Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk Programplan

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium som handler om arbeidsplassen som en arena for læring og kompetanseutvikling, og er rettet mot arbeidsfelt som organisert opplæring, veiledning, personalutvikling, kvalitetssikring og arbeidsledelse. Studiet tar utgangspunkt i at læring er en integrert del av arbeidsprosessen og formålet med studiet er å utvikle handlingskompetanse for pedagogiske oppgaver, funksjoner og utfordringer i offentlig og private virksomheter.

Studiet retter seg både mot virksomhetens og den enkelte arbeidstakers behov for kompetanseutvikling. Raske endringer i arbeidslivet medfører behov for endret og/eller økt kompetanse. Endringer medfører også behov for gode systemer for kompetanseutvikling i den enkelte virksomhet. Studiet tar hensyn til dette, og gjennom studiet vil studentene arbeide med konkrete pedagogiske og utviklingsrettede oppgaver på arbeidsplassen. Deltakerne vil få kunnskap og ferdigheter i pedagogiske tenkemåter og metoder som egner seg for arbeidslivet (yrkespedagogikk) og gjennomføring av utviklingsprosjekter. Utviklingsfeltet defineres i samarbeid mellom studenten og arbeidsstedet. Dermed ivaretas både studentens og arbeidsstedets interesser og utviklingsbehov. Studentene vil også kunne lære å lede slike utviklingsprosesser på egen arbeidsplass.

Siktemålet med studiet er å fremme læring i og for arbeid, både i forhold til den dagsaktuelle situasjon og framtidige utfordringer. For å imøtekomme både enkeltpersoner og virksomheter i offentlig og privat sektor er innholdet i studiet fleksibelt, og kan tilpasses de ulike virksomheters behov innenfor rammen av læring i arbeidslivet.

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium for yrkesutøvere som har ansvar for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Målgruppen vil være ledere, instruktører, opplæringsansvarlige, tillitsvalgte og medarbeidere i privat og offentlig sektor, bransjeorganisasjoner, opplæringskontor, faglige institusjoner og ressurssentra som driver opplæring og veiledning for tilsatte og lærlinger i bedrifter.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• fagbrev og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Språkkunnskaper skal dokumenteres med karakteren 2 eller bedre i faget norsk (eller annet nordisk språk) fra videregående skole eller tilsvarende. Kravet til språkkunnskaper kan alternativt dokumenteres med en arbeidsattest med en beskrivelse av hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig (eller annet nordisk språk skriftlig) som en vesentlig del av sitt arbeid.

Studiet kan tilbys som kurs uten studiepoeng.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om ledelse og gjennomføring av kompetanseutvikling
• kunnskap kompetanseutvikling og analyse av og kompetansebehov
• innsikt i yrkespedagogiske arbeidsformer, erfaringslæring og livslang læring

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere medarbeideres arbeid og læringsprosess og gi konstruktiv tilbakemelding og veiledning
• planlegge, gjennomføre og vurdere lærings- og utviklingsarbeid på arbeidsplassen
• dokumentere utviklingsarbeid knyttet til kompetanseutvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe
• presentere problemstillinger for læring på arbeidsplassen og anvende teori som grunnlag for vurderinger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• være bevisst hvordan egen forståelse, holdninger og verdier kommer til uttrykk i læring på arbeidsplassen

Studiet gjennomføres vanligvis på deltid, med fellessamlinger og studieoppgaver på eget eller annet egent arbeidssted i mellomperiodene. Studiet er nettstøttet. Veiledning skjer via nett og/eller gjennom direkte kontakt mellom faglærer og student.

Studiet består av følgende tre emner:

• BEPE7100 Grunnleggende metodikk for kommunikasjon og opplæring (15 studiepoeng)
• BEPE7200 Kompetanse, planlegging og utvikling (15 studiepoeng)
• BEPE7301 Lærings- og utviklingsprosjekt om læring i arbeidslivet (30 studiepoeng)

BEPE7100: Grunnleggende yrkespedagogikk og didaktikk for tilrettelegging av læring på arbeidsplassen. I dette inngår å utvikle ferdigheter i formidling.

