisk virksomhet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og tilpasse avansert legemiddelterapi og legemiddelhåndtering i samhandling med annet helsepersonell, pårørende og pasient
• kan gjennomføre analyse og kvalitetskontroll av farmasøytiske råvarer og ferdige legemidler, og forholde seg til legemidlers kvalitet på en kritisk måte
• kan drøfte og anvende relevante prinsipper for formulering og produksjon av sentrale legemiddelformer
• kan anvende relevante faglige kunnskaper og farmasøytiske tjenester for å foreslå løsninger på avanserte teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer
• kan analysere og drøfte rasjonell legemiddelbruk i forhold til helseøkonomiske prinsipper i et individ- og samfunnsperspektiv
• kan gjennomføre et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings - og utviklingsprosjekt relatert til farmasi i tråd med vitenskapelig anerkjent forskningsmetodikk og etiske standarder innen fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å bidra til å skape best mulig helse og riktig legemiddelbruk både på individ- og samfunnsnivå
• kan bidra til optimal legemiddelbehandling for den enkelte pasient og pasientgrupper gjennom tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell
• kan aktivt bidra til kvalitetsutvikling og innovasjonsprosesser i faget og til utvikling av farmasøytens rolle i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt
• kan formidle betydningen av vitenskapelig og evidensbasert dokumentasjon
• kan analysere etiske problemstillinger innen farmasøytisk praksis og reflektere over forskningsetiske problemstillinger innen farmasi
• kan drøfte farmasifaglige problemstillinger, analyser, forskningsresultater og konklusjoner med relevante fagpersoner

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium over to år og er delt inn i seks obligatoriske emner og ett valgfritt emne. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår består av emner med sentrale fagområder som bygger videre på og utdyper de grunnleggende fagene fra bachelorutdanningen: samfunnsfarmasi, farmakologi, legemiddelkjemi og galenisk farmasi. Studieåret inkluderer to farmasispesifikke emner og to emner som er felles med andre masterprogrammer, i tillegg til ekstern praksis i primærapotek eller sykehusapotek.

• Emnet Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) gjennomføres sammen med studenter fra masterstudiet i helse og teknologi. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger og en forståelse for bakgrunn og anvendelse av forskningsetikk og vitenskapelige metoder.
• Innovasjon i helse (10 stp) skal gi studentene et begrepsapparat og forståelse for innovasjonsprosesser, der de selv får designe et innovasjonsprosjekt i samarbeid med andre studenter. Emnet har en tverrfaglig tilnærming som er viktig for forståelse av ulike innovasjonsmuligheter innen helsevitenskap, som inkluderer utvikling av nye legemidler og tjenester. Emnet er også åpent for studenter på andre masterprogram.
• I Pasientrettet behandling og helsekompetanse (15 stp) skal studentene tilegne seg inngående kunnskap og forståelse for avansert legemiddelbehandling hos ulike pasientgrupper. Videre vil kommunikasjonsferdigheter og helsekompetanse utdypes. Emnet skal forberede studentene på de utfordringene farmasøyter møter som legemiddeleksperter i samfunnet og som deltakere i utvikling av pasientnære oppgaver og tjenester på sykehus og i kommunale helsetjenester.
• I Farmasøytisk praksis (10 stp) skal studentene være ute i praksis i 2 måneder i primærapotek eller sykehusapotek. Det legges betydelig vekt på utvikling av ansvar og roller som provisorfarmasøyter har i apotek, og videre på kommunikasjon og samhandling med annet helsepersonell og pasienter/brukere.
• I Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) skal studentene få en bredere forståelse for hvordan legemidler utvikles: legemiddelkjemi, legemiddelanalyse og kunnskap om produksjon av viktige legemiddelformer. I emnet inngår også noe praktisk laboratoriearbeid. Studentene videreutvikler kunnskap og ferdigheter innen kvalitetskontroll.

Andre studieår består av masteroppgaven og et valgfritt emne.

