UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie Emneplan

Gradert skala A-F. Karakteruttrykket vil framkomme på grunnlag av testene avlagt i emnet totalt (60 %) og resultatet på skoleeksamen (40 %). Studenten har klagerett på samlet eksamenskarakter for hele mappen.

Alle besvarelser vurderes av én sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10% av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kunnskap om dagens politiske, økonomiske og sosiale forhold i hver av de tre regionene;
• har grunnleggende kunnskap om globalhistorie med vekt på økonomisk utvikling i de tre regionene og Europa;
• har kunnskaper om dagens situasjon og levemåter og tidligere perioder i historien til ett land i Afrika og ett i Asia.

Ferdigheter

Studenten har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i hvordan hun/han kan orientere seg om et utviklingsfaglig tema i et land i en av de tre fokuserte regionene ved å:

• kombinere kunnskap om saken på alle nivåer fra det lokale til det globale;
• undersøke relevante historiske forhold.

Generell kompetanse

Studenten

• har etablert en basis av globale, regionale og landbaserte kunnskaper som danner en del av grunnlaget for å gjennomføre det gruppebaserte feltarbeidet i emne UTVB1400 (Feltarbeid i Utviklingsstudier).
• har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om sammensatte årsaker til forskjeller på økonomisk utvikling og velstand i ulike regioner og land.

Undervisningen består av forelesninger, filmseminarer og landgruppeseminarer. I tilknytning til filmseminarene vil det arrangeres debatter med studentene. Ved landgruppeseminarene vil studentene blant annet utarbeide skriftlige landbeskrivelser som vil inngå som del i prosjektbeskrivelsen for feltarbeidet.

Skriftlige arbeider

Studentene skal i sine feltarbeidsgrupper (normalt grupper på fire-fem studenter) utarbeide prosjektbeskrivelse som er grunnlag for feltarbeidet i siste emne i vårsemesteret. Denne skal ha et omfang på 2000 ord +/- 10 % pluss litteraturliste.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Dokumentert gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til å levere inn på nytt én gang. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

For å kunne avlegge eksamen, kreves deltakelse i følgende obligatoriske faglige aktiviteter:

• Deltakelse i filmseminarer. Diskusjon mellom studentene etter filmvisning utdyper læringen, og er årsaken til at disse er obligatoriske.
• Deltakelse i landgruppebaserte seminarer. Dette legger grunnlaget for feltarbeidet, og deltagelse er derfor obligatorisk.

Udokumentert fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.

Studenter med dokumentert gyldig fravær fra obligatorisk undervisning som overstiger 20 %, men ikke over 50 %, må levere et skriftlig arbeid som kompenserer for fraværet. Omfanget av dette arbeidet skal være på 2000 ord +/- 10 %. Frist for innlevering og tema for dette arbeidet bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Fravær (dokumentert og/eller udokumentert) som overskrider 50 % kan ikke kompenseres, og det gis i slike tilfeller derfor ikke mulighet for å avlegge eksamen.

Det avholdes individuell muntlig eksamen med varighet på ca. 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

There are increasing numbers of conflicts, related to nature, climate change and the environment. There are conflicts over the general understanding of environmental ills and conflicts over what environmental problem to prioritize, when and where. After the apparent recognition of the need to "solve the crisis" and embark upon the necessary "green transitions" of our societies, new conflicts emerge between different stakeholders. Journalism has a key role mediating green conflicts.

In this course we introduce the fundamental environmental problems of our time through the prism of conflict. On a descriptive level, we ask: What are the major green conflicts, and what role does journalism play? We also explore the normative question of how journalists themselves may handle conflicts - in their approach to environmental problems becoming existential, for both societies, human beings, and all living things.

This course will be taught in English.

None

Upon completion of the course, the student is expected to achieve the following learning outcomes defined in knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

Studenten has knowledge of

• Key green conflicts related to various environmental problems (climate change, biodiversity loss, land-use, etc) in different contexts.
• Green conflicts related to green transitions, for example in the extraction of minerals to power the shift to reneweable energy.
• Different normative positions in environmental communication and journalism

Skills

The student can

• Identify and develop ways of handling green conflicts in journalism
• Identify different societal interests behind green conflicts
• Identify and develop creative ways of engaging audiences in journalism related to green conflicts

General competence

The student

• Understands how society and nature intersect and produce a panoply of green conflicts
• can reflect, reason and justify ways in which journalists could cover green conflicts
• Is aware of risks and benefits of focusing on conflict in environmental communication.