VERB2100 Individ og samfunn Emneplan

Emnet gir en innføring i fagene sosiologi, sosialantropologi, sosialpsykologi, stats- og kommunalkunnskap samt organisasjonsteori. Den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn vil stå sentralt, samt betydningen dette har for yrkesrollen. Emnet går over 7 uker.

Spesialpedagogikk 2 bygger videre på Spesialpedagogikk 1 (eller tilsvarende spesialpedagogiske fag) og fordyper seg innenfor det psykososiale vanskeområdet og rådgivning. Studiet er delt i to emner som fokuserer på henholdsvis psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv, og rådgivning og samarbeid. Felles for begge emnene er fokuset på miljøets påvirkning på individet, og hvordan fagpersoner kan forstå og møte ulike atferdsuttrykk.

Spesialpedagogikk 2 er et erfaringsbasert studium på masternivå som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra et mangfoldig arbeidsfelt. Utvikling av et kritisk og analytisk blikk på teori og praksis blir vektlagt. Studiets formål er å styrke deltakernes kompetanse og profesjonalitet i utvikling og forbedring av spesialpedagogisk praksis. Målet er at barn og unge med særskilte behov og spesialundervisning får opplæring av høy kvalitet og opplever et inkluderende læringsmiljø. Studentene skal bruke sin kompetanse til å drive endringsarbeid på individ- og systemnivå på egen arbeidsplass og må derfor forholde seg til organisasjonens praksiser, strukturer og samlede læringsmiljø.

Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium spesialpedagogikk 2. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive helse -og velferdstjenesteutøvernes posisjon i et demokrati
• kan beskrive forskjellene mellom offentlig og privat sektor
• kan gjøre rede for forvaltningens oppbygning, lokalt og nasjonalt
• kan beskrive samspillet/relasjonen individ - system fra et systemteoretisk perspektiv
• kan gjøre rede for ulike forståelser av sosial ulikhet
• kan beskrive hvordan sosial ulikhet påvirker levekår og livskvalitet
• kan gjøre rede for hvordan stigmatisering kan påvirke menneskers liv og sosiale relasjoner
• kan beskrive hvordan mangfold og kultur påvirker sosiale relasjoner
• kan gjøre rede for sosial identitet og gruppeprosesser
• kan beskrive hvordan mangfold og kultur påvirker sosiale relasjoner, herunder situasjonen til den samiske urbefolkningen
• kan forklare hvordan offentlig forvaltning fungerer

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende grunnbegreper og hovedperspektiv i sosiologi, sosialantropologi, sosialpsykologi, organisasjonsteori og statsvitenskap for å forstå konteksten tjenestemottaker og tjenesteyter opererer innenfor
• kan reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten og hvordan ulik kultur påvirker utøvelsen av tjenesten

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere hvordan organisasjoner fungerer
• kan diskutere politiske- og administrative beslutningsprosesser, de vanligste modellene for organisering og styring av velferdstjenester og rollen vernepleieren har som helse- og sosialpolitisk aktør
• kan reflektere over hvordan sosiale forhold kan påvirke menneskers muligheter og selvforståelse, og kan ta hensyn til dette i sin yrkesutøvelse
• kan reflektere over hvordan samfunnsmessige barrierer kan virke funksjonshemmende, og kan ta hensyn til dette i sin yrkesutøvelse

Arbeids- og undervisningsformer omfatter selvstudium, forelesninger, gruppediskusjoner og erfaringsutveksling.

Ingen

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten:

• har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, og om etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
• har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan identifiseres, forebygges og avhjelpes
• har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i sektoren

Ferdigheter:

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak basert på relevante kartleggingsmetoder, for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker
• kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ- og systemnivå
• kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og vurdere kvalitet, samt praktisk relevans

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• kan planlegge og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid over tid for å inkludere barn og unge med særskilte behov
• kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i egen organisasjon, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert karakterskala A-F

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving