VUIMO6000 Ultralydveiledende injeksjonsterapi for manuellterapeuter Emneplan

Videreutdanning i ultralydveiledende injeksjonsterapi er utformet for å gi manuellterapeuter en større forståelse for, og ferdigheter innen bruk av ultralyd som veiledningsverktøy i injeksjonsterapi. Studentene vil få innføring i de grunnleggende prinsippene for ultralydveiledning og hvordan dette kan forbedre presisjonen og sikkerheten ved ulike injeksjonsteknikker. Fokus vil være på terapeutiske aspekter, noe som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å utføre prosedyrer trygt og effektivt. Emnet vil omfatte vanlige bruksområder for ultralydveiledede injeksjoner, inkludert behandling av muskel- og skjelettlidelser, smertelindring, samt injeksjoner i ledd og bløtvev. Fordelene med å benytt ultralyd for økt presisjon og forbedrede behandlingsresultater vil bli fremhevet. Studentene vil også lære om prinsippene for ultralydbildedannelse og tolkning av bilder, samt teknikker for å unngå vanlige artefakter.

Relevans for arbeidsliv

Videreutdanningen vil gi et større faglig grunnlag for integrering av kunnskap om injeksjonsteknikker i egen praksis, og i samsvar med gjeldende retningslinjer.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• drøfte de teoretiske og praktiske prinsippene for bruk av ultralydveiledet injeksjonsterapi i klinisk praksis
• tolke ultralydbilder for å vurdere effekten av ulike injeksjonsteknikker og optimalisere pasientbehandlingen
• vurdere indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av ultralydveiledede injeksjoner, samt diskutere etiske aspekter knyttet til bruken
• kritisk vurdere forskningslitteraturen om ultralydveiledet injeksjonsterapi for å informere evidensbasert praksis
• gjøre rede for tekniske utfordringer ved ultralydveiledning og hvordan disse kan overkommes i praktisk bruk
• drøfte patologiske tilstander som egner seg for ultralydveiledet injeksjonsbehandling
• analysere hvilke anatomiske strukturer som er best egnet for diagnostiske injeksjoner.
• beskrive og tolke funksjonell anatomi og de viktigste anatomiske strukturene for ultralydveiledet injeksjonsbehandling på over- og underekstremiteter
• vurdere virkninger og bivirkninger av de vanligste legemidlene som brukes i injeksjonsbehandling og forklare nødprosedyrer.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere anatomiske strukturer på ultralydbilder, identifisere korrekte injeksjonssteder og minimere risiko ved ultralydveiledete injeksjoner
• anvende relevant lovgivning og etikk med hensyn til injeksjonsbehandling
• anvende korrekte hygieneteknikker og aseptiske metoder
• anvende prosedyrer for pasientforberedelse før injeksjonsbehandling
• gjennomføre dokumentasjon av injeksjonsprosedyrer i henhold til gjeldende standarder
• utføre nødprosedyrer og gi adekvat førstehjelp ved komplikasjoner under injeksjonsbehandling.

Generell kompetanse

Studenten kan

• implementere klinisk undersøkelse som sikrer et godt grunnlag for å påvise tilstander som egner seg for ultralydsveiledet injeksjonsbehandling, inkludert diagnostisk utredning og smertebehandling
• drøfte og anvende etiske og lovmessige aspekter ved injeksjonsbehandling
• kritisk vurdere og analysere ultralydbilder for å kunne utføre presis injeksjonsveiledning
• integrere evidensbasert kunnskap i beslutningsprosesser og klinisk praksis for å sikre høy kvalitet i pasientbehandling
• tolke og anvende forskningsbasert kunnskap for videreutvikling og forbedring av praksis innen ultralydveiledet injeksjonsterapi

Samlingene gjennomføres fysisk på universitetet, hvor studentene kan delta i praktisk rettet undervisning og ferdighetstrening, med fokus på utvikling av tekniske ferdigheter og klinisk forståelse.

Mellom samlingene forventes det at studentene arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom nettbaserte diskusjoner. Studentene skal også benytte digitale læringsressurser som forberedelse til de praktiske øvelsene. Studiet inkluderer forelesningsdager, selvstudie, praktisk læring og øvelser.

Selvstudier

Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattformer. Dette kan inkludere oppgaveløsning, lesing av pensumlitteratur, bruk av e-læringsressurser, og deltakelse i diskusjonsforum. Selvstudium fremmer selvstendig aktivitet og refleksjon.