• Masteroppgaven (50 stp) er et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt. Tema og problemstilling kan velges fra alle farmasifaglige emner. Oppgaven kan gjennomføres ved OsloMet eller ved samarbeidende institusjoner nasjonalt eller internasjonalt.
• I det valgfrie emnet (10 stp) velger studenten et relevant emne fra andre masterprogram, primært blant tilgjengelige emner i studieporteføljen ved Fakultet for helsevitenskap (se mer informasjon nedenfor). Hvilke valgfrie emner fakultetet tilbyr hvert semester/studieår vil variere. Det kan også være mulig å velge emner fra andre fakulteter ved OsloMet eller ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt. For å ha en jevnest mulig arbeidsbelastning gjennom studieåret, anbefales studenten i utgangspunktet å ta det valgfrie emnet i høstsemesteret. Det er likevel mulig å ta emnet i vårsemesteret, dersom studenten ønsker dette.

Alle emnene i studiet har en avsluttende vurdering. Se «Vurdering og sensur» for mer informasjon om studiets vurderingsordninger.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Valgfritt emne

Følgende emner ved Fakultet for helsevitenskap er forhåndsgodkjente og tilbys som valgfrie emner for studenter ved masterstudiet i farmasi:

• MABIO4110 Molekylær cellebiologi, 10 stp (HØST)
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp (HØST)
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp (HØST)
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp (HØST)
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp (HØST)
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp (HØST)
• SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp (HØST)
• MABIO4410 Genomisk analyse, 10 stp (VÅR)

Merk at det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på det enkelte valgfrie emne. Gjennomføring av valgfrie emner forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Studenten søker plass på sitt valgfrie emne senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-farmasi

Det kan også være mulig å velge andre masteremner ved Fakultet for helsevitenskap, masteremner fra andre fakulteter ved OsloMet eller emner som tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner. I slike tilfeller må studenten selv finne frem til ønsket emne og søke om forhåndsgodkjenning av emnet. Programansvarlig for masterstudiet i farmasi vurderer søknaden. Dersom studenten får godkjent sitt ønskede emne som valgfritt emne i masterprogrammet, må studenten selv kontakte tilbyder og søke om opptak til emnet.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne emnet MAFAR5900 Masteroppgave

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte og studentaktiviserende arbeids- og undervisningsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering).

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organiserte undervisningsaktiviteter. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, presentasjoner, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved selv å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. I enkelte emner er det helt vesentlig at studentene jobber sammen om ulike case og oppgaver slik at de finner felles løsninger.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid

Under ferdighetstrening skal studentene jobbe individuelt eller sammen i grupper på laboratoriet. De skal jobbe med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet. Studentene skal utføre forsøk eller løse praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker i henhold til prosedyrer og kvalitetskontroll. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

Seminarer

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjennomføres på digitale samhandlingsflater.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Prosjekter, oppgaver og veiledning

Gjennom prosjektarbeid, kasuistikker og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving er sentralt i studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet MAFARPRA Farmasøytisk praksis i andre semester. Praksisstudiene omfatter to måneder veiledet praksis i apotek og gjennomføres enten i primærapotek eller sykehusapotek.

Praksistiden skal gi studentene trening i å anvende sine kunnskaper og tilegne seg ferdigheter som bare kan læres gjennom praksis. Studentene skal aktivt bruke sin kompetanse om legemidler på et avansert nivå i et individ- og samfunnsperspektiv. Det legges betydelig vekt på kommunikasjon og samhandling med ulike pasientgrupper og helsepersonell. Studentene skal opparbeide et grunnlag for å mestre yrkesrollen som provisorfarmasøyt, som inkluderer ulike oppgaver og ansvar knyttet til lederroller.

Det vises til emneplan for MAFARPRA for mer detaljert informasjon om forventet læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordning i emnet.

Veiledning og vurdering

Studenten har en veileder på praksisstedet som er provisorfarmasøyt. Fagansvarlige fra OsloMet har også jevnlig kontakt med student og veileder underveis i praksisperioden. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Praksisplasser

Tildeling av praksisplasser skjer i samarbeid med Apotekforeningen. Apotekforeningens praksispool er en nasjonal ordning og brukes av alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Valg av praksisplass skjer via en egen digital plattform, der studentene velger praksisapotek fra en egen oversikt over tilgjengelige apotek. Praksispoolen har tilgjengelige praksisapotek i hele Norge.

Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være krav til vaksinasjon. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som gir utfyllende informasjon om studieoppholdet i praksis. Dette er en håndbok som er felles for alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.