EPN-V2

YFHD3900 Helhetlig yrkesfaglærerkompetanse – bacheloroppgave Emneplan

Engelsk emnenavn
Bachelor’s assignment - Comprehensive vocational teacher competence
Studieprogram
Bachelorstudium i yrkesfaglærerutdanning
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omhandler forskningsbasert utvikling i fag- og yrkesopplæring sett i et individ-, bransje- og samfunnsperspektiv, som viser helhetlig yrkesfaglærerkompetanse. Tema som blir berørt er ulike pedagogiske retninger, kritisk tenkning, elevmedvirkning, vurdering for og av læring, profesjonsetikk, samarbeidsrelasjoner innenfor skole- og arbeidsliv

Forkunnskapskrav

For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må studentene ha bestått alle tidligere emner og alle tidligere praksisperioder i yrkesfaglærerutdanningen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om eget yrkes utvikling, kompetansebehov og samfunnsfunksjon
  • har kunnskap om yrkene som inngår i utdanningsprogrammet
  • har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for yrkesfag og yrkesfaglærerprofesjonen
  • har kunnskap om undervisning, læring, motivasjon og elevers læringsbehov

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere forskningsbaserte undersøkelser og systematisk utviklingsarbeid
  • kan analysere læreplanverket og tolke innholdet i forhold til opplæring i ulike yrker
  • kan planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere undervisning og læring
  • kan presentere eget arbeid visuelt, skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere sammenhengen mellom arbeid, læringsmål, problemstilling og egen læring
  • kan analysere og forklare avanserte arbeidsprosesser og funksjoner i eget yrkesfag og sammenligne eget yrke med andre yrker i utdanningsprogrammet
  • kan reflektere over forhold knyttet til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i fag- og yrkesopplæringen
  • kan etablere og lede nettverksrelasjoner i skole og arbeidsliv
  • kan tilrettelegge for, lede og vurdere yrkesrelevant opplæring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav

Innhold

Ikke relevant.

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten må ha bestått VETEK6000.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

  • SYKK/SYKP1010 Sykepleiens grunnlag 1, 15 stp.
  • SYKK/SYKP1110 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 15 stp.
  • SYKK/SYKPPRA10 Sykepleiens grunnlag 2, 15 stp.

eller tilsvarende.*

* For kull 2023 ved OsloMet er tilsvarende:

  • Godkjent arbeidskrav fra SYKK/SYKP1300 Farmakologi og legemiddelhåndtering, 5 stp.

Bestått emne:

  • SYKK/SYKP1000 Sykepleiens teoretiske grunnlag/Sykepleiens grunnlag 1, 13 stp.
  • SYKK/SYKP1100 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 12 stp.
  • SYKK/SYKP1200 Mikrobiologi og smittevern, 5 stp.
  • SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie/Sykepleiens grunnlag 2, 15 stp.

Vurdering og eksamen

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • kan gjøre rede for pasienters subjektive opplevelser av sykdom og lidelse samt betydningen av håp ved alvorlig sykdom
  • kan gjøre rede for sykepleie ved medisinsk eller kirurgisk behandling
  • kan gjøre rede for fenomenet smerte, smertebehandling og smertelindring

Ferdigheter

Studenten

  • kan systematisk kartlegge og vurdere pasientens ressurser og problemer, formulere mål, iverksette tiltak og evaluere (sykepleieprosessen)
  • kan forklare og utføre personsentrert sykepleie knyttet til aktuell pasientsituasjon
  • kan anvende aktuelle kliniske kartleggings- og kommunikasjonsverktøy og kunne begrunne tiltak i utøvelse av sykepleie
  • kan dokumentere i kliniske dokumentasjonssystemer ved bruk av standardisert terminologi
  • kan vurdere og utføre relevante sykepleiefaglige prosedyrer
  • kan anvende relevant medisinsk teknologi i praktisk utøvelse av sykepleie
  • kan gjenkjenne stress- og krisereaksjoner og tilpasse kommunikasjon utfra dette
  • kan kommunisere med pasienter og pårørende tilpasset utviklingsnivå/kognitiv funksjon og sykdomssituasjon
  • kan iverksette tiltak ved sub-akutte og akutte hendelser samt utøve hjerte-lungeredning med hjertestarter (HHLR)
  • kan identifisere og reflektere over etisk ladede og utfordrende situasjoner i klinisk praksis

Generell kompetanse

Studenten

  • kan integrere kunnskap fra sykdomslære og farmakologi i utøvelse av sykepleie
  • kan reflektere over forsvarlig legemiddelhåndtering på individ og systemnivå
  • kan vise ansvarlighet, engasjement, selvstendighet og følge yrkesetiske retningslinjer
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, egenprogresjon og samarbeide med andre profesjoner
  • kan reflektere over hvordan kultur og kulturforståelse kan ha betydning i utøvelse av sykepleie

Hjelpemidler ved eksamen

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (8 uker) i spesialisthelsetjenesten, foregår i hovedsak på sykehus (medisin/kirurgi) veiledet av praksisveileder og kontaktlærer. Annen praksisforberedende undervisning og aktiviteter (2 uker) kan være simulering og ferdighetstrening, bruk av digitale læringsressurser, forelesninger, casestudier og seminarer.

Vurderingsuttrykk

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet er:

  • Kurs i blodprøvetaking.
  • Skriftlig oppgave, individuelt, omfang 1500 ord (+/- 10 %).

Sensorordning

Vurdering i praksis.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 % tilstedeværelse for bestått praksis. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.