BEPE7200: Analyse av virksomheter som lærende organisasjoner, kompetanseutvikling, realkompetansevurdering, samt planlegge og gjennomføre opplæring og læringstiltak.

BEPE7301: Innhold og læringsaktiviteter gjennom hele emnet er knyttet til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, evaluering og presentasjon av et praktisk prosjektarbeid. Prosjektet skal omhandle reelle yrkespedagogiske problemstillinger og utviklingsoppgaver på fortrinnsvis egen arbeidsplass.

Emnene bygger på hverandre, men BEPE7100 0g BEPE 72000 kan tas uavhengig av hverandre. Gjennomført BEPE7200 eller tilsvarende er en forutsetning for BEPE7301.

Hele eller deler av studiet kan planlegges og gjennomføres som oppdrag for offentlige eller private bedrifter og virksomheter. Studiet vil da tilrettelegges ut fra oppdragsgiver behov.

Studiet kan inngå i en fri bachelorgrad.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en kritisk-konstruktiv holdning til studieopplegget. I et praktisk-pedagogisk studium er det nær sammenheng mellom hva en arbeider med (innhold) og måten en arbeider på (arbeidsmåter og organiseringsformer). Yrkespedagogisk kunnskap, læringskompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Prinsippet er at «arbeidsmåtene er pensum», og det anvendes varierte arbeidsmåter med stor grad av egenaktivitet, og gjennom dette kan studentene utvikle erfaringsbasert kunnskap. Hensikten er at de skal kunne mestre og vurdere de forskjellige arbeidsmåtene, ferdighetene og teknikkene og kunne ta dem i bruk i egen pedagogiske virksomhet.

Den grunnleggende tilnærmingen er systematisk erfaringslæring, det vil si å:

• gjøre seg bevisst tidligere erfaringer i forbindelse med læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
• gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogiske tenkemåter, situasjoner, oppgaver og metoder

• beskrive handlinger, opplevelser og resultater, og analysere disse ut fra ulike perspektiver for å utvikle

  • kunnskap og innsikt om læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
  • bevissthet om egne normer og holdninger til læring, opplæring og ledelse
  • evne til å tilrettelegge og støtte læring og utvikling hos lærlinger og medarbeidere
• planlegge og prøve ut ny praksis med større bevissthet

Læring som skjer i tilknytning til praktiske øvelser, oppgaver og prosjektarbeid støttes og suppleres av innledninger, veiledning og oppsummeringer fra lærere, og av studier av litteratur og andre læremidler.

Mediefeltet er i stadig utvikling. Nye medier, plattformer, praksiser og kommunikasjonsformer kommer til, gamle endres eller forsvinner. De strukturelle rammebetingelsene for journalistikk, kommunikasjonsarbeid, sakprosa og annen medieproduksjon endres på grunn av teknologiske, økonomiske og kulturelle faktorer.

Masterstudiet i medieutvikling gir nødvendig og kritisk dybdekunnskap, spesifikke ferdigheter og kompetanse for bedre å kunne forstå, analysere og praktisere de ulike yrkene og arbeidsformene i mediefeltet. Med «mediefeltet» menes journalistikk, kommunikasjon, sakprosa og annen medieproduksjon.

Programmet har tre studieretninger: journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa. Studieretningene har felles innretning mot hvordan utvikling forstås:

· Utvikling i mediefeltet på et strukturelt nivå, inkludert politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk (historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt)

· Utvikling av nye sjangre, formater, arbeidsområder og arbeidsmetoder i mediefeltets profesjoner og praksiser (historisk og i nåtid/framtid).

· Utvikling i pedagogisk forstand: studentene utvikler egne medieproduksjoner og faglige prosjekter der det er selve utviklingsprosessen som gir læring (prosessorientert læring/prosjektbasert pedagogikk)

Programmet legger vekt på teoretisk kunnskap, kritisk analyse, praktisk produksjon og samarbeid med arbeidslivet. Studentene har mulighet til å utvikle praktiske og/eller analytiske prosjekter, både i enkeltemner og i forbindelse med masteroppgaven, som utgjør størstedelen av spesialiseringen i studieretningen. Samtidig gir programmet innsikt i vitenskapelige metoder og forskningsetikk.