Forelesninger

Forelesninger brukes til å belyse hovedelementer, begreper og prinsipper, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksis, og formidle sentrale problemstillinger.

Digitale læringsressurser

Studentene ser videoopptak av prosedyrer og bruker digitale verktøy for å øve på anatomisk plassering og teknikk.

Praktisk læring og øvelser

I emnet inngår arbeid med kliniske casestudier og praktiske øvelser, hvor studentene gjennomfører ultralydveiledede injeksjoner med saltvann på hverandre, (ekstremitetsledd), under veiledning. I kliniske casestudier inngår analyser av relevante pasientscenarier for å trene på klinisk beslutningstaking og anvendelse av injeksjonsteknikker i realistiske situasjoner.

Etter de praktiske øvelsene skal studentene reflektere over egne ferdigheter og motta personlig veiledning og tilbakemelding fra instruktører.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 % deltagelse på samlinger og presentasjoner
• minimum 10 godkjente saltvanninjeksjoner

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse på samlinger og presentasjoner oppfylles. Dersom studenten ikke oppfyller tilstedeværelseskravet, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må være godkjent før ny og utsatt eksamen. Dersom annen gangs vurdering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter.

Den samme vurderingsformen benyttes ved ny og utsatt eksamen.

Bestått første studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive aktuelle brukergrupper, problemstillinger og ergoterapeutiske metoder ved praksisstedet
• kan beskrive ergoterapiens plassering innenfor praksisstedets rammer og organisering på ulike nivåer
• kan beskrive aktuelle samarbeidspartneres oppgaver
• kan gjøre rede for hvordan aktivitetsanalyse brukes gjennomgående i en ergoterapeutisk arbeidsprosess

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke kartleggingsmetoder knyttet til aktivitet, ferdighets- og funksjonsvurderinger som er aktuelle på praksisstedet
• kan anvende og formidle systematisk aktivitetsanalyse gjennom en ergoterapeutisk arbeidsprosess
• kan med veiledning igangsette relevant intervensjon på bakgrunn av blant annet gjennomført systematisk aktivitetsanalyse
• kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse og begrunne dette gjennom klinisk resonnering
• kan vurdere og justere egen terapeutisk kompetanse i møte med brukere, eller henvise videre ved behov
• kan anvende brukeres og pårørendes erfaringskompetanse i tråd med kunnskapsbasert praksis
• kan systematisk søke etter og formidle vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelse ved praksisstedet
• kan anvende relevant teori og forskning, og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

Generell kompetanse

Studenten

• viser gode kommunikasjonsferdigheter og kan tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og andre samarbeidspartnere
• kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse skriftlig og muntlig i de former og prosedyrer som er relevant for praksisstedet
• kan identifisere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger og dilemmaer
• kan ta ansvar, vise initiativ og samarbeidskompetanse i praksis
• kan planlegge og samarbeide tverrfaglig innenfor praksisstedets rammer
• kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kan følge praksisstedets prosedyrer

Syklus 1

Etter fullførte praksisstudier i syklus 1 (1.-3. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• lærerens oppgaver og roller i skolen, klasseledelse, og relasjonsarbeid
• tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• elevenes læringsprosesser generelt og tilpasset det enkelte fag
• gjeldende lov- og planverk, og skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer for trinn 1-13
• samhandle med elever, foresatte, kollegaer og andre interne og eksterne aktører
• reflektere over og vurdere bruk av ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• gjennomføre undervisning som fremmer elevenes digitale kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter
• bruke forskningsbasert kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset / universell undervisning
• gjensidig kombinere forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

• kunnskaper til å gjennomføre faglige oppgaver for alle elever og tilrettelegge for læringsaktiviteter på ulike arenaer
• endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• utviklet profesjonsetisk kompetanse

Syklus 2

Etter fullført praksis i syklus 2 (4.-5. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende læringsmiljø
• inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse undervisning til alle elevers forutsetninger og behov
• kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

Ferdigheter

Studenten kan

• ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der undervisningen tilpasses elevenes behov
• planlegge, gjennomføre og vurdere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til praksis
• argumentere for og gjennomføre tverrfaglige undervisningsopplegg
• analysere sammenhengen mellom forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

• evne til aktivt å gjennomføre endrings- og utviklingsprosesser
• evne til å ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i undervisningen
• evne til å kunne vurdere egen praksis med støtte i forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv
• kunnskaper om internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens virksomhet og kan trekke inn aktuelle samarbeidspartnere ved og utenfor skolen