Masterstudiet er tverrfaglig, og bygger på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studentene oppnår graden Master i medieutvikling, på engelsk Master of Media Development. Det vil fremkomme av vitnemålet hvilken studieretning kandidaten har valgt.

Spesifikt om studieretning journalistikk

Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en utvikling og akademisering som kommer til uttrykk i mediebransjen, i forskning og i nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Studieretningen journalistikk er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen og til journalistikkforskningen gjennom vekt på nytenkning, utvikling og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap.

Studieretningen gir studentene tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på utvikling, digitalisering, globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning medier og kommunikasjon

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og representerer viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. Medie- og kommunikasjonsfeltet er kjennetegnet av betydelig teknologisk utvikling og endring. Studieretningen er både praksisnær og forskningsrettet, og representerer et viktig bidrag til bransjen gjennom vekt på nytenkning og kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap tog til forskningen innen medier- og kommunikasjonsfaget.

Studieretningen omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til fagområde medier og kommunikasjon. Studiet gir mulighet til fordypning i kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Det legges gjennom studieløpet vekt på kreativitet, innovasjon og utvikling.

Studieretningen gir tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på mediedesign, medieproduksjon og prosjektutvikling, kommunikasjonsprosesser, mediebruk og brukermedvirkning, digitalisering og medier og kommunikasjonsfeltets betydning i samfunnet.

Spesifikt om studieretning sakprosa

Kvalitetssikret sakprosa er en grunnpilar i den demokratiske offentligheten. Den inneholder en mengde sjangrer og publikasjonskanaler, fra journalistikk til forskningsmonografien, fra essayet til hjemmesiden. Studieretningen skal gi studentene kunnskaper om sakprosafeltet og dets utvikling i norsk og internasjonal sammenheng. Studenten utvikler kunnskaper og ferdigheter innen faglig skriving, samt om de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver. Metodene skal kunne anvendes aktivt både i eget sakprosaarbeid og i forskning om sakprosa.

I løpet av studiet skal studentene ha tilegnet seg brede kunnskaper om sakprosafeltet både i Norge og internasjonalt, herunder sjangerlære, som er svært sentralt både teoretisk og som ferdighet. De skal videre ha solide ferdigheter i kildekritikk og relevante kvalitative og kvantitative metoder, og de skal kunne utarbeide lengre tekster innenfor de emnene studiet gir. Etter endt studium skal studentene ha bred kompetanse om sakprosa og i utvikling av sakprosa.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Arbeidslivet i mediefeltet er preget av lite stabilitet, løse grenser mellom ulike profesjoner, stor grad av tverrfaglighet og et stadig behov for ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse i takt med den teknologiske og økonomiske utviklingen av feltet. Behovet for utdanning på masternivå er derfor økende, og inngående kunnskaper og ferdigheter i og om utvikling er sentrale.

Utviklingen i mediefeltet skaper også behov for utforming av ny politikk og for ny kompetanse i offentlig forvaltning knyttet til medieregulering, medieopplysning, medieanalyse, mediebruk og andre relevante områder. Masterstudiet i medieutvikling vil utdanne studenter som er godt egnet for arbeid i offentlig forvaltning knyttet til slike områder.

De store endringene av og i mediefeltet kombinert med medienes betydning for offentligheten og dermed for utviklingen av demokratiet og samfunnet, skaper et økt behov for forskning på endringer i mediefeltets samfunnsmessige betydning. Masterstudiet i medieutvikling er også relevant for videre studier på ph.d.-nivå i medievitenskap og andre, relevante fagområder

Studieretning journalistikk

Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning medier og kommunikasjon

Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.

Studieretning sakprosa

Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.

Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.

Studieretning sakprosa

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk, medier og kommunikasjon eller andre formidlings- og kommunikasjonsfag på minimum 80 studiepoeng,

eller

bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.

• Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.
• Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400 000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll.

Felles for studieretningene

For